Søvn drømme

Noen hyppige drømmer kan indikere risiko for demens

Hvis det lykkes å bekrefte observasjonene med lignende studier, vil vitenskapen framover stå med et nyttig verktøy til screening for demens blant eldre.

Hvis det lykkes å bekrefte observasjonene med lignende studier, vil vitenskapen framover stå med et nyttig verktøy til screening for demens blant eldre.

Shutterstock

Hvis du ikke kan huske når du sist våknet brått etter et uhyggelig mareritt, er det merkelig nok et godt tegn for hukommelsen din.

En ny britisk studie har nemlig vist at eldre personer som har uhyggelige drømmer minst en gang i uka, har fire ganger risiko for å oppleve kognitiv svekkelse – altså svekkelse av mentale evner som for eksempel hukommelse – i forhold til de som sjelden har mareritt.

Hvis det lykkes å bekrefte denne observasjonen med lignende studier, vil vitenskapen framover stå med et nyttig verktøy til screening for demens blant eldre.

Observert hos Parkinsons-pasienter

Det er ganske normalt å ha uhyggelige drømmer fra tid til annen. Men omtrent fem prosent av alle voksne har mareritt som påvirker dem så voldsomt at de våkner brått. For denne lille gruppen opptrer fenomenet minst en gang i uka. Forskerne vet at stress angst og for lite søvn er faktorer som kan være skyld i uhyggelige drømmer.

Tidligere offentliggjorte studier av pasienter med parkinson forbinder for eksempel hyppige mareritt med raskere mental svekkelse og en økt risiko for demens.

Studie av søvnkvalitet og hjernefunksjon

For å undersøke om en lignende mekanisme gjelder hos friske individer, har forskere fra University of Birmingham med Abidemi Otaiku i spissen nå analysert data fra tre foregående studier som gjennom en årrekke så på hvordan folks søvnkvalitet påvirket hvordan hjernen fungerte.

Den nye studien omfattet over 600 middelaldrende personer (35–64 år) og 2600 eldre personer (79 år og oppover). I tillegg til en fire ganger høyere risiko for kognitiv svekkelse hos middelaldrende som hadde mareritt minst en gang i uka, var det hos de eldre med mange mareritt dobbelt så høy risiko for å få diagnosen demens i løpet av de neste årene.

Forskerne understreker at det bare er en viss mengde voksne med regelmessig tilbakevendende mareritt som er tilbøyelige til å utvikle demens. Hvis sammenhengen mellom de to blir bekreftet, vil mareritt framover kunne brukes til å identifisere individer med økt risiko.

«Den beste måten å håndtere demens på er å forebygge problemet, og vi vet at det finnes en rekke risikofaktorer som vi kan gjøre noe med. Det gjelder ting som usunt kosthold, for lite trening, røyking og et overforbruk av alkohol», forteller Abidemi Otaiku.