Fedme overvægt

Ny viten: Du kan godt være overvektig og sunn

Forskere har noe overraskende funnet ut at BMI-skalaen har en blindsone når det gjelder fedmerelaterte sykdommer.

Forskere har noe overraskende funnet ut at BMI-skalaen har en blindsone når det gjelder fedmerelaterte sykdommer.

Shutterstock

En helt ny amerikansk studie fra Van Andel Institute i Michigan i USA gir BMI-skalaen (body mass index) et skudd for baugen ved å avsløre at det ikke er nok bare å se på vekt i forhold til høyde. Egentlig er BMI en nokså upresis måleenhet, understreker forskerne, fordi den ikke tar høyde for underliggende genetiske forskjeller mellom personer og derfor lett kan gi et misvisende bilde av folks helsestatus.

De amerikanske forskerne har funnet ut at personer som ifølge BMI-skalaen tilhører kategorien «overvektig», ikke nødvendigvis har økt risiko for sykdommer slik som hjerte-kar-lidelser eller diabetes. Tvert imot kan folk i kategorien «normal vekt» godt være genetisk predisponerte for disse tilstandene.

Studerte tvillingpars vekt

«Vi har lenge visst at det finnes minst tre typer av mennesker innen fedme-kategorien: De overvektige – men friske. De overvektige med følgesykdommer som diabetes eller hjerte-kar-sykdom. Og de overvektige på vei til å utvikle disse sykdommene. Vi ville undersøke om vi kunne identifisere genetiske variasjoner i de ulike fedme-kategoriene», forteller J. Andrew Pospisilik, som har stått i spissen for studien.

For å lære mer om de ulike formene for fedme så Pospisilik og kollegene hans på 153 tvillingpar fra den britiske TwinsUK-databasen for å følge vektvariasjonen over en årrekke. Deretter utførte de tilsvarende studier på mus for å bekrefte mønsteret.

Livsstil kan påvirke gener

Observasjonene avslørte fire metabolske undergrupper. To tenderte mot en slank kropp, og to var preget at overvekt og fedme. Av de to fedme-relaterte undergruppene var en av gruppene mer tilbøyelig til å ha inflammasjon i kroppen, noe som kan øke risikoen for visse kreftformer og andre sykdommer.

Den andre gruppen utviste ikke denne tendensen. De fant også at visse gener reagerte på bestemte utløsende faktorer – for eksempel kosthold og livsstil – som fører til vektøkning og høyere risiko for sykdom. Andre gjorde ikke det. Det heter epigenetiske endringer. I motsetning til genetiske endringer kan disse endres og er reversible ettersom epigenetiske endringer ikke påvirker arveanleggene.

Mens legevitenskapen tidligere satte likhetstegn mellom overvekt og økt risiko for sykdom, ser bildet nå en del mer nyansert ut. Vi kan være genetisk predisponert for visse sykdommer, og det er også kostholds- og livsstilsfaktorer som kan påvirke hvordan gener kommer til uttrykk (epigenetikk). Den nye forskningen viser at en persons helse ikke begrenser seg til å se tall på en BMI-skala, men krever derimot en mye mer individuell tilnærming.

Dette kan endre den måten legevitenskapen i framtiden takler kroppsvekt og vektøkning på.

«Ved å overføre observasjonene våre til en klinisk anvendelig test kan leger i framtiden hjelpe pasientene til en mye mer målrettet behandling», sier J. Andrew Pospisilik.