Shutterstock

To følelser kan kunne øke risikoen for mentalt forfall

Visste du at du har høyere risiko for å bli dement hvis du har angst eller går og bærer på vonde tanker?

Det finnes folk som lynraskt kan omstille seg fra én mental tilstand til en annen. Og så finnes det de som går og ruger på ting lenge. Den første kategorien har den fordelen at de er bedre beskyttet mot nevrodegenerative lidelser og mentalt forfall.

En gruppe forskere ved universitetet i Genève har vært på besøk i menneskets hjerne for å se hvordan den blir påvirket av ulike følelsesmessige stimuli, og i den forbindelse har de observert noen tankevekkende forskjeller.

Forskning i løpet av de siste tjue årene har sett på hvordan hjernen reagerer på følelser.

«Vi har begynt å forstå hva som skjer i hjernen når den blir utsatt for en følelsesmessig påvirkning», forklarer Olga Klimecki, som er forsker ved det sveitsiske senteret for affektiv vitenskap ved universitetet.

«Spørsmålet er hva som skjer etterpå, og det er fortsatt et mysterium. Hvordan skifter hjernen fra én følelsesmessig tilstand til en annen? Hvordan vender den tilbake til utgangspunktet? Blir vi med alderen flinkere til å veksle mellom følelsestilstander? Og hvilke konsekvenser har det for hjernen hvis vi ikke er flinke til å regulere disse emosjonelle svingningene?» spør hun.

Viste TV-klipp med lidelse

I den aktuelle studien, som er offentliggjort i tidsskriftet Nature Aging, viste forskerne korte TV-klipp med folk som opplevde følelsesmessig smerte i forbindelse med naturkatastrofer og nødssituasjoner.

Formålet var å analysere hvordan dette påvirket hjernen hos henholdsvis yngre og eldre forsøkspersoner. Det ble også vist videoklipp med nøytralt innhold for å måle hjernens evne til å vende tilbake til normaltilstanden.

Eldre flinkere til å regulere følelser

Ved hjelp av MRI-skanninger kunne forskerne se hvordan hjernen hos eldre reagerer annerledes enn hos yngre. Eldre er flinkere til å regulere følelsene sine – også de vonde – og har bedre evne til å se det som er bra.

Men det finnes unntak, og forskere har sett at hos eldre med tendens til angst, ruging og vonde tanker er det en økt risiko for nevrodegenerativ sykdom og demens.

Det neste blir å undersøke om det er mulig å forebygge demens ved å forbedre hjernens omstillingsevne. Forskergruppen er nå i gang med en intervensjonsundersøkelse av et og et halvt års varighet for å studere effekten av henholdsvis å lære et fremmedspråk og å meditere.

Meditasjon som mulig redskap?

«For å gjøre forskningen vår enda mer detaljert vil vi sammenligne virkningen av to ulike typer meditasjon: mindfulness, som går ut på å forankre seg i sine egne følelser, og medfølelsesmeditasjon, som har som mål å styrke gode følelser overfor andre», forklarer forskerne.