Alternativ medicin

Akupunktur: Kan nåler i huden lindre smerte?

Akupunktur har eksistert i tusenvis av år. Likevel vet vi veldig lite om effekten. For å finne sannheten om den gamle behandlingsformen må forskerne iverksette et storslått illusjonsnummer med falske nåler og uvitende pasienter.

Shutterstock

Pasienten dirrer av spenning. Han har blitt plaget av smerter i ryggen i årevis, og legene har ikke kunnet gjøre så mye med plagene hans.

Nå ligger pasienten halvnaken og med lukkede øyne på en behagelig benk. En rolig hånd berører beina, og han merker et lite stikk og så en lett prikking i huden. Tålmodig og systematisk beveger hånden seg over kroppen og stopper ved nøye utvalgte steder på hender, føtter, hodebunn og armer. Hele kroppen hans prikker, og han merker at det brer seg en svak ømhet over huden.

Pasienten er hos en akupunktør, som nå har stukket tolv tynne nåler omkring fire millimeter inn i huden hans ulike steder på kroppen. Når han kommer hjem, har han en fornemmelse av at behandlingen har virket. Han føler at smertene i ryggen plager ham litt mindre enn dagen før.

Mange av de som velger å besøke en akupunktør, føler at de små nålene demper smerter eller andre symptomer. Men hva er årsaken til forbedringen? Den opprinnelige forklaringen er at nålene bringer kroppens energistrømmer i balanse, noe som gjør at sykdommen forsvinner fra kroppen. I dag er det ingenting som tyder på at den forklaringen er riktig – og mange akupunktører aksepterer at de gamle teoriene er foreldet.

5 % av Europas befolkning har innen de siste tolv månedene blitt behandlet med akupunktur eller den lignende behandlingsformen akupressur, der man trykker med en finger i stedet for å stikke med en nål. Det er konklusjonene i en finsk studie fra 2018.

En annen forklaring er mye mer opplagt – og den kan underminere hele grunnlaget for akupunkturen. Den går ut på at forbedringene pasienten rapporterer om, er basert på placeboeffekten. Det betyr at det utelukkende er akupunktørens beroligende ord og pasientens forventning om at behandlingen virker som demper smertene – nålene har ingen effekt i seg selv.

Placeboeffekten er et veldokumentert fenomen, men det er ingen som blir friske av den. Effekten begrenset og kortvarig, og den kan sjelden måles med noen særlig stor sikkerhet. Den dukker opp i tester av både konvensjonelle og alternative behandlinger – men i vitenskapelig basert medisin ledsages effekten av en mer håndgripelig medisinsk effekt.

Er virkningen av akupunktur egentlig bare placeboeffekt? Spørsmålet er overraskende vanskelig å svare på. For å svare på det må forskerne lure forsøkspersonene sine. De må gjennomføre et forsøk der noen pasienter blir stukket med nåler og andre ikke gjør det – men verken pasientene eller de akupunktørene som håndterer nålene, vet hvem som får hvilken behandling. Dermed opplever alle den samme placeboeffekten, og forskerne kan dermed finne ut om nålestikkene har en medisinsk virkning.

Nåler styrer strøm av energi

Akupunktur har eksistert i flere tusen år. Den dukker opp i kinesiske skrifter fra omkring år 200 f.Kr., men funn av nåler skåret av bein eller hugget av stein kan tyde på at metoden har blitt brukt enda tidligere. I dag er akupunktur en anerkjent og utbredt i Kina, og kinesiske medisinstudenter gjennomgår et grundig kurs i metoden.

Den tradisjonelle filosofien som ligger bak akupunktur, er at kroppen skal oppfattes som en helhet, med balanse mellom de to motsattrettede energiene, yin og yang. Hvis det oppstår ubalanse i kroppen, er 
resultatet sykdom.

Yin- og yang-energien kalles samlet for Qi, og energistrømmen flyter mellom organene gjennom et nett av kanaler, såkalte meridianer, på kroppens overflate. Ved å plassere nåler i bestemte punkter, såkalte akupunkturpunkter, kan akupunktøren regulere energistrømmen gjennom meridianene, og på den måten blir kroppen igjen brakt i balanse.

Påstand: "Nåler bringer kroppens energi i balanse»"

1 / 3

undefined

123

Den opprinnelige ideen bak akupunktur er fortsatt utbredt blant noen akupunktører. Den involverer strømmer av yin- og yang-energi som skal justeres ved hjelp av nåler i spesielle punkter på huden.

I praksis utføres akupunktur som regel med sterile nåler av rustfritt stål som er under en halv millimeter tykke. Avhengig av tykkelsen på fettlaget føres nålene 2–8 millimeter inn gjennom huden, og her skal de sitte i om lag en halvtime. Nålestikkene gjør ikke vondt, men kan gi en svak krampe eller ømhet. Behandlingen gjentas som regel noen ganger med få dagers mellomrom, fram til pasienten føler en eventuell effekt.

Verken forskere eller akupunktører har noensinne påvist at det finnes energistrømmer, meridianer eller akupunkturpunkter. Det betyr ikke nødvendigvis at akupunktur ikke virker.

Mange leger med en tradisjonell medisinsk utdannelse er åpne for at akupunktur kan brukes som et alternativ til smertestillende legemidler eller til å dempe kvalme etter cellegift. Og på mange sykehus verden over – blant annet i de skandinaviske landene – bruker legene noen ganger akupunktur. Men hva sier bevisene?

Forsøk er dårlig utført

Den engelske legen Edzard Ernst gjennomgikk i 2009 32 vitenskapelige studier som var basert på opptil 26 akupunkturforsøk på mennesker.

Alt i alt var de 32 studiene basert på 246 forsøk, alle var beskrevet som randomiserte blinde forsøk med placebokontroll, altså at forsøkspersonene har blitt tilfeldig fordelt i to grupper – én gruppe som får akupunktur og én som får en uvirksom juksebehandling – og der personene ikke vet hvilken gruppe de befinner seg i.

Denne typen forsøk er, hvis de er riktig utført, blant de mest pålitelige innen legevitenskapen.

Ernsts gjennomgang viste at 25 av de 32 studiene ikke kunne påvise at akupunktur var bedre enn juksebehandlingen – også kalt placebobehandlingen. To studier kom ikke fram til en konklusjon, og bare fem kom fram til at akupunktur kunne ha en effekt på pasientenes helse.

De eneste lidelsene der akupunktur åpenbart virket, var smerter i hode og rygg, kvalme etter cellegift og operasjon samt ufrivillig vannlating. Men resultatene må tas med en klype salt, for de aller fleste av forsøkene oppfyller ikke de grunnleggende kravene til medisinske forsøk.

Videnskaben afsiger dom: Nåler demper smerte

De aller fleste akupunkturforsøk lever ikke opp til kravene til troverdig vitenskap. Derfor er det vanskelig å vurdere om det virker eller ikke. Større analyser som ser på tvers av de best utførte forsøket, tyder imidlertid på at akupunktur kan ha en positiv effekt på noen få sykdommer, blant annet smerter og bivirkninger etter cellegift.

  • Godt underbygget effekt

    Ingen sygdommer.

  • Sannsynligvis effekt

    • Kvalme etter cellegift
    • Kroniske ryggsmerter
    • Ufrivillig vannlating
    • Hodepine
  • Manglende beviser

    • Artrose
    • Søvnløshet
    • Menstruasjonssmerter
    • Alzheimer
    • Astma
    • Depresjon
    • Irritabel tykktarm
    • Røykestopp
    • Schizofreni
    • Tennisalbue

I 2018 gjennomgikk professor Xin Sun fra Universitetet i Sichuan i Kina 318 akupunkturforsøk. Alle forsøkene handlet om virkning på artrose i kneet, og alle forsøkene hevdet at de var randomiserte med placebokontroll.

Xins analyse avslørte blant annet at mindre enn fem prosent av forsøkene beskrev hvordan de hadde fordelt pasientene i akupunkturgruppen og placebogruppen – og den påståtte statusen som randomiserte er derfor tvilsom.

161 milliarder kroner ble brukt på akupunktur på verdensplan i 2017.

Et annet problem var at bare omkring åtte prosent av forsøkene på forhånd hadde definert hvordan de ville vurdere om pasientene fikk det bedre.

Problemet er at det er mange måter å måle forbedringer på, for eksempel pasientens egen fornemmelse, legens vurdering