Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hjernen krymper mens du sover

Du mister de fleste av minnene dine når du sover. Hjernens forbindelser skrumper nemlig med nesten 20 prosent i løpet av natten. Men cellenes slankekur er til din egen fordel.

Dag Sundberg/Getty Images & Claus Lunau

Søvn er viktigere enn mat. Du kan overleve to måneder uten å spise, men ingen har noensinne klart seg mer enn tolv dager uten å sove.

Søvnmangel ødelegger hukommelsen, reduserer reaksjons- evnen og svekker dømmekraften.

Uten søvn blir de indre organene presset til det ytterste, immunforsvaret senker guarden, og hjernen blir til slutt ute av stand til å skille mellom fantasi og virkelighet.

Forskere har i årtusener grublet over hvorfor søvn er så viktig for kroppen, og de graver hele tiden dypere for å finne svaret.

De har stukket mikroskoper gjennom kraniet på mus og brukt årevis på å finstudere tynne skiver av musehjerner. Svaret er blant annet at vi sover fordi hjernen får skal kunne skrumpe.

Hjernen skyller ut

Vi stenger hele omverdenen ute når vi sover. Forskerne kan følge endringen i bevisst- heten ved hjelp av elektroder som tar opp hjernens bølgende elektriske aktivitet.

I det øyeblikket vi faller i søvn, begynner hjernen å oppføre seg fullstendig annerledes. Nerve- cellene legger om signalene, og hjernebølgene skifter utseende.

I løpet av natten fører hjernen oss gjennom faser av lett søvn, dyp søvn og såkalt REM-søvn med hvert sitt karakteristiske bølgemønster.

© Burger/Getty Images

Søvnmønster avslører IQ

Hjernen er i full aktivitet når vi sover. Nerve- cellene kommuniserer med hverandre, og forskerne kan følge med på den bølgende aktiviteten ved å plassere elektroder på hodet til den som sover.

Tyske forskere har utført en omfattende studie og oppdaget at et bestemt mønster i hjernebølgene, såkalte søvnspindler, kan avsløre personens intelligens. Folk som har mange søvnspindler, klarer seg bedre i IQ-tester.

Ifølge forskerne skyldes dette at søvnspindlene avspeiler mengden såkalt hvit substans i hjernen, og intelligente mennesker har mer av den hvite substansen. Studien viser også en forskjell på menn og kvinner.

Sammenhengen mellom IQ og søvnspindler var sterkest hos kvinner, men kunne også observeres hos menn, når de tok en lur midt på dagen. Søvn påvirker altså hjernen på ulike måter hos de to kjønnene.

Den slumrende hjernen får også resten av kroppen til å gli inn i en tilstand preget av total ro. Signalene til musklene stenges av, og du slapper helt av.

Samtidig slår hjertet over 25 prosent saktere enn normalt, kropps- temperaturen faller til under 36 grader, og du puster inn 15 prosent mindre oksygen.

Et forsøk utført ved University of Rochester Medical Center i USA avslørte i 2013 en viktig forbindelse mellom søvn og den såkalte cerebrospinalvæsken.

Cerebrospinalvæske omslutter hjernen og fyller ut alle hulrommene i den. Hver dag produserer plexus choroideus-området i hjernen omkring 700 milliliter av denne væsken, samtidig med at den samme meng- den forlater hjernen gjennom blodkarene.

Den livsviktige væsken beskytter hjernen mot rystelser og hjelper til med å fjerne avfallsstoffer fra hjernecellene. Men før forsøket i 2013 var det et mysterium hvordan cerebrospinalvæsken trengte inn og renset det dype hjernevevet.

Vannrør fjerner hjernens avfall

Når mørket faller på, åpner hjernen slusene, slik at væske strømmer inn i kraniets dypeste avkroker.

Avfall drukner hjernen

Rørene, det såkalte glymfatiske systemet, sørger for at hjernen din ikke drukner i sitt eget avfall.

Claus Lunau

Væske skiftes ut flere ganger daglig

Hjernen ligger i bløt i rundt 200 milliliter av den såkalte cerebrospinalvæsken. Den fargeløse væsken blir skiftet ut flere ganger om dagen for å sikre at avfallsstoffer hele tiden blir fjernet.

Claus Lunau

Hulrom åpner seg under søvnen

Blodkarene i hjernen er tett omsluttet av celler som kalles astrocytter. Når vi sover, åpnes et hulrom mellom astrocytter og blodkar, slik at cerebrospinalvæsken kan trenge inn langs blodkarene.

Claus Lunau

Væske siver ut gjennom vannporer

På astrocyttene sitter det små vannporer som består av det rørformede proteinet AQP4. Porene sørger for at cerebrospinalvæsken kan sive ut i hjernevevet, der blant annet nervecellene befinner seg.

Claus Lunau

Giftstoffer skylles vekk fra nerveceller

I løpet av dagen danner cellene store mengder avfallsstoffer som kan være giftige for hjernen. Den nattlige innstrømningen av cerebrospinalvæsken skal skylle stoffene vekk fra nervecellene.

Claus Lunau

Avfallsstoffer blir fjernet fra hjernen

Cerebrospinalvæsken frakter avfallsstoffene til de blodkarene som fører ut av hjernen. Astrocyttene transporterer væsken og stoffene inn i hulrommet langs blodkaret, slik at de blir fjernet fra hjernen.

Claus Lunau

Under dette forsøket sprøytet forskerne fluorescerende stoff inn i cerebrospinalvæsken hos en mus.

Deretter kunne de følge med på hvordan stoffene beveget seg i et mikroskop som pekte inn gjennom et hull i musas kranium. Mikroskopet viste tydelig hvordan væsken førte stoffene dypt inn i hjernen via små kanaler som passerte langs hjernens blodkar.

Kanalene fikk navnet det glymfatiske systemet, og vi kan ikke leve uten det. Den grundige gjennomskyllingen sørger for at avfallsstoffer som ellers ville forgiftet hjernen, blir fjernet.

Den største overraskelsen kom imidler- tid først da forskerne undersøkte forskjellen på våkne og sovende mus.

Dyr sover på farten

De fortsetter jobben eller stenger ned kroppen. Dyrene håndterer søvn på mange ulike måter.

Resultatene avslørte at det glymfatiske systemet stort sett var inaktivt når musene var våkne, men ble raskt satt i gang når musene falt i søvn.

Forklaringen er antagelig at hormonet noradrenalin, som er med på å holde oss våkne, blokkerer systemet. Når vi sover, faller mengden av noradrenalin i hjernen, og rengjøringen kan gå i gang.

Søvn sikrerdermed at hjernen vår ikke flyter rundt i sitt eget avfall. Men nå viser ny forskning at søvn kanskje har en enda viktigere funksjon.

Synapser svinner inn

I 2017 oppdaget forskere ved University of Wisconsin-Madison i USA at forbindelsene mellom nervecellene i hjernen skrumper inn når vi sover.

Forbindelsene, de såkalte synapsene, er ekstremt viktige for hukom- melsen vår, siden de kan lagre de inntrykkene vi mottar i løpet av dagen. De amerikanske forskerne bestemte seg for å undersøke hva som skjer med synapsene mens vi sover.

For å komme helt tett på synapsene til musene, som typisk er mindre enn en mikrometer på tvers, brukte forskerne en teknikk som kalles serial block-face scanning electron-mikroskopi.

En liten bit av en musehjerne ble først satt inn under mikroskopet, slik at forskerne kunne ta et bilde av overflaten. Deretter skrelte en ekstremt skarp diamantkniv av en skive på bare noen nanometer på tvers, og mikroskopet tok et nytt bilde.

Ved å gjenta prosessen tusenvis av ganger var det mulig å fotografere hvert eneste lag. En datamaskin kunne til slutt sette sammen de enkelte bildene til en tredimensjonal rekonstruksjon av den lille hjernebiten.

Etter flere års arbeid hadde forskerne samlet nok bilder til å kunne analysere re- sultatene av prosjektet.

De målte størrelsen på nesten 7000 synapser fra en rekke mus, som enten hadde vært våkne eller hadde fått lov til å sove før forsøket.

De ble overrasket over å finne en dramatisk forskjell mellom de to gruppene av mus. Synapsene hos de musene som hadde sovet, var skrumpet med 18 prosent i forhold til hos de musene som hadde vært våkne hele dagen.

Proteiner sletter minner

Forskere fra amerikanske Johns Hopkins University dykket enda dypere ned i hjernen. De fulgte de enkelte proteinene i synapsene og avslørte hemmeligheten bak hjernens nattlige slankekur.

Blant de viktigste proteinene er de såkalte AMPA-reseptorene, som sitter på overflaten av den ene nervecellen i synapsen og tar imot signalstoffer fra den andre cellen.

© Claus Lunau

Synapser krymper

Hjernen har hundrevis av billioner av synapser som forbinder de enkelte nervecellene på kryss og tvers. Hver synapse inneholder et virvar av tusenvis av proteiner, men AMPA-reseptorene skiller ut seg fra mengden.

De sikrer at du kan huske de inntrykkene som du har opplevd i løpet av dagen. Når du sover, lukker hjernen forbin- delsene til omverdenen, og synapsene får ro til å omrokere proteinene.

Mange av AMPA-reseptorene blir drevet ut av synapsene, og de inntrykkene som lå gjemt, blir slettet. Heldigvis sletter ikke hjernen minnene på lykke og fromme. Den sørger for at de viktigste minnene slipper unna opprydningsrunden.

  • Antallet AMPA-reseptorer i synapsen er høyt fordi vi bearbeider sanseinntrykk gjennom dagen.

  • Proteinet Homer1a befinner seg inne i nervecellen, men kan bevege seg ut til proteinet mGluR5 i synapsen.

  • Hormonet noradrenalin er til stede når vi er våkne og sørger for at Homer1a ikke når fram og binder til mGluR5.

  • Når vi sover, faller mengden av noradrenalin i hjernen, og i stedet stiger mengden
    av signalstoffet adenosin.

  • Adenosin, kombinert med mangelen på noradrenalin, gjør at Homer1a kan komme fram og aktivere mGluR5.

  • mGluR5 setter i gang en prosess som fjerner AMPA-reseptorene. Dermed skrumper synapsen inn.

Når reseptorene mottar et sig- nal, sørger de for å sende det videre som en elektrisk impuls.

Hvis en synapse blir brukt mye i løpet av dagen, transporterer nervecellen flere AMPA-reseptorer til synapsen, som dermed går i gang med å vokse.

Jo flere resep- torer, jo lettere blir det å bruke synapsen. For eksempel vil et synsinntrykk som har skapt sterke synapser, være lett å huske senere.

For å se hvordan søvn påvirker AMPA- reseptorene, skar forskerne et hull i kraniet på en mus og brukte et mikroskop til å holde øye med alle de ulike proteinene i synapsene.

Og bildene fra mikroskopet viste tydelig at en stor del av AMPA-reseptorene forsvant fra synapsene når musene sov. Søvnen had- de slettet musenes minner.

En mer detaljert studie viste at et protein som kalles Homer1a beveget seg ut i synapsen mens musene sov og fjernet AMPA- reseptorene.

Men resultatene forklarte ikke hva formålet med den omfattende svekkelsen av forbindelsene er. Igjen kunne musene gi svaret.

© Shutterstock

Søvnmangel gir bakterier fri bane

Immunsystemet stenger ned. Bare noen få dager uten søvn gjør deg til et forsvarsløst og hallusinerende vrak.

  • ETTER 24 TIMER

    Du har problemer med å lære nye ting og kan ikke skille gamle minner fra hverandre. Problemet skyldes at hjernecellene dine ikke har fått lov til å rydde opp i dagens inntrykk, og kapasiteten er derfor brukt opp.

  • ETTER 36 TIMER

    Kroppen går i alarmbered- skap. Mangel på søvn presser hjernen, og den sender ut stresshormoner til kroppen. Hormonene får pulsen og blodtrykket til å stige og hemmer fordøyelsessystemet.

  • ETTER 48 TIMER

    Du blir sårbar for angrep fra virus og bakterier. Søvn er viktig for produksjon av visse typer av immunceller, og uten disse cellene kan ikke immunsystemet gjenkjenne og bekjempe fremmedlegemer.

  • ETTER 72 TIMER

    Du kan ikke skille fantasi fra virkelighet. De ulike områdene i hjernen arbeider ikke sammen. Signaler dannet i hjernens synssenter blir ikke blok- kert av fornuftssenteret, og dermed begynner du å hallusinere.

Forskerne satte musene inn i et spesielt bur og utsatte dem for et lett elektrisk støt gjennom gulvet.

Før musene skulle sove, fikk noen av dem en innsprøyting med et stoff som blokkerer Homer1a, og de ble derfor ute av stand til å svekke synapsene i hjernen.

Dagen etter satte forskerne musene inn i det elektriske buret igjen. Musene med synapser som ikke var skrumpet inn, frøs av skrekk i mye høyere grad enn resten av musene.

Det samme skjedde når musene ble flyttet over i et nytt bur som de ikke hadde noen grunn til å forbinde med elektriske støt.

Forskerne hadde avdekket søvnens hemmelighet.

Søvnen gir hjernen ro til å skrumpe, slik at den ikke drukner i en overflod av lagrede inntrykk. Hvis vi ikke rydder opp i minnene, blir vi handlingslammet og ute av stand til å behandle inntrykk.

En nærmere opptelling viste at omkring 80 prosent av synapsene svinner inn i løpet av natten. På tross av den omfattende elimineringen av minner mener forskerne at prosessen er ekstremt viktig for hukommelsen vår.

Søvn bremser demens

Blant et hav av skrumpende forbindelser fant forskerne noen få synapser som forble uforandret. Og det er ikke tilfeldig hvilke forbindelser som får lov til å være i fred.

Søvnen beskytter de største synapsene, og det er nettopp de som inneholder de inn- trykkene og minnene som vi har brukt mest energi på å bearbeide i løpet av dagen.

© Shutterstock

En feil i hjernen gjør mareritt til virkelighet

Du mister kontrollen over kroppen når du sover. Bare hjernens innerste avkroker avgjør om du holder deg i senga eller ikke.

  • © Kevin Cooley/Getty Images

    På tur i mørket

    Opp mot 40 prosent av alle barn har prøvd å gå i søvne minst én gang i livet, og noen fortsetter etter at de er voksne. Søvngjengere har åpne øyne og kan orientere seg, men reagerer ikke på kontakt fra andre mennesker. Søvngjengeri oppstår under den dype søvnen når områder i hjernen forbundet med våkenhet blir aktivert ved en feil.

  • © Alamy/All Over

    Nattens redsler

    Pulsen er høy, pusten er rask, og barnet skriker av frykt. Men du kan ikke vekke ham eller henne. Fenomenet kalt nattskrekk og skyldes at hjernens fryktsenter, den såkalte amygdala, blir aktivert mens barnet befinner seg i dyp søvn.

  • © Shutterstock

    Sex i søvne

    Noen mennesker lider av en sjelden variant av søvngjengeri som kalles søvnsex. Personene utfører for det meste forholdsvis uskyldige seksuelle bevegelser mens de sover. I 2014 ble en svensk mann imidlertid frikjent for voldtekt fordi han angivelig sov mens han gjennomførte forbrytelsen.

  • © Shutterstock

    Virkelighetens Tornerose

    Den sjeldne søvnlidelsen tornerosesøvn, også kalt Kleine- Levin-syndrom, arter seg som anfall av tung søvn som kan vare opp mot 21 timer. Lidelsen rammer særlig tenåringer og skyldes antagelig en feil i hjerneregionen thalamus, som er med på å styre balansen mellom søvn og våkenhet.

  • © Shutterstock

    Eksplosjon i hodet

    Bang, og du våkner plutselig. Personer som lider av fenomenet exploding head syndrome, føler at de hører en enorm eksplosjon eller et pistolskudd like før de våkner. I noen tilfeller ser de også et lysglimt. Legene mener det kanskje skyldes aktivering av de hjerneceller som oppfatter høye lyder.

Den nattlige opprydningen sletter de fleste av minnene våre, men sikrer samtidig at de aller viktigste står enda klarere fram.

Og mange andre studier peker på at det er en god idé å få nok søvn om natten. Ikke bare på kort sikt. Forskere har fulgt eldre mennesker over mange år og oppdaget at de som sover dårlig, har høyere risiko for å utvikle alzheimer.

Årsaken til sammen- hengen er fortsatt ikke helt klar, men særlig to faktorer ser ut til å bidra til sykdommen. Opphopning av avfallsstoffer omkring nervecellene og manglende evne til å styre AMPA-reseptorene i synapsene.

Bare en god natts søvn kan gi hjernen muligheter til å rydde opp i rotet og sikre deg en frisk alderdom med et klart hode.

Les også:

Hjernen

Ekstra fingre krever en helt spesiell hjerne

2 minutter
Hjernen

Forskere: Derfor kan noen klare seg med mindre søvn

2 minutter
hukommelse

Er du nysgjerrig? Sult etter kunnskap styrker hukommelsen

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul