Hva er snus?
Snus er en type røykfritt tobakk- og nikotinprodukt som ble funnet opp i Sverige på begynnelsen av 1700-tallet. Produktet består av en type finhakket tobakk som som opprinnelig ble sniffet.
I motsetning til ren tobakk er snus fuktig, så den kan formes og plasseres under for eksempel overleppen.
Senere har snus blitt pakket i små papirposer. I dag bruker 20 prosent av alle svensker snus, noe som er en høyere andel enn røykere.
Snusen har spredt seg til nabolandene, og forbruket er stigende. I Norge bruker 20 prosent av alle menn snus daglig.
I gruppen mellom 14 og 24 år i Finland og Estland stiger forbruket av snus og snuslignende produkter.
Det finnes flere ulike produkter som omtales som snus.
- Snus: Finhakket, fuktig tobakk som vanligvis pakkes i små poser og finnes i ulike styrker.
- Tyggetobakk: Grovhakket tobakk og andre plantefibre som pakkes i sterkere poser som kan tygges.
- Nikotinposer: Snuslignende produkt som ikke inneholder tobakk, men et pulver av nikotin, smaksstoffer og såkalt matvaregodkjente fyllstoffer av plantefibre, i tillegg til salter og vann.
I alle EU-land utenom Sverige har salg og import av tradisjonell snus vært ulovlig siden 1992. Derfor er det i disse landene typisk bare produkter uten tobakk som står i hyllene.
I hele Europa er det store forskjeller fra land til land: I Norge er snus lovlig, men ikke nikotinposer.
Bruk av snus i Norge
I Norge er det om lag 15 prosent av den voksne befolkningen som bruker snus daglig, en økning på to prosent siden 2020 og en dobling på ti år. Det er dobbelt så mange menn som kvinner som snuser.
Det er de yngste som snuser mest. I aldersgruppen fra 25 til 34 år har andelen som snuser daglig økt fra 12 til 25 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Blant menn mellom 16 og 24 år snuser en av tre.
Hvordan virker snus?
Formålet med å bruke snus og lignende produkter er – akkurat som med andre tobakksprodukter – en stimulerende sansepåvirkning.
Den beroligende effekten kommer først og fremst fra nikotin, men andre stoffer som etanal kan bidra til virkningen.
Stoffene i snus tas opp i blodet gjennom slimhinner i munnen.
Slik vekker snus en avslappet følelse
1. Snusposer blir lagt inn i munnhulen, vanligvis under overleppen. Spyttet trekker ut innholdsstoffene fram til det ikke lenger er smak igjen i posen.
2. Tradisjonell snus avgir også nitrosaminer, arsenikk og bly i små mengder. Stoffene er kreftframkallende, mens nikotin er avhengighetsskapende.
3. Gjennom slimhinner i munnhulen blir stoffene tatt opp i blodet. I hjernen aktiverer nikotin blant annet belønningssystemet, som utløser produksjon av signalstoffet dopamin.
Hvor mye nikotin er det i snus?
Innholdet av nikotin i snus varierer kraftig. I gjennomsnitt inneholder vanlige snusposer 8 mg nikotin per gram tobakk. Men ekstra sterke varianter kan inneholde opptil 43 mg per gram.
I nikotinposer er det ofte mindre nikotin. Konsentrasjonen varierer vanligvis mellom 2 og 7 mg, avhengig av merke.
Innholdet i nikotinposer varierer både i mengde, ingredienser og konsentrasjon.
Er snus farlig?
Snusing fører blant annet til tannkjøttbetennelse og paradentose, tap av tenner, hull og misfarging.
Ifølge det amerikanske mattilsynet inneholder snus dessuten mer enn 4000 kjemikalier, og av disse har mer enn 30 blitt koblet til økt kreftrisiko. Om lag 2300 amerikanere får hvert år konstatert munn-, hals- eller bukspyttkjertelkreft på grunn av røykfrie tobakksprodukter.
Dessuten ser snus ut til å øke risikoen for hjerte-karsykdommer.
Men sammenlignet med sigarettrøyking ser snus ut til å være langt mindre farlig, blant annet fordi inntaket ikke krever brenning, som i sigaretter skaper en del av giftstoffene.
Dessuten demper snus også risikoen for passiv røyking, som hvert år tar livet av 880 000 mennesker.
Det er uvisst hvor stor forskjellen i helserisiko mellom snus og nikotinposer er. Sikkert er det at nikotin er mentalt og fysisk avhengighetsskapende og hemmer utviklingen i hjernen hos folk under 20 år.
For eksempel har studier vist at nikotin endrer aktiviteten i hjerneområder som styrer oppmerksomhet, læring og hukommelse.
