Eple- eller pæreform? Kroppen din avslører risikoen for å dø for tidlig

En for høy fettprosent øker risikoen for å dø tidlig. Men det er også viktig hvordan fettet er fordelt, slår forskerne fast.

En for høy fettprosent øker risikoen for å dø tidlig. Men det er også viktig hvordan fettet er fordelt, slår forskerne fast.

Shutterstock

Overvekt forkorter livet med 2–4 år, men en viktig faktor for dødeligheten er hvor på kroppen fettet har satt seg.

Mennesker har fra naturens side ulike kroppsformer. Folk som får mye fett rundt livet, kalles epleformede, og andre, som lagrer fettet på lår og hofter, kalles pæreformede.

Hovedforskjellen mellom kroppsformene er at ...

  • ... i epleformen lagres fettet omkring organene.
  • ... i pæreformen er fettet bedre fordelt over hele kroppen.

Kort sagt er epleformen farlig, mens pæreformen er mer sunn – uansett vekt – er konklusjonen på en studie fra Universitetet i Teheran i Iran.

Epleform koster leveår

Den iranske metastudien har samlet konklusjonene fra 72 tidligere studier med data fra 2,5 millioner forsøkspersoner.

Formålet var å sette tall på kroppsformer, for eksempel forholdet mellom hofte og lår, hofte og livvidde og liv og låromkrets – og koble tallene til dødeligheten.

Ifølge den iranske studien steg risikoen for å dø med elleve prosent for hver ti centimeter livvidden vokste.

Omvendt hadde personer med mer fett på hofter og lår sammenlignet med magen 18 prosent lavere risiko for å dø tidlig for hver ekstra fem centimeter låromkrets.

Fettype spiller avgjørende rolle

Den store forskjellen i dødeligheten mellom kroppsformene henger sammen med fettypen.

  • Fett på magen kalles organfett.
  • Fett på lår og hofter kalles underhudsfett.

Forskerne har lenge visst at organfettet er det farligste.

Ifølge studier er fettypen mer insulinresistent, noe som øker blodsukkernivået i blodet og dermed risikoen for å utvikle type 2-diabetes.

Organfett er også koblet til økt risiko for betennelse.

Dessuten har andre forsøk påvist at stresspåvirkning får organfett til å frigi flere triglycerider til blodet enn underhudsfett. Triglycerider er et fettstoffer som er forbundet med hjertekarsykdommer.

Omvendt tar underhudsfett opp triglycerider og forhindrer dem i å bli hopet opp i for eksempel leveren, der de kan gi sykdommer.

De to fettypene er helt ulike og uttrykker ulike gener. Forskere antar at noen går tom for depoter til underhudsfett før andre, slik er fettet i stedet blir lagret som organfett.

Den iranske studien understreker at fett inneholder blodsukker som lipider – fettstoffer – som skal brukes som drivstoff senere og spiller en viktig rolle i for eksempel å styre appetitten.

En viss mengde fett er derfor helt livsnødvendig – bare det ikke er unødvendig mye av det.

FETE FAKTA:

  • Fettdepotene er en type bindevev som ligger under huden.
  • Hver enkelt fettcelle er bare omkring 0,1 mm i diameter, og nesten hele innholdet er fett i en delvis flytende form.
  • Jo flere energirike næringsstoffer fettcellene tar opp fra blodet og gjør om til fett, desto større blir cellen.