Slankekur

Hjernen krever kalorier

Du har godt av det, men kroppen din er ikke enig. Slankekuren får hjernen din til å gå til motangrep – den påvirker sansene og dømmekraften slik at du må gi opp igjen og igjen. Men vitenskapen tilbyr en snarvei til vekttapet med kaker og store mengder fett.

Nicolai Aaroe & Shutterstock

Du kan ikke holde pusten til du faller om av oksygenmangel. Uansett hvor sterk vilje du har, vil hjernen tvinge deg til å puste. Og du møter på de samme kreftene når du forsøker å gå ned i vekt.

Hjernen er bygget til å holde fast på fettvalkene og vil motsette seg ethvert forsøk på å gjøre deg tynnere – og med god grunn. Fettdepotene kan redde livet ditt. Bare to kilo av fettet gir deg energi til en hel uke, så en godt polstret kropp kan overleve lange perioder uten adgang til mat.

Millioner av år med evolusjon har skapt et omfattende system av mekanismer som holder på det viktige fettet. Og systemet er fortsatt aktivt, selv om energirik mat nå har blitt lett å skaffe året rundt. Resultatet er overvekt – en situasjon som ikke lenger er livreddende, men ofte livsfarlig.

Sulthormon overtar hjernen

1 / 5

undefined

12345
Slankekur

Du må innta færre kalorier enn du forbrenner. Det høres lett ut, men hjernen gjør det til en nesten umulig oppgave.

© Claus Lunau

Mens du kjemper for å kvitte deg med de farlige kiloene, svarer hjernen ved å skru appetitten opp og energiforbruket ned. Og forskning har vist at sjansene for å vinne kampen ikke blir avgjort av viljestyrken, men av strategien du har valgt.

Du har mange ulike slankekurer å velge mellom, men ikke alle er like effektive. Noen kan forebygge en lang rekke sykdommer, mens andre kan skade kroppen din. Forsøk avslører også at nøkkelen til å velge den riktige strategier gjemmer seg blant mikroskopiske organismer i tarmen.

Milliarder sliter med overvekt

Over en halv milliard mennesker er i dag alvorlig overvektige, altså med BMI er over 30. BMI beskriver forholdet mellom vekt og høyde, og grensen til overvekt går ved 25. En studie fra 2017 viste at det gjennomsnittlige BMI for befolkningen på kloden har steget kraftig i de siste tiårene. Den ligger i dag like under 25.

Hjernens intense motvilje mot vekttap setter tydelige spor i statistikken, og det koster dyrt for både den enkelte og for samfunnet.

For hvert kilo du legger på deg utover den anbefalte normalvekten, øker risikoen for alvorlige sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, blodpropp, hjerneblødning og kreft. Og hvis du ender på en BMI over 35, har du en dobbelt så stor risiko for å dø av en av disse sykdommene.

Over en halv milliard mennesker er i dag svært overvektige.

Bare i USA anslår man at fedmerelaterte sykdommer koster samfunnet 970 milliarder kroner og 300 000 dødsfall hvert år.

Frykten for fedmen får mange til å kaste nervøse blikk mot badevekten. En spansk studie fra 2017 viste at omkring 65 prosent av kvinnene som ble spurt, var bekymret over vekten, mens det samme gjaldt 40 prosent av mennene.

Utveien for mange av dem er en slankekur, og i teorien burde det ikke være så vanskelig å slanke seg. Det gjelder bare å innta færre kalorier enn kroppen forbrenner – du må spise mindre eller bevege deg mer. Men i praksis er det ikke så lett. Når vi spiser mindre, skiller magesekken, tarmen, bukspyttkjertelen og fettdepotene ut hormoner som flyter med blodet til hjernen. Meldingen er helt klar: Mengden kalorier skal opp.

Sulten sitter altså ikke i magen, som vi kan forsøke å la være å tenke på, men i hjernen, som styrer alle tanker, all atferd og alle ubevisste reaksjoner. Den tvinger oss til å tenke på å skaffe mat hele tiden, bevege oss mindre og senke stoffskiftet for å spare på kaloriene.

Kalorier er sterkere enn kokain

Hjernen har mange flere våpen enn bare vanlig sult når det gjelder å skaffe flere kalorier til kroppen.

