Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Her er nobelprisvinnerne i medisin, fysikk og kjemi

Nobelpriskomiteen avslørte i denne uken prisvinnerne i kategoriene medisin, fysikk og kjemi. Forskerne som mottar prisene i desember, har gjort epokegjørende oppdagelser, blant annet hvordan oksygen påvirker celler. De har forvandlet kosmologi fra spekulasjon til vitenskap – og endret verden med litium-ion-batterier.

Shutterstock

Denne uken ble det avslørt hvem som skal få vitenskapens største utmerkelse, nobelprisen.

Prisvinnerne, som mottar utmerkelsen 10. desember, har for alltid endret måten vi lever på – og måten vi kommer til å leve på.

Medisin eller fysiologi

Tre forskere – William G. Kaelin, Jr., Sir Peter J. Ratcliffe og Gregg L. Semenza – har gjort epokegjørende oppdagelser.

Forskningen gjør at vi nå forstår en lang rekke sykdommer bedre, blant annet kreft og hjertestans. Den har også kastet lys over graviditet og kroppens respons på sår. Det skriver nobelpriskomiteen i en pressemeding.

Leger verden over har blant annet fått mer kunnskap om hvordan kreftceller reagerer under ulike oksygenkonsentrasjoner. De diskuterer nå om det er mulig å «kvele» kreftsvulster, skriver The Guardian.

Fysikk

Også i kategorien fysikk er det tre forskere som kan se fram til en gullmedalje, et diplom og en sum på 9 millioner svenske kroner. Én person får imidlertid halvparten av beløpet, mens de to andre må nøye seg med en fjerdedel hver.

Fysikeren som tar mesteparten, James Peeples, har revolusjonert kosmologien med sitt arbeid gjennom 50 år. Han forvandlet kosmologi fra tankespinn til vitenskap, skriver komiteen i en pressemeding.

Peeples er for eksempel mannen som slo fast at mennesket ikke kjenner til mer en tyvendedel av universet. Resten er mørk materie og mørk energi, som vi fortsatt ikke forstår.

De siste to fysikerne er Michel Mayor og Didier Queloz. De oppdaget i 1995 den første eksoplaneten, altså en planet som går i bane rundt en annen stjerne enn solen. Senere har astronomer kartlagt over 4000 eksoplaneter i universet.

Kjemi

Det er John B. Goodenough, Stanley Whittingham og Akira Yoshino som skal dele prisen i kategorien kjemi, ifølge pressemedingen.

Whittingham har forsket på fossilfrie energiteknologier. Han fant opp et litium-ion-batteri, med en anode av metallisk litium og en katode av titandisulfid. Batteriet hadde gode egenskaper ved to volt, men det var også reaktivt og i verste fall eksplosivt.

På 1980-tallet klarte Goodenough å gjøre batteriet dobbelt så kraftig – og ikke like farlig. Men det var Yoshino som grep stafettpinnen og krysset målstreken i 1985. Han oppdaget at petroleumkoks var mye tryggere og kraftigere enn litium.

Resultatet var et lett batteri som kunne lades opp hundrevis av ganger. Det ble allemannseie i begynnelsen av 1990-tallet.

Det ble forgjengeren til det batteriet som gjør at du kan lese denne nyheten på telefonen din.

Les også:

Sykdommer

Spanskesyken og korona: Her er det de avgjørende forskjellene

13 minutter
Medisinsk teknologi

GODE NYHETER I EN KRISETID: Universell influensavaksine kan være på vei

2 minutter
Insekter

Verdens sterkeste dyr lever av lort

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul