Mirakelkurer blir spredt på nettet av kjendiser, motebloggere og selverklærte ernæringseksperter.
En vitenskapelig sjekk av helsejungelen på nettet viser at de fleste tipsene bør tas med en klype salt.
Men noen av rådene har en kjerne av fornuft.
Vinterbading
Et kuldesjokk aktiverer en økt produksjon av stresshormonene kortisol og noradrenalin, som alarmerer kroppens immunforsvar.
«Iskaldt vann styrker kroppen»: SANT
Vinterbading er i kraftig vekst, og vitenskapen støtter det: Det kalde vannet kan hjelpe kroppen på flere måter.
Iskaldt vann stresser kroppen, men bare i veldig kort tid. Derfor har stresset, i motsetning til en varig stresstilstand, en gunstig effekt på kroppen.
Kortvarig stress tvinger kroppen til å bygge opp motstandsdyktighet. Kuldesjokket stimulerer produksjonen av enzymene superoksiddismutase og katalyse, som motvirker skader på cellemembraner, DNA og proteiner som kommer når kulden stresser cellene.
Dessuten har vinterbadere høyere nivåer av immunceller i blodet, og i en studie var forekomsten av infeksjoner på luftveiene 40 prosent lavere hos vinterbadere sammenlignet med en kontrollgruppe.
Kalde dusjer kan venne kroppen til kulden slik at du unngår å overvelde nervesystemet med iskaldt havvann.
En iskald dukkert kan imidlertid også være risikabel. Kuldesjokket kan overvelde nervesystemet, forstyrre hjerterytmen og ødelegge kroppens evne til å opprettholde en normal temperatur.
En gradvis akklimatisering til kaldere vann reduserer risikoen, og derfor anbefales kalde dusjer før vinterbading.
Koronamat
En studie har vist at et plantebasert kosthold kan dempe covid 19-symptomer.
«Kosthold motvirker covid-19»: DELVIS SANT
Med det rette kostholdet trenger ingen å bekymre seg for covid-19 – det er rådet fra utallige helsebloggere.
Men det finnes ingen vitenskapelige beviser for at kostholdet kan beskytte mot smitte med viruset.
Til gjengjeld tyder en studie på at den kan dempe symptomene.
En forskergruppe fra sju institusjoner i USA fant ut at helsearbeidere i seks europeiske land som spiste et plantebasert kosthold, både med og uten fisk, hadde 73 prosent lavere risiko for å oppleve alvorlige symptomer i forbindelse med covid-19 sammenlignet med de som ikke spiste plantebasert.
Forskere er særlig interessert i matvarer som kål og fermenterte grønnsaker, som sannsynligvis kan dempe for eksempel hoste, inflammasjon og lungeskader.
Dessuten peker data på at frukt, grønnsaker, te og sjokolade er gunstige fordi de inneholder polyfenoler som har antiinflammatoriske virkninger.
Polyfenoler har også vist seg i noen tilfeller å kunne forhindre koronaviruset i å trenge inn i celler og kopiere seg selv.
Urindrikking
En utbredt myte om urin er at det er sterilt. Så snart det forlater urinrøret, blir det forurenset med bakterier.
«Urin forebygger hjertesygdomme»: USANT
Det å drikke sin egen urin er særlig kjent fra historier om folk som strander i ufremkommelig terreng – som for eksempel fjellklatreren Aron Ralston, som var fastklemt i fem dager.
I de siste årene er fenomenet urinterapi, altså å drikke urin i helsens navn, vunnet fram, særlig i grupper på sosiale medier. Den gule væsken skal ifølge de troende kunne gjøre alt fra å forebygge hårtap og hjerte-kar-sykdommer til å helbrede allergier.
Men det finnes ingen vitenskapelige beviser for dette. Det er ikke direkte farlig å drikke urin, men det gjør mer skade enn nytte.
Urin dannes i nyrene, som filtrerer avfallsstoffer fra blodet slik at de kan skilles ut fra kroppen.
Væsken består av 95 prosent vann, mens resten først og fremst er salter, kreatinin, urinsyre og små mengder proteiner og hormoner.
På grunn av saltinnholdet er det litt som å drikke havvann – det virker dehydrerende.
Salt tvinger vann ut av cellene
Urin inneholder omtrent 2 prosent salt, så hvis du drikker urin, stiger andelen av salt (svarte prikker) i kroppen. Vann (hvite prikker) flyter inne fra cellene dine og ut i kroppen for å gjenetablere samme vann-salt-forhold som før. Derfor dehydreres du.
At urin skulle være sterilt, er også en myte.
I praksis er urin forurenset med bakterier så snart den forlater urinrøret.
Faste
Faste kan særlig være gunstig for eldre personer med for eksempel svekket immunforsvar eller høyt kolesterol.
«Faste kan forlenge livet»: SANT
Faste blir i dag fremmet mer enn noen gang, og vitenskapen støtter det faktisk i mange tilfeller.
Studier har vist at faste i større eller mindre grad kan hjelpe mot en rekke lidelser som for eksempel hjerte-karsykdommer, kreft, hjernesykdommer og diabetes.
Under faste bruker ikke kroppen ressurser på å fordøye og omsette mat. I stedet kan den fokusere på opprydning, som blant annet hjelper stoffskiftet og immunforsvaret.
Forsøk på dyr og mennesker har vist at faste oppgraderer immunforsvaret ved å aktivere stamcellenes produksjon av nye immunceller i blodet, som skifter ut gamle og utkjørte immunceller.
I et forsøk utført av amerikanske forskere viste fastende rotter seg å leve lenger enn de rottene som ikke fastet.
Dyreforsøk tyder på at tomme mager over tid også hjelper hjernen og forbedrer kognitive evner.
Også levealderen ser ut til å få av en boost av faste. Forsøk på rotter har vist at de som fastet annenhver dag, eldes langsommere og levde 83 prosent lenger enn rotter som ikke fastet.
Juicing
Juice kan bidra til diabetes – og motvirke samme sykdom – alt etter innhold og andel av kostholdet.
«Juice bekjemper diabetes»: DELVIS SANT
Tilhengerne av juicekurer mener at juice er en effektiv måte å ta opp vitaminer, polyfenoler og antioksidanter på. Motstandere framhever juicens sukkerinnhold og fraværet av fibre.
Juice har flere helsefordeler – hvis fruktsaften er ferskpresset eller i hvert fall fri for tilsatt sukker og andre tilsetningsstoffer.
For eksempel viser en studie at ferskpresset granateplejuice hjalp pasienter med forstadier til diabetes til å stabilisere blodsukkeret.
Og frisk druejuice har i forsøk på mus vist seg å forbedre insulinfølsomheten.
Derimot er kjøpejuice med tilsetningsstoffer og ekstra sukker potensielt skadelig fordi det skaper større svingninger i blodsukkeret, noe som øker risikoen for diabetes.
Så lenge du holder deg til ferskpresset juice, trenger du imidlertid ikke bekymre deg for diabetes.
Det skyldes blant annet et lavere sukkerinnhold, men også flere polyfenoler, som gjør opptaket av sukker fra tarmen langsommere og øker insulinproduksjonen.
Ketokur
Med en diett uten karbohydrater kan det være vanskelig å oppfylle kroppens behov for vitaminer, mineraler, fibre og antioksidanter.
«Fet mat fører til vekttap»: USANT
Spis mer fett, så forbrenner kroppen din mer av det.
Det lyder kontraintuitivt, men er likevel rådet fra tilhengere av det såkalte ketokostholdet. De som går inn for dette kostholdet, spiser nesten ikke karbohydrater, maksimalt 30 gram om dagen.
I stedet kommer mesteparten av kaloriene fra fett. Uten karbohydrater tyr kroppen til fettdepotene sine for å få energi. Nedbrytningen av fett danner de såkalte ketoner som biprodukt, og de fungerer som alternativ energikilde til cellene.
Derfor er ketokuren blant tilhengere særlig kjent som en effektiv slankekur.
Ketonene kan dessuten fungere som antioksidanter og antiinflammatoriske stoffer. Kostholdet hylles derfor også som middel mot en rekke lidelser som for eksempel diabetes og leversykdom.
Kroppen forbrenner fettreserver
1. Blodsukkeret faller
Vanligvis bryter kroppen ned karbohydrater og danner blodsukker som cellene gjør om til energistoffet ATP. På ketokuren faller blodsukkeret.
2. Leveren produserer ketoner
Når kroppen mangler karbohydrater, går leveren i stedet i gang med å gjøre om fettsyrer til såkalte ketoner.
3. Ketoner gir energi til celler
I mangelen på blodsukker bruker cellene ketoner til å danne ATP, og dermed forbrenner kroppen mer fett.
Ketokuren har på kort sikt hjulpet folk med å slanke seg og har også dempet symptomer på hjernesykdommer.
Men kostholdet inneholder en rekke fallgruver, og virkning på kroppen over lang tid bekymrer eksperter.
En studie fra 2021 viser at ketokuren kan føre til problemer med fordøyelsen og til og med hjerte-kar-sykdommer fordi en diett uten karbohydrater har problemer med å oppfylle kroppens behov for vitaminer, mineraler, fibre og antioksidanter, som først og fremst kommer fra frukt, grønnsaker, belgfrukter og kornprodukter.
Hjertet settes også på prøve av ketokost. En studie blant nesten 25 000 testpersoner viste at de som spiste minst karbohydrater, økte risikoen for tidlig død med over 30 prosent sammenlignet med de som spiste mest.