Burger fastfood

Så mye betyr ultrabearbeidet mat for utvikling av demens

Ny studie som har sett nærmere på koblingen mellom ultrabearbeidet mat og demens i Storbritannia, viser at en endring i kostholdet kan redusere risikoen for demens betydelig.

Ny studie som har sett nærmere på koblingen mellom ultrabearbeidet mat og demens i Storbritannia, viser at en endring i kostholdet kan redusere risikoen for demens betydelig.

Shutterstock

Et eple om dagen sies å holde legen unna – og vitenskapen støtter ordtaket.

En ny studie fra Tianjin Medical University i Kina konkluderer nemlig med at man kan redusere risikoen for demens med 3 prosent hvis man daglig bytter ut 50 gram ultrabearbeidede matvarer med mat som lages fra grunnen.

Hvis man reduserer inntaket av ultrabearbeidet mat med 10 prosent og bytter det ut med frisk frukt, grønt, gryn eller kjøtt, faller risikoen for utvikling av demens med hele 19 prosent, konkluderer studien videre.

Studien har analysert kosthold og utvikling av demens ut fra 72 083 britiske innbyggere ved hjelp av helsedatabasen UK Biobank.

Hva er ultrabearbeidet mat?

Det finnes fire kategorier for hvor bearbeidet en matvare er.

  • Den første kategorien er for matvarer som enten ikke eller bare i mindre omfang er bearbeidet. For eksempel frukt og grønt, bønner, nøtter, gryn, egg, melk, fisk, kjøtt, frossen frukt og grønt, pasteurisert melk, fruktjuice uten tilsetningsstoffer, usøtet yoghurt og krydder.

  • Den andre kategorien er bearbeidede ingredienser som olje, smør, eddik, sukker og salt.

  • Den tredje kategorien er bearbeidede matvarer som er en blanding av første og andre kategori. For eksempel røkt eller krydret kjøtt, ost, brød, saltede eller kandiserte nøtter, øl og vin. Bearbeidingen foregår vanligvis for å forlenge holdbarheten på matvaren.

  • Den siste kategorien er ultrabearbeidede matvarer som brød med tilsetningsstoffer, ferdigretter, frokostprodukter, brus og pålegg (både kjøtt og de kjøttfrie alternativene).

Den nye studien konkluderer med at risikoen for demens kan stige med opptil 25 prosent hvis inntaket av ultrabearbeidet mat stiger med bare 10 prosent.

For de 72 083 britiske innbyggerne som ble analysert i studien, lå brus og andre søtsaker som godteri og kaker øverst på listen over ultrabearbeidede matvarer.

Gode nyheter ifølge forsker

Som innledning til studien forklarer hovedforskeren, Huiping Li, at det allerede finnes studier som har påvist sammenhengen mellom inntak av ultrabearbeidet mat og depresjon, diabetes, kreft og hjerte-karsykdommer.

Men ifølge Huiping Lis forskning kan man altså redusere risikoen alle mulige sykdommer – inkludert demens – ved å endre kostvaner.

«Det er oppmuntrende at man også kan redusere risikoen for demens hvis man gjennomfører en mindre endring i kostholdet», uttaler hun.

Hvorfor er det usunt?

Fordi ultrabearbeidede matvarer kan være alt fra et ferdigbakt brød med tilsetningsstoffer til ferdigretter og frokostprodukter, kan det være vanskelig å kutte skjære alle over én kam.

Men ifølge forskere i en artikkel fra BBC er et av de største problemene at ultrabearbeidingen endrer på strukturen og næringsinnholdet i matvaren.

De fibrene og næringsstoffene som finnes naturlig i planter og kjøtt, er med på å holde menneskets fordøyelsessystem sunt.

Hvis inntaket av ultrabearbeidede matvarer erstatter frukt, grønnsaker, gryn og kjøtt, kan det derfor føre til en usunn bakterieflora i fordøyelsessystemet.

I tillegg kan det være kjemiske stoffer i emballasjen til ultrabearbeidede matvarer som også påvirker bakterieflora negativt.

Sterk forbindelse mellom hjerne, mage og tarmer

Det er ingen nyhet at bakterier – både på og i kroppene våre – er med på å holde oss sunne og friske – og det er spesielt i fordøyelsessystemet bakteriene er på jobb.

Alle de bakteriene som lever i fordøyelsessystemet vårt, er selvsagt med på å fordøye den maten vi spiser. Men de produserer også viktige vitaminer og beskytter oss mot sykdomsfremkallende bakterier eller virus som finner veien inn i kroppen.

Blant annet kan noen bakterier – som bifidobakterier – være med på å utvide mengden nevrotransmitteren serotonin som blant annet reduserer stress og regulerer appetitt, søvn og hukommelse, i kroppene våre.

Samtidig har forskere funnet en sammenheng mellom utviklingen av demens og lavere nærvær av bifido og firmicutesbakterier i fordøyelsessystemet.

Om studien

  • Kostholdet til 72 083 britiske innbyggere har blitt analysert
  • Deltakerne var over 55 år og hadde ikke demens ved starten av studien
  • Etter 10 år hadde 518 av de 72 083 fått diagnosen demens
  • Deltakerne ble delt opp i fire grupper ut fra inntaket av ultrabearbeidet mat
  • Ultrabearbeidede matvarer utgjorde i gjennomsnitt 9 prosent (225 gram om dagen) av kostholdet for de innbyggerne som inntok minst av det
  • Ultrabearbeidede matvarer utgjorde i gjennomsnitt 28 prosent (814 gram om dagen) av kostholdet for de innbyggerne som inntok mest
  • 105 av 18 021 utviklet demens i den førstnevnte gruppen, mens tallet var 150 i den sistnevnte