Fysikk
Også i kategorien fysikk er det tre forskere som kan se fram til en gullmedalje, et diplom og en sum på 9 millioner svenske kroner. Én person får imidlertid halvparten av beløpet, mens de to andre må nøye seg med en fjerdedel hver.
Fysikeren som tar mesteparten, James Peeples, har revolusjonert kosmologien med sitt arbeid gjennom 50 år. Han forvandlet kosmologi fra tankespinn til vitenskap, skriver komiteen i en pressemeding.
Peeples er for eksempel mannen som slo fast at mennesket ikke kjenner til mer en tyvendedel av universet. Resten er mørk materie og mørk energi, som vi fortsatt ikke forstår.
De siste to fysikerne er Michel Mayor og Didier Queloz. De oppdaget i 1995 den første eksoplaneten, altså en planet som går i bane rundt en annen stjerne enn solen. Senere har astronomer kartlagt over 4000 eksoplaneter i universet.
Kjemi
Det er John B. Goodenough, Stanley Whittingham og Akira Yoshino som skal dele prisen i kategorien kjemi, ifølge pressemedingen.
Whittingham har forsket på fossilfrie energiteknologier. Han fant opp et litium-ion-batteri, med en anode av metallisk litium og en katode av titandisulfid. Batteriet hadde gode egenskaper ved to volt, men det var også reaktivt og i verste fall eksplosivt.
På 1980-tallet klarte Goodenough å gjøre batteriet dobbelt så kraftig – og ikke like farlig. Men det var Yoshino som grep stafettpinnen og krysset målstreken i 1985. Han oppdaget at petroleumkoks var mye tryggere og kraftigere enn litium.
Resultatet var et lett batteri som kunne lades opp hundrevis av ganger. Det ble allemannseie i begynnelsen av 1990-tallet.
Det ble forgjengeren til det batteriet som gjør at du kan lese denne nyheten på telefonen din.
