Livsviktig næringsstoff har gått under radaren
Nesten ingen kjenner dette stoffet – men hvis kroppen har for lite, kan det føre til fettlever, hjertesykdom og alzheimer.
Sier navnet kolin deg noe? Velkommen i klubben. Det viser seg at de færreste aner hva det er. Selv blant fagfolk er det overraskende lite kjennskap til dette stoffet, som er så uhyre viktig for helsen.
Det kan få katastrofale konsekvenser hvis du mangler kolin. Det er avgjørende for en rekke kroppsfunksjoner, alt fra oppbygning av cellemembraner til energiomsetning og kommunikasjon mellom nerveceller. Det er også med på å transportere fett vekk fra leveren.
Mangel kan føre til fettlever
Derfor kan mangel på kolin gjøre at fett hoper seg opp i leveren og etter hvert føre til fettlever og alvorlige skader på dette viktige organet. En rekke studier har dessuten forbundet kolinmangel med økt risiko for hjerte-kar-sykdommer og alzheimer.
For eksempel viste en studie som ble offentliggjort nylig i tidsskriftet Aging Cell at mangel på kolin førte til organskader og forsterket prosessen som fører til alzheimer. Riktignok er forskningen utført på mus, men vi finner akkurat de samme mekanismene hos mennesker.
Vi får ikke nok kolin
Kroppen er i stand til å danne en liten mengde kolin, men det er ikke nok til å dekke behovet. Kolin finnes i matvarer som kalvelever, storfekjøtt, eggeplomme og laks, og det er også kolin i soyabønner, belgfrukter, poteter og brokkoli.
Forskerne som står bak den omtalte studien, skriver imidlertid at hele 90 prosent av befolkningen i USA ikke når det anbefalte inntaket av kolin, som er 550 milligram for menn og 425 milligram for kvinner. Og hvis resultatene fra det omtalte museforsøket kan overføres til mennesker, kan økt kolininntak gi færre tilfeller av for eksempel alzheimer.
For mye er heller ikke bra
Men som vanlig kan for mye av det gode i noen tilfeller være usunt. Det finnes studier som kobler høyt inntak av kolin med høyere risiko for sykdommer i hjerte-kar-systemet.
Teorien går ut på at kolin kan gjøres om til en forbindelse som heter trimetylamin. Det dannes av tarmbakterier med utgangspunkt i karnitin og kolin, og en del forskning tyder på at trimetylamin kan føre til åreforkalking.
Forskere vil gå i dybden
Budskapet fra forskningen er derfor at vi trenger mer kunnskap om kolin, særlig i forbindelse med hjertesykdom, leversykdom og nevrologiske sykdommer som alzheimer, før vi kan komme med mer presise anbefalinger.
Så langt er det imidlertid to ting vi kan være nokså sikre på: Altfor få kjenner til kolin, og vi får ikke nok av dette viktige stoffet med dagens anbefalinger.