støvmide

Håndbok for innesesongen: Midd og virus lurer i mørket

Midden lever godt i putevaret ditt, kaffen og rødvinen farger tennene gule, og du går fra den ene influensaria til den andre. Innesesongen er for alvor over oss med alle sine farer og fallgruver – men her har du håndboka for å komme deg helskinna gjennom mørket.

Midden lever godt i putevaret ditt, kaffen og rødvinen farger tennene gule, og du går fra den ene influensaria til den andre. Innesesongen er for alvor over oss med alle sine farer og fallgruver – men her har du håndboka for å komme deg helskinna gjennom mørket.

GULE TENNER

Vinterens hyggestunder truer Colgate-smilet ditt, for med inntaket av kaffe, cola og sjokolade følger gulbrune fargeavleiringer og emaljeetsende stoffer.

Frukt, vin og cola farger tennene dine gule

De funkler som polert elfenben på stjernene i Hollywood, men er ikke alltid like kritthvite på badet der hjemme.

Selv om vi naturligvis får mer gule tenner med alderen, er det også noe du selv kan gjøre for å hindre misfarging på tannsettet.

Særlig kan det lønne å holde øye med matvarer proppet med tanniner, kromogener og syrestoffer – og så er det selvfølgelig lurt å ikke røyke eller snuse.

Syrebad etser emaljen

Den allerede ujevne emaljen blir enda mer ujevn når syrer fra mat og drikke får lov til å gjøre sitt etsende arbeid.

Fruktsyrer kan presse pH-verdien i spyttet under 5,5, og da begynner det å etse på emaljen i en prosess som kalles demineralisering.

Syrebadet skaper flere ujevnheter og sprekker i tannen, såkalte erosjoner, som fargestoffer fra for eksempel lakris, blåbær og kaffe bedre kan feste seg i. Studier har vist at opp mot hver sjette tenåring har syreskader på tennene og dermed større risiko for å få gule tenner.

Steg for steg – sånn bryter syren ned kalkpanseret i emaljen:

Kaffe, te og snop setter spor

Noen matvarer inneholder spesielt mange kromogener, dvs. molekyler med et høyt fargeinnhold, som setter seg fast på tennenes emalje og gir misfarging.

Stoffene finnes særlig i mørke matvarer som kaffe, rødvin, cola, lakris og en rekke frukter som druer, blåbær og granateple.

Tannin, eller garvesyre, er et plantepolyfenol som blant annet gir bitterhet til rødvin, svart te og mørk sjokolade.

Men garvesyren gjør det dessverre også lettere for kromogener å feste seg til tannemalje. Derfor er rødvin – som inneholder mye av både kromogener og tanniner – særlig ille når det gjelder gule tenner.

Mønsteret i tanna og bestemte proteiner gir grobunn for gule tenner.

© SCIENCE PHOTO LIBRARY

Ujevnt stavmønster gjør tannen sårbar

Emalje består av et kalk- mineral som ligger tett komprimert i små staver. Det er sterkt, men også ujevnt, og derfor kan fargeholdige molekyler feste seg på tannen og skape misfarging.

© SCIENCE PHOTO LIBRARY

Nikotin tiltrekker fargerike bakterier

Det primære stoffet i tobakksrøyk får emaljens ytterste hinne til å danne såkalte Y-proteiner, som gjør det lettere for bakterier å feste seg til tannen. Bakteriene danner fargestoffer, som gir misfarginger.

Sitron- og fosforsyre i brus og fruktsyrer i for eksempel sitroner, epler, druer og alle slags sitrusjuice bryter ned kalken i emaljen og er med på å danne de rillene og sprekkene som fargestoffene kan feste seg i.

Cola er en av de brustypene med mest syre, med en pH-verdi på 2,4, og siden den samtidig inneholder kromogener, er det en hovedsynder når det gjelder gule tenner.

SENGEMIDD

Sengen din bugner av ubudne gjester – særlig når du oppholder deg mye der. Jo mer hudflak du etterlater, jo bedre trives et økosystem av smådyr.

Du legger deg på et leie av bakterier, sopp og rovmidd

Selv om du sover alene, har du massevis av selskap i sengen. Soppsporer, bakterier, dyrehår, støvmidd, pollen, jord, fargestoffer, matrester, hudceller, svette, spytt, urin og sekreter – det er bare noen av de tingene som gjemmer seg i sprekker og folder i sengetøyet ditt.

Du avgir mellom et halvt og et helt gram hudflak hver dag. En stor del ender på madrassen, der hudrestene danner grunnlag for et helt økosystem med sine egne regler for liv og død. Når et
menneske har levert hud og hår til økosystemet, bryter bakterier og sopp ned hudrestene.

Deretter blir bakteriene og soppene spist av husstøvmidd. Og de må være på vakt for glupske rovmidd, som ikke vet om noe som smaker bedre enn husstøvmidd.

Forstørret 250 ganger ligner støvmidd et monster, men faktisk er det avføringen du skal frykte.

© Ritzau/Scanpix

Du skiller dessuten ut omkring 100 liter svette i sengen i året – fuktighet som skaper gode vekstbetingelser for sopp.

Studier viser at det lever mellom 4 og 16 ulike typer sopper på en vanlig hodepute.De ubudne gjestene i sengen kan også påvirke helsen.

En av seks personer har en form for allergi, og beboere i sengetøyet kan virke som allergener som frambringer eller forsterker allergier.

Allergi kan bli betydelig verre hvis sengen inneholder store mengder støvmidd og støvmiddavføring, ettersom vi tilbringer om lag en tredjedel av livet i sengen.

Hunnmidd kan legge opptil 80 egg i løpet av sin relativt korte levetid på 3–5 måneder.

© N. Cattlin/NaturePL

Du brødfør flere tusener husstøvmidd hver dag

Et menneske avgir på et døgn mellom et halvt og et helt gram hudflak – nok til å brødfø tusenvis av husstøvmidd i et helt år. Middene trenger ikke å drikke, for de kan ta opp fuktighet gjennom huden. Derfor trives de særlig godt i hjem med en forholdsvis høy luftfuktighet på mellom 55 og 75 prosent – og selvfølgelig i hjem der det sjelden blir støvsugd og gjort rent.

De allergiframkallende stoffene er særlig to mageenzymer – Der f1 og Der P1 – som finnes i middenes avføring.

Middene bruker enzymene til å bryte ned de menneskelige hudcellene, men uheldigvis er de også kraftige allergener.

Symptomene varierer fra en rennende nese til hoste og pustebesvær.

INFLUENSA

Vinterhalvåret er influensasesong, og smitten sprer seg lettere i små rom og i kjølig luft.

Influensa slår til innendørs

Influensa smitter om lag 10–30 prosent av verdens befolkning hvert eneste år og koster opp mot en halv million mennesker livet.

Viruset smitter fra person til person gjennom små, flybårne mikrodråper som tas opp gjennom for eksempel munnen eller nesen.

Her trenger viruspartiklene inn i cellene i slimhinnen, der de reproduseres i massevis, før de sprer seg videre ut i kroppen med blodet.

Viruset er særlig aktivt fra desember til mars, når vi er mer innendørs. Vi trenger ikke engang være helt tett på en smittet for å bli syke, for virusdråper kan bevege seg opptil åtte meter gjennom et lokale etter et nys.

Et nys transporterer små viruspartikler opp mot åtte meter gjennom et lokale.

© Shutterstock

Forskning har også vist at smittebærende væsker spres mer med nys og hosting i kald og tørr luft, fordi væsken lettere forstøves og ender som aerosoler som kan sveve rundt på luftstrømmer i timevis.

Motsatt vil en større del av væsken fra et nys falle til bakken hvis luften er varm.

INSEKTER I MATEN

Om vinteren nyter kroppen godt av ekstra næring fra frosne grønnsaker og jus. Men det skjuler seg ofte et par ubedte gjester i de sunne måltidene dine.

Du spiser et halvt kilo insekter årlig

Frossen spinat og søt morgenjuice forsyner deg med en kjærkommen vitamininnsprøyting i mørketiden. Men maten er full av overraskelser.

Hvert år gomler vi i oss mellom 0,5 og 1 kg insekter som har funnet sin helt naturlige plass i matvarene våre.

mådyrene er ikke til å unngå i dagens industrielle matvareproduksjonen, men de utgjør ingen helsefare.

Fluelarver, bladlus, larver, midd og millimetersmå frynsevinger kan sitte igjen på brokkolien eller frukten som blir most til juice og ender opp i kjøleskapet ditt.

Larver, mark og bladlus finner veien til magesekken din gjennom grønnsaker.

© Shutterstock

De amerikanske myndighetene har utarbeidet maksimumverdier for insekter i matvarer.

100 gram frossen spinat skal for eksempel maksimalt inneholde 50 bladlus, mens 250 ml juice kan inneholde én mark.