Psykologen Julia Reichenberger ved Universitetet i Salzburg i Østerrike undersøkte i 2018 forholdet en gruppe forsøkspersoner hadde til ulike matvarer i løpet av dagen. Resultatene viste at ved tidspunktene de vanligvis spiste, midt på dagen og først på kvelden, ble personene sultne og fikk lyst på vanlig mat som for eksempel brød, pizza og grønnsaker.

Utenfor disse periodene tenkte de ikke mye på vanlig mat, men de i løpet av dagen opp en lyst på kaloririke søtsaker og salte snacks, som for eksempel chips, sjokolade og kaker. Godtesulten opptrådte helt uavhengig av den egentlige sultfølelsen og var faktisk størst like etter et måltid.

Hjerneforskere har også studert godtesulten, og det viser seg at hjernen kontrollerer den på en helt annen måte enn vanlig sult. Mens sultfølelsen hovedsakelig oppstår i hjerneregionen hypotalamus som en reaksjon på hormoner som sendes ut fra fordøyelsessystemet, så er godtesulten regulert av hjernens belønningssenter og minner på mange måter om trangen til nikotin og narkotika.

Hjernen avgir et festfyrverkeri av berusende signaler når vi spiser sukker.

Allerede i 2007 viste den franske forskeren Serge Ahmed fra Université de Bordeaux i Frankrike at hvis rotter kan velge fritt, vil de heller innta sukkervann enn kokain. Selv kokainavhengige rotter skiftet etter en uke helt frivillig til den søte drikken.

Andre forsøk tyder på at sukker ikke skaper en egentlig avhengighet, men at det bare utløser en så stor nytelse at hjernen higer etter mer. Det samme gjelder fet og salt mat, og derfor er hurtigmat, godterier, kaker og snacks så vanskelige å holde seg unna.

Det var nettopp den typen matvarer – som egentlig ikke stiller sulten, men bare får oss til å spise masse ekstra kalorier – kom for alvor på banen i den vestlige verden på 1970-tallet, og siden den gang har det daglige kaloriinntaket i gjennomsnitt steget med 400 kalorier – en stigning på omkring 20 prosent.

Tidsreise slanker

Jakten på en effektiv slankekur har ført mange tilbake til tiden før det fantes hurtigmat. Særlig det såkalte middelhavskostholdet, som avspeiler kostholdet i Sør-Europa på 1950-tallet, har blitt populær. Den gang var kjøtt, egg, melk, ost og sukker luksusvarer, og folk levde i stedet av grove grønnsaker, fullkorn, litt fisk samt enkeltumettet fett fra olivenolje og nøtter.

På tross av fattigmannskosten hadde folk i sør bedre helse og levde lenger enn mer velstående innbyggere i blant annet Nord-Europa og USA, og mange forskere har undersøkt dette kostholdet.

Konklusjonen er at enkelte komponenter i det beskytter mot blant annet hjerte-kar-sykdommer og kreft. Samtidig sørger en stor mengde kostfibre for å ta mye plass i magen og gi hjernen en langvarig metthetsfølelse på tross av en forholdsvis liten mengde kalorier.

Middelhavskost forebygger kreft

Du begrenser ikke kaloriinntaket. Likevel sørger middelhavskosten for at du går ned i vekt og samtidig reduserer risikoen for blodpropp, kreft og kanskje til og med demens.

  • Slankekur

    Olivenolje senker kolesterolet

    Ved å skifte ut mettet fett fra for eksempel smør med umettet fett fra for eksempel olivenolje kan du senke mengden kolesterol i blodet og dermed risikoen for blodpropp.

  • Slankekur

    Fibre beroliger immunforsvaret

    Kostfiber, som blant annet finnes i fullkorn, reduserer risikoen for at immuncellene angriper kroppen og skaper betennelse, allergi eller andre autoimmune sykdommer.

  • Grønnsaker bremser hormoner

    Mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt senker cellenes produksjon av visse vekststoffer og hormoner som ellers kan skape høyere risiko for kreftsvulster.

En stor studie fra 2016 tyder på at den slankende effekt var betydelig større enn en tradisjonell slankekur med kaloritelling.

Personer som spiste middelhavskost, slanket seg mellom fire og ti kilo, mens de som fulgte en klassisk slankekur, bare gikk ned mellom tre og fem kilo. Resultatet er på mange måter overraskende fordi middelhavskosten inneholder mer fett enn det vi er vant med – 40 prosent sammenlignet av kaloriene kommer fra fett.

Den avgjørende forskjellen er at fettet består av umettede fettsyrer fra blant annet olivenolje og nøtter. Det umettede fettet bidrar i mindre grad enn mettet fett til at det bygges opp fettvev i kroppen.

Proteinkur velter matpyramiden

Noen slankekurer går mer ekstremt til verks enn andre når det kommer til å endre spisevanene våre. En av dem er den såkalte Atkins-kuren, som snur opp ned på matpyramiden. Den kutter brutalt i karbohydratene, fra 55 prosent av det daglige energiinntaket til bare 5 prosent. Til gjengjeld fordobles mengden av fett og protein.

Det er en drastisk omlegging av kostholdet, og mange leger og forskere tviler på om det er forsvarlig.

Spørsmålet er fortsatt ikke avklart – først og fremst fordi Atkins-kuren bare har vært populær i omkring et tiår, og forskerne kjenner derfor ikke til langtidsvirkningene. Men det er ingen tvil om at det er en effektiv slankekur.

Proteinkur setter kroppen i unntakstilstand

Slankekuren skaper stor belastning på leveren og får ånden til å lukte neglelakkfjerner. Men den er effektiv.

Slankekur

Fettceller gir fra seg nytt drivstoff

Mangelen på karbohydrater får fettcellene til å bryte ned depotene sine og gi fra seg store mengder fettsyrer til blodet.

Slankekur

Leveren tilpasser drivstoffet

Fettsyrene kan brukes som energikilde i mange celler i kroppen, men i leveren blir noen av dem gjort om til såkalte ketoner.

Slankekur

Hjerneceller får ny energi

Hjerneceller kan ikke bruke fettsyrer som energikilde. I stedet tar opp de ketoner, som mitokondriene i hjerneceller gjør om til energi.

Slankekur

Proteiner setter nyrer under press

De voldsomme mengdene av proteiner øker blodtrykket i nyrene, og proteiner og andre stoffer tvinges ut i urinen. Tilstanden kan skade nyrene på lang sikt.

I en stor sammenligning av resultater fra ti forskningsgrupper viste det seg at Atkins-kuren i gjennomsnitt gir et vekttap på 7,7 kilo i løpet av et halvt år. Årsaken til vekttapet er antagelig at kosten er mer mettende enn et vanlig kosthold, dels at proteiner metter mer enn karbohydrater, dels at mangelen på karbohydrater får leveren til å skille ut såkalte ketoner, som også har en mettende effekt.

Mangelen på karbohydrater i kostholdet har også en annen viktig effekt. Kroppen vil ta opp mindre glukose, som er det primære nedbrytingsproduktet fra karbohydrater, og dermed vil bukspyttkjertelen skille ut mindre av hormonet insulin, som har som oppgave å regulere mengden glukose i blodet.

Det er fordelaktig fordi et høyt insulinnivå etter hvert gjør cellene i kroppen mindre følsomme overfor hormonet. Manglende insulinfølsomhet kan føre til type 2-diabetes, hjerte-kar-sykdommer, inflammasjoner og andre lidelser, og flere studier tyder på at Atkins-kuren kan redusere risikoen for disse sykdommene.

Forskere grubler over paradoks

Overvekt er usunt for hjertet. De ekstra kiloene kan gi deg høyt blodtrykk, bremse blodtilførselen til hjertet og forårsake hjertesvikt.

Likevel peker forskning på at overvektige ser ut til å klare seg bedre ved hjerte-kar-sykdommer enn personer med normal vekt.

Forskerne kaller det for fedmeparadokset og har fortsatt ikke funnet en god forklaring på det. En mulighet er at målet for overvekt – en BMI over 25 – ikke avspeiler hvor store personens fettdepoter er. Men fedmeparadokset ser ut til å gjelde uansett om forskerne bruker BMI eller mengden av kroppsfett.

Paradokset blir mer komplisert av at de overvektige kan klare seg bedre hvis de slanker seg. Derfor mener forskerne at både syke og friske personer bør slanke seg hvis de er overvektige.

Legen Carl Lavie var blant de første til å oppdage fedmeparadokset. Han forteller her hele historien om fenomenet.

Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at forskerne vil oppmuntre deg til å gå i gang med en hvilken som helst slankekur. Forsøk på mus og rotter har vist at et raskt vekttap kan påvirke hormonbalansen, slik dyrene ender på en høyere vekt enn før slankekuren.

Lignende tendenser er tydelige hos mennesker. I 2017 sammenlignet forskere langtidskonsekvensene etter en lang rekke ulike slankekurer. Alt i alt omfattet studien 26 000 forsøkspersoner som hadde gått på slankekur i minst seks måneder. Med en tradisjonell slankekur hadde de etter et halvt år gått ned fem kilo, og i neste 2,5 årene la de på seg 2 av kiloene igjen.

De som gikk på en såkalt pulverkur, med svært få kalorier, gikk ned hele 18 kilo på det første halve året, men etter 2,5 år var 12 av kiloene kommet tilbake. Noen forskere mener at vektsvingningene kan være skadelige for kroppen, men det blir fortsatt debattert, og vitenskapen har fortsatt ikke noe klart svar.

Bakterier har løsningen

Nøkkelen til å unngå svingninger i vekten er å finne en slankekur som er effektiv og samtidig ikke er så hard for kroppen at hjernen går til motangrep. En slik slankekur finnes antagelig, men forskning viser at den må skreddersys til hver enkelt.

Alle slankekurer påvirker stoffskiftet på sin egen måte, og den samme slankekuren kan påvirke ulike personer veldig ulikt. En del av forklaringen på dette fenomenet ble avdekket i 2015 av de to forskerne Eran Elinav og Eran Segal, som begge arbeider ved Weizmann Institute of Science i Israel.

Forskeren Eran Segal forteller hvordan kunnskap om mikroorganismer i tarmen gjør det mulig å skreddersy sunt kosthold til hver enkelt.

Forskerne fulgte 800 forsøkspersoner gjennom en uke og målte stadig blodsukkernivået med et bærbart apparat. Da de analyserte resultatene, ble de litt overrasket.

En person kunne for eksempel spise småkaker uten å få nevneverdige mengder sukker inn i blodet, mens den samme småkaken fikk blodsukkeret opp i det røde feltet hos en annen.

Andre studier avslørte at forskjellen skyldtes ulikheter i personenes tarmflora. Bakteriene i tarmen spiller en viktig rolle i fordøyelsen, og forskerne brukte tarmfloraen til å skreddersy kostholdsplaner til hver av de 25 forsøksdeltakerne, slik at blodsukkeret kunne holdes under kontroll.

Metoden vil antagelig nå kunne brukes til å skreddersy effektive slankekurer til hver enkelt.

Slankekur

Vitenskapen lar deg spise godteri

Utnytt metthetshormonene og ikke være for hard med deg selv. Vitenskapen har noen enkle råd til å kvitte seg med de uønskede fettdepotene.

  • Brems sulten med fullkorn

    Sørg for å spise massevis av grove grønnsaker og fullkorn. Det er ikke bare kalorifattig og sunt. Det tar også mye plass opp i magen, slik at magesekken produserer færre sulthormoner.

  • La metthetshormoner virke

    Kutt porsjonsstørrelsen, og hvis du vil en porsjon til, så vent et kvarters tid. Da har metthetshormonene hatt tid til å virke, slik at du føler mindre trang til å spise mer.

  • Slukk tørsten med vann

    Slukk tørsten med vann og unngå å drikke for eksempel juice, saft, brus eller alkohol. Disse drikkene inneholder massevis av kalorier, men metter nesten ikke.

  • Unngå kunstige søtstoffer

    Vær forsiktig med å spise mat med kunstige søtstoffer. Selv om de ikke inneholder kalorier, mener forskerne at de har mange av de samme skadelige effektene på helsen som sukker.

  • Spis noen søtsaker

    Unngå å være for konsekvent ved å avstå helt fra for eksempel godteri eller kake. Gi deg selv lov til å synde noen ganger, så det blir lettere å holde seg til programmet.

Les også:

Ved et enkelt nys sender en forkjølet person ut over 100.000 virus­partikler med ca. 100 km/t.
Helse

Ta en pille mot forkjølelse

2 minutter
Helse

7 vitenskapelige veier til sunt vekttap

0 minutter
Lukt
Helse

8 grunner til at kroppen din stinker

5 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!