Kunstig intelligens kan anslå forventet levealder på baggrund af søvnkvalitet

Søvnkvalitet er avgjørende: Nå kan kunstig intelligens anslå levealderen din

Nå kan kunstig intelligens anslå den forventede levealderen din ut ifra hvordan du sover.

Nå kan kunstig intelligens anslå den forventede levealderen din ut ifra hvordan du sover.

Shutterstock

Det finnes et ordtak du ikke bør feste lit til: «Sove kan du gjøre når du er gammel.»

En ny studie som har tatt utgangspunkt i søvnmønsteret til 13 332 mennesker, viser nemlig at søvnkvaliteten gjennom livet er avgjørende for hvor gammel du kan håpe på å bli.

Ifølge studien passer den gjennomsnittlige søvnkvaliteten din og de problemene du kan oppleve med å få skikkelig søvn, inn i ulike «søvnaldre» som kan hjelpe forskere med å anslå den forventede levealderen mer nøyaktig.

I tillegg fant forskerne ut hvilke søvnproblemer som påvirker levealderen mest.

Søvnkvalitet henger nøye sammen med levealder

Forskerne regnet ut ulike «søvnaldersgrupper» ved å dele de 13 332 søvnanalysene fra forsøkspersone i alderen 6–90 år opp i intervaller på 5 år, slik at det oppsto «gjennomsnittskategorier»: 6–10, 11–15, 16–20 og så videre.

Ved å trene en kunstig intelligens til å regne ut den forventede levealderen på bakgrunn av søvnalder for senere å sammenligne resultatene med den alderen nå avdøde forsøkspersoner faktisk hadde nådd, kunne forskerne konkludere med at det var sterk sammenheng mellom søvnkvalitet og levealder.

Det viste seg at det var en forskjell i levealder på 8,7 år mellom dem som sov som om de var ti år yngre, og dem som sov som om de var ti år eldre.

Avbrutt søvn spiller en stor rolle

Ifølge en av hovedforfatterne bak studien, Emmanuel Mignot ved Stanford-universitetet, var det særlig ett søvnproblem som viste seg å gjøre innhogg i levealderen.

Såkalt avbrutt søvn, der man våkner mange ganger i korte øyeblikk gjennom natten, var typisk for eldre mennesker, og den kunstige intelligensen anslo derfor søvnalderen til å være høyere hos de personene som opplevde det.

Ved avbrutt søvn husker ikke den sovende å ha vært våken – i motsetning til ved søvnløshet, der den sovende kan oppleve å våkne opp over lengre perioder i løpet av natten.

Oppstykkingen av søvnen gjør at den sovende får mindre av den dype REM-søvnen, og tidligere studier har vist at det fører til høyere dødelighet.

«Vi har planer om å undersøke hvorfor avbrutt søvn er så helseskadelig», uttaler Emmanuel Mignot.

Avbrutt søvn er naturlig

Faktisk er jobben med å undersøke den fragmenterte søvnen allerede i full gang ved Københavns Universitet, der Celia Kjærby, Mie Andersen og Maiken Nedergaard forsker på de såkalte aktiveringene – de små oppvåkningene som skjer helt naturlig i løpet av natten, men som kan føre til en usunn oppstykking av søvnen.

«Dette med at søvn er oppstykket, er egentlig helt naturlig. Aktiveringene gjør at det oppstår en balanse i de ulike typene søvn vi får. I forskningen vår, som nettopp er publisert i Nature Neuroscience, har vi funnet ut at det faktisk skjer mye oftere enn vi har trodd», forklarer hun til Illustrert Vitenskap.

«Aktivering oppstår helt naturlig mange ganger i løpet av en natt og styres av locus coeruleus, som er en samling av hjerneceller helt nederst i hjernestammen. Forskningen har tidligere forbundet locus coeruleus med overraskelse og brå frykt, men resultatene våre viser at den er sentral for styringen av aktivering – og dermed også søvnen din.»

Celia Kjærby forklarer at locus coeruleus er som en pacemaker i hjernen som vekker hjernen mange ganger i en fast syklus når vi sover. Hvis det oppstår ubalanse i den syklusen, kan søvnen bli oppstykket på en uhensiktsmessig måte.

FAKTABOKS: Locus coeruleus

– Locus coeruleus er en samling hjerneceller helt nederst i hjernestammen.
– Den påvirker søvnsyklusen vår ved å sende signalstoffet noradrenalin ut i hjernen og kroppen, noe som vekker oss i en kort periode i flere runder i løpet av natten.
– Når locus coeruleus er inaktiv, faller nivået av noradrenalin i kroppen. Det fallet gjør oss i stand til å gå inn i dyp REM-søvn, som er med på å regenerere hjernecellene og hjelper oss til å bearbeide de opplevelsene vi hadde før søvnen.
– Samtidig er de søvnstadiene som ikke er REM – NREM-søvn –, viktige for bearbeidingen av opplevelser.
– Når locus coeruleus setter i gang en aktivering ved hjelp av signalstoffer, fremmer det NREM-søvn i stedet for REM-søvn, og det fører til en prosess som kalles søvnspoler (sleep spindles), siden det gir tettliggende vertikale streker på grafene.
– Søvnspoler er også med på å bearbeide opplevelser og lagre dem i hukommelsen, og hvis det ikke skjer dynamiske endringer – fall og stigning – i mengden noradrenalin, oppstår det færre spoler i søvnen slik at vi ikke får bearbeidet opplevelsene godt nok.
– Kort sagt er locus coeruleus med på å skape balanse mellom REM-søvn og spoler slik at hjernen får de beste betingelsene for å reparere seg selv og behandle opplevelser som skal lagres i hukommelsen eller glemmes.

Ubalanse i aktiveringer henger sammen med hjernesykdommer

Det har blant annet vist seg sammenhenger mellom for mange eller for få aktiveringer og ulike nevrodegenerative sykdommer som parkinson og alzheimer.

Det forklarer Poul Jørgen Jennum, som er leder av Dansk senter for søvnlidelser ved Rigshospitalet i København, og som er medforfatter av Stanford-studien av «søvnaldre».

«Parkinson er knyttet til færre aktiveringer i løpet av natten, mens alzheimer er knyttet til flere aktiveringer», forklarer han til Illustrert Vitenskap.

«Det er vanskelig å si om det er sykdommene som påvirker locus coeruleus, eller om det er locus coeruleus som fører til sykdommene. Men det er en tydelig sammenheng, og derfor gir det mening å bruke antallet aktiveringer i løpet av søvnen når man skal anslå levealderen», sier han.

Stress og sovemedisin kan skape ubalanse

Ifølge Poul Jørgen Jennum er det mange ting som påvirker hvor god balanse det er i den syklusen locus coeruleus styrer søvnen vår med. Han peker blant annet på stress og sovemedisin som noen av de tingene som kan føre til ubalanse.

«I framtidig forskning vil vi undersøke hvordan sovemedisin påvirker balansen i aktiveringer i løpet av søvnen, for det er antagelig en sterk sammenheng», uttaler Jennum.

Antagelsen støttes av Celia Kjærby, som også ser god grunn til å se nærmere på sammenhengen mellom aktiveringer og søvnmedisin.

«Man kan ikke bare gå ut ifra at en pille som får deg til å sove en hel eller halv natt, ikke påvirker kvaliteten på søvnen. Det må trolig nye terapeutiske tilnærminger til hvis vi vil indusere søvn uten å påvirke søvnkvaliteten på uønskede måter.»

Du kan påvirke søvnalderen din

Sover du som en femtiåring selv om du knapt har fylt førti? Da er det heldigvis mulig å påvirke søvnalderen i gunstig retning.

Ifølge Emmanuel Mignot kan du nemlig forbedre søvnkvaliteten betydelig hvis du

  • får massevis av naturlig lys i løpet av dagen
  • sørger for at det er mørk i det rommet du skal sove i
  • trener regelmessig – men ikke like før du skal legge deg
  • unngår alkohol, koffein og større måltider sent på kvelden
  • oppsøker behandling hvis du opplever vedvarende søvnproblemer som ikke dempes ved å følge disse rådene