Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Blodprøve - hjernerystelse

Blod avslører hjernerystelser

De fleste hjernerystelsene blir i dag diagnostisert ut fra symptomer. Men siden de kan variere en del, kan være vanskelig å stille en endelig diagnose. Nå har forskere funnet spesielle proteiner i blodet som kanskje kan hjelpe legene på vei.

Shutterstock

Et fall på sykkelen, et uhell med bilen eller et skikkelig kakk fra en skapdør eller en ball.

Hjernerystelser kan oppstå i alle situasjoner der hodet får et kraftig rykk, og derfor møter legene på verdens sykehus årlig millioner av rystet hjerner.

Men selv om lidelsen er vanlig, er ikke diagnosen så enkel.

De fleste hjernerystelsene diagnostiseres nemlig ut fra pasientens sykdomshistorie og symptomer. Symptomene kan imidlertid variere i antall og styrke alt etter personen og skaden, og det kan gjøre det vanskelig å stille en diagnose.

Nå har amerikanske forskere funnet tre proteiner i blodet som kanskje kan fungere som biologiske peilemerker, såkalte biomarkører, og hjelpe med å måle hjernerystelse hos pasienter.

Skadede utøvere viste økte nivåer

Utøvere som driver med kontaktsport som for eksempel amerikansk fotball, rugby og boksing har høy risiko for hjernerystelser, og mange av de årlige tilfellene stammer også fra et voldsomt møte under konkurranser.

Forskerne tok derfor utgangspunkt i sportrelaterte hjernerystelser og undersøkte 264 utøvere som tidligere har hatt hjernerystelse.

Ut fra blodprøver før og etter hjernerystelsen sin kunne forskerne se at de etter skaden hadde økte nivåer av tre spesielle proteiner.

Som kontroll undersøkte forskerne også utøvere som ikke hadde hatt hjernerystelse og som enten drev med kontaktsport eller en idrettsgren som ikke krevde nærkontakt. Hos kontrollgruppen var det ingen økte nivåer å spore.

Hjernerystelse skjer to ganger

Et slag i hodet gjør ofte dobbelt skade fordi det setter hjernen i bevegelse slik at den kolliderer med kraniet to steder.

Første kontaktpunkt

Hjernen ligger i en beskyttende væske. Ved et slag mot hodet kolliderer den først med innsiden av hjerneskallen ved kontaktpunktet.

Claus Lunau

Andre kontaktpunkt

I andre omgang kan slaget sende hjernen bakover slik at den også treffer hjerneskallen i den motsatte enden.

Claus Lunau

Kjemisk kaos lammer hjernen

Hjernerystelse utløser en eksplosjon av ioner som fosser inn og ut av nervecellene og drenerer dem for energi, slik at hjernen ikke fungerer optimalt i flere uker etter hendelsen.

Oliver Larsen/Claus Lunau

Ioner fosser inn og ut av nervecellene

Slaget vrir nervecellene slik at cellemembranene ødelegges. Nerveceller med skader lekker, og store mengder kaliumioner fosser ut av cellen, mens kalsium-ioner strømmer inn fra omgivelsene.

Claus Lunau/Oliver Larsen

Signalstoffer utløser eksplosjon

Samtidig frigir cellen store mengder av signalstoffet glutamat. Og det utløser en eksplosjon av nervesignaler i nabocellene.

Oliver Larsen/Claus Lunau

Opprydning tapper cellene for energi

For å gjenopprette balansen må kalium-ionene pumpes inn i nervecellene igjen. Det krever store mengder energi og tapper cellene for oksygen. Samtidig påvirker det fortsatt høye nivået av kalsium-ioner cellens energiproduksjon. Det utløser en energikrise i hjernen, slik at opprydningen går enda saktere.

Claus Lunau/Oliver Larsen

Betennelse stresser hjernen

Skadene på cellene får immunceller til å frigi giftige cytokiner, som kan stresse cellene så mye at noen av dem dør. Samtidig danner cellene såkalt frie radikaler som kan ødelegge cellene enda mer.

Oliver Larsen/ Claus Lunau

Ytterligere forskning er nødvendig

De tre proteinene som er i søkelyset, er alle kjent for å være involvert når celler i nervesystemet har tatt skade.

Proteinet GFAP skilles ut ved skade på nervesystemets støtteceller, de såkalte gliacellene, Ubiquitin C-terminal Hydrolase-L1 signaliserer skade på nervecellene, mens tau-proteinet er et tegn på at nervecellenes forgreninger, aksonene, er skadet. Alle har i tidligere forskning blitt undersøkt som mulige biomarkører i forbindelse med mer alvorlige hjerneskader.

Men selv om mye tyder på at de tre proteinene er relatert til hjernerystelser, er det fortsatt en vei å gå før de kan brukes som biomarkører i praksis.

Forskerne bak studien understreker at de fortsatt ikke vet hvor raskt de kan teste for proteinene og hvilken kombinasjon av dem som best kan fastslå hjernerystelse.

Dessuten var hoveddelen av utøverne i studien menn, og derfor er det nødvendig å utføre lignende studier med kvinner før at det kan trekkes endelige konklusjoner.

Les også:

Hjernen

Cannabis skal kurere hjernerystelse

12 minutter
hukommelse

Er du nysgjerrig? Sult etter kunnskap styrker hukommelsen

6 minutter
Intelligens

Forskerne begriper ikke vår egen intelligens

29 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul