Pestkirkegård ved East Smithfield i London

Svartedauden ulmer fortsatt i genene dine

En av de mest dødelige sykdommene i menneskehetens historie har etterlatt dype spor i DNA-et vårt, noe som kan øke forekomsten av flere alvorlige sykdommer i dag.

En av de mest dødelige sykdommene i menneskehetens historie har etterlatt dype spor i DNA-et vårt, noe som kan øke forekomsten av flere alvorlige sykdommer i dag.

Museum of London Archaeology (MOLA)

Den utryddet opp mot halvparten av den europeiske befolkningen og etterlot et inferno av folkevandringer, kaos og oppbrudd.

Pestbakterien Yersinia pestis herjet Europa i årene mellom 1347–1353 og er kjent som en av de mest dødelige sykdommene i menneskehetens historie.

Og nå avslører forskerne som står bak en ny studie, utgitt i det vitenskapelige tidsskrift Nature, at bakterien også har satt varige avtrykk på arvemassen vår, og dermed har økt utbredelsen av sykdommer som for eksempel leddgikt, diabetes og kronisk tarmbetennelse i dag.

Undersøkte pestkirkegårder

I den nye studien trålet forskerne igjennom hele 516 prøver av eldgammelt DNA utvunnet fra knokler og tenner på personer som døde før, under eller kort tid etter pest-utbruddene i henholdsvis London og Danmark.

Tand tæt på

Ved å analysere DNA-prøver i tenner og skjelett fra personer som døde før, under eller etter svartedauden klarte forskerne å peke ut de genene som hadde betydning for hvem som overlevde.

© MATT CLARKE/MCMASTER UNIVERSITY

En av forskernes teorier var at byllepestens ubønnhørlige frammarsj gjennom Europa, Asia og Afrika kunne etterlate klare endringer i utviklingen av immunsystemet vårt. Og de fikk rett.

I de genene som hører til immunsystemet, fant forskerne fire genetiske variasjoner som enten beskyttet mot eller økte mottakeligheten overfor Y. pestis. Dermed dikterte endringene også hvem som overlevde pandemien og hvem som døde.

Gener styrker kroppens soldater

Den mest iøynefallende endring fant de rundt et gen som kalles ERAP2, som sørger for at immunforsvaret kan oppdage og nedkjempe infeksjoner.

Det skjer ved hjelp av immunsystemets storetere, de såkalte makrofagene, som sluker og fordøyer virus og bakterier. Deretter klipper makrofagene bakteriene i stykker og viser dem til immunforsvaret B- og T-celler, slik at de kan angripe de også – litt som et internt alarmsystem.

Og nå viser den nye studien at personer med to identiske kopier av ERAP2-genet også hadde 40 prosent større sjanse for å overleve pest-pandemien.

Pestkirkegård ved East Smithfield i London

Forskerne undersøkte blant annet pestrammede knokler og tenner fra East Smithfield-kirkegården i London.

© MATT CLARKE/MCMASTER UNIVERSITY

Øker risikoen for alvorlige sykdommer

Overleverne var dermed også i stand til å videreføre de spesielte genetiske variasjonene til etterkommerne sine som sto sterkere i forhold til den bølgen av pandemier som fulgte i årene etter.

De spesielte genetiske variasjonene fungerte som et forsvar mot epidemien i middelalderen, men de samme variasjonene kan i dag øke risikoen for autoimmune sykdommer, som for eksempel leddgikt, diabetes og kronisk tarmbetennelse der immunforsvaret angriper kroppens eget vev. Det skriver forskerne i studien.

Forskningsleder Hendrik Poinar fra McMaster University i Canada sammenligner de to kopiene av ERAP2-genet med et par sakser som klipper opp bakterier og virus.

I middelalderen var saksene helt avgjørende for å overleve, mens de i dag, paradoksalt nok, kan ha en uheldig bivirkning for helsen.

«De genene forfedrene dine ga deg fordi de overlevde svartedauden, var skapt til en tid da de smittsomme sykdommene var en stor trussel. Men i dag ser de overaktive saksene ditt eget vev og angriper det i stedet», sier han til MailOnline.

Psoriasis i hårbunnen
© Shutterstock

Kroppen angriper sitt eget vev

Det finnes 80 ulike autoimmune sykdommer, der kroppens immunsystem angriper friskt vev. Angrepene kan blant annet ramme skjoldbruskkjertelen, leddene og huden.

Psoriasis er for eksempel en autoimmun sykdom der immunforsvarets hvite blodlegemer frigjør stoffer som får celler i hudens ytterste lag til å vokse lynraskt og skape røde flekker.

Andre autoimmune sykdommer er blant annet:

  • Psoriasis
  • Leddgikt
  • Inflammatorisk tarmsykdom
  • Multippel sklerose
  • Type 1-diabetes
  • Hashimotos tyreoiditt