Shutterstock

Problemer med å sovne? Her er forskernes beste løsning

Særlig én faktor er helt avgjørende hvis du vil raskt inn i drømmeland, viser studie.

Sene kvelder der du ligger og vrir deg under dyna mens timene til neste dag blir færre og færre.

Søvnløshet og problemer med å sovne kan være både frustrerende og direkte skadelig for hjernen.

Nå har forskere ved universitetet i Washington utgitt en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Pineal Research der de ved hjelp av armbåndsmålere har overvåket 507 universitetsstudenter gjennom tre år.

Studien understreker enda en gang at en helt bestemt faktor har enorm betydning for hvor raskt hjernen overgir seg til søvnmolekylet adenosin og sender oss videre mot drømmeland.

Døgnrytmesenteret styrer din indre klokke

Lys er med på å regulere døgnrytmen vår via en fotosensitiv celle i øyet. Cellen gir beskjed til hjernens suprakiasmatiske kjerne (SCN), som har en syklus på om lag 24 timer. SCN sender også beskjed om å produsere melatonin når det er mørkt.

Ken Ikeda Madsen/Annette Birch/Shutterstock

SCN regulerer døgnrytmen og sikrer blant annet at kroppstemperaturen er høyere om dagen enn om natten. SCN beordrer også binyrene til å produsere kortisol på bestemte tidspunkt av døgnet.

Ken Ikeda Madsen/Annette Birch/Shutterstock

SCN bruker stresshormonet kortisol, som dannes i binyrene, til å gi beskjed til senteret for kognitive funksjoner (hjernebarken) og senteret for finmotorikk (lillehjernen): Det er på tide å hvile.

Ken Ikeda Madsen/Annette Birch/Shutterstock

Via ryggmargen gir SCN samtidig beskjed til konglekjertelen om å gjøre signalstoffet serotonin om til melatonin, som gjør oss søvnige.

Ken Ikeda Madsen/Annette Birch/Shutterstock

Overraskende målinger

Studentene i studien hadde på seg armbåndsmålere i perioden mellom 2015 og 2018, noe som gjorde det mulig for forskerne å overvåke søvnmønster og eksponering for lys i løpet av dagen.

Målingene avslørte at studenter fikk om lag den samme mengden søvn uansett årstid, men at de på hverdagskvelder om vinteren la seg 35 minutter senere og sto opp igjen 27 minutter senere sammenlignet med hverdagskvelder om sommeren.

Oppdagelsen overrasket forskerne siden byen Seattle, der universitetet ligger, får hele 16 timers dagslys om sommeren sammenlignet med 8 timer om vinteren. De trodde at de lange, lyse sommerkveldene ville holde studentene lenger oppe – men det motsatte viste seg altså å være tilfellet.

Campus University of Washington

Ved hjelp av armbånd fulgte forskerne mengden sollys deltakerne ble utsatt for. Selv utendørslys på overskyede dager som denne i desember på universitetet i Seattle hadde gunstig innflytelse på studentenes døgnrytme.

© University of Washington

Forskere: Oppfordring til oss alle

Forskerne mener at forklaringen ligger i at den lille mengden dagslys om vinteren forstyrrer studentenes indre klokke, døgnrytmen, og flytter den med opp mot 40 minutter.

Samtidig spiller det ifølge forskerne ingen rolle hva slags lys vi utsetter oss selv for.

«Lys i løpet av dagen, særlig om morgenen, påvirker den indre klokken slik at du blir trøtt tidligere om kvelden, mens lys sent på dagen eller tidlig på kvelden forsinker prosessen»,forklarer Horacio de la Iglesia, som er en av forskerne som står bak utgivelsen. Han er professor i biologi ved universitetet i Washington.

Evnen vår til å sove og drømme gjør at hjernen blir mer lærenem og mer kreativ. Noen forskere mener det har vært helt avgjørende for utviklingshistorien vår.

© Shutterstock

Les også:

Han mener resultatene er en viktig påminnelse til oss alle – og ikke bare studenter i USA.

«Mange av oss bor i byer med massevis av kunstig lys og har samtidig en livsstil som holder oss innendørs i løpet av dagen. Denne studien viser at vi må komme oss ut – selv om det bare er kort tid –, og særlig om morgenen, så vi blir utsatt for naturlig lys», forklarer han.