Pollen fra kongle

Hva er pollen og hvorfor gir det allergi?

For millioner av mennesker i Europa innebærer våren og sommeren sviende øyne og rennende neser. Mange er plaget av pollenallergi, også kjent som høysnue. Pollen er i seg selv ikke farlig – men det vet ikke immunforsvaret.

Shutterstock

Rennende nese, kløende øyne og overveldende tretthet forårsaket av pollenallergi er for mange en prøvelse i vår- og sommermånedene, særlig mellom mars og august.

Men kroppens reaksjon på pollen er faktisk en feil i immunsystemet vårt. Kroppen feiltolker de små støvkornene og setter inn alle krefter på å uskadeliggjøre dem som om de var farlige bakterier eller virus.

Det er denne misforståtte kampen, og kroppens egne kjemiske våpen, som gir pollenallergi.

Pollen fra bjørketre

En solrik, varm og tørr vår kan skape ekstremt store mengder bjørkepollen. Sesongen for bjørkepollen er ganske kort, men intens.

© Shutterstock

Hva er pollen?

Pollen kommer fra bjørk, or og hassel om våren, fra gress om sommeren og fra burot mot slutten av sommeren.

Ordet pollen betyr «støv» på latin og er kort fortalt det blomsterstøvet som en plante sender ut i verden for å formere seg. Pollenkornene svever med vinden eller på ryggen av insekter og fanges inn av støvfanget på andre planter – før de utvikler seg til nye frø.

Pollenkornene er bare omkring 0,0015 centimeter i diameter – mindre en halvparten av et hår – og kan sveve i luften.

Derfor finner de lett veien inn i kroppen vår via slimhinnene i nesen, øynene eller lungene. Her går immunforsvaret vårt straks i gang med å identifisere dem og, hvis man har høysnue, å bekjempe dem.

Hvordan virker pollen i kroppen?

Hos personer med høysnue danner de hvite blodlegemene (B-lymfocyttene) en motgift i form av IgE-antistoffer når de møter pollen første gang.

Antistoffet flyter rundt med blodet og setter seg på de cellene i kroppen som har til oppgave å tilkalle forsterkninger hvis kroppen skulle bli angrepet utenfra. Disse såkalte mastcellene finnes overalt i kroppen, men i hovedsak i huden samt i slimhinnene i øynene, nesen og lungene.

Det er mastcellenes jobb å fange opp fremmedlegemer ved å gjenkjenne dem på overflatestrukturen ved hjelp av antistoffene på mastcellenes overflate.

Når cellene fanger opp et pollenkorn det er dannet antistoffer mot, frigir cellene signalstoffer, blant annet histamin. Det er disse stoffene som gir de spesielle symptomene man forbinder med høysnue.

Histaminet påvirker nemlig nerveendene i nesen og øynene, og kroppen reagerer med kløe og hevelser samt rennende nese og øyne. Kjempereaksjonen har ingen hensikt siden det bare dreier seg om pollen, men det er altså vårt eget immunforsvar som spiller oss et puss.

Pollen_korn

Pollen er ekstremt smått blomsterstøv som spres under bestøvning fra planter. De små pollenkornene kan snike seg inn i nese, øyne og munn og få kroppens immunforsvar til å reagere.

© Shutterstocck

Pollenallergi rammer flere

Hvis en parasitt forsøker å trenge inn i nesen, reagerer kroppen ved å blåse eller skylle den ut med nysing eller snørr. Hvis den klarer å klamre seg fast, går immunforsvaret til angrep og utdanner antistoffer ved kroppens inn- og utganger, hvis en snylter av samme art skulle dukke opp.

Problemet for allergikere er at immunforsvaret tror at pollen er en parasitt. Hvorfor det skjer, er fortsatt en gåte.

Forskere mener at man kan være arvelig disponert for allergi, men at årsaken også ligger i miljøet – kanskje er vi har blitt for renslige, slik at immunsystemet vårt er understimulert og ikke opplært korrekt. Kanskje påvirker kjemiske stoffer i omgivelsene våre immunsystemet og koder det feil.

Faktum er at flere og flere lider av pollenallergi.

Pollen fra gress

Sesongen for gresspollen går fra mai til slutten av august Det er den lengste pollenperioden, og det skyldes at det finnes mange gressarter som blomstrer på ulike tider gjennom sommeren.

© Shutterstock

Når er pollen verst?

Noen har voldsomme plager helt fra bjørken starter om våren til etter burotpollenet forsvinner om høsten.

Symptomene på pollenallergi kan være spesielt frustrerende og plagsomme på bestemte tider av dagen. Innholdet av pollen i luften kan variere og blir påvirket av været. Særlig dager som er tørre og varme, med mye vind, hjelper pollen på vei – til stor plage for allergikerne.

Ved å sjekke pollenvarselet kan man holde seg oppdatert på hvor mye pollen som finnes i luften der man bor.

Pollenprognoser og daglige pollentall angir det gjennomsnittlige antallet pollen per kubikkmeter luft per døgn 15 meter over bakken. Pollentallet gir imidlertid bare et ganske upresist øyeblikksbilde.

Les også:

Mann vinterbader i et hull i isen
Helse

(17. mest leste) Vitenskapen forklarer: Slik virker vinterbading på kroppen

2 minutter
Helse

Derfor får du søvn i øyekroken

2 minutter
D-vitamin
Helse

Vitamin D – nøkkelen til kroppens forsvar

5 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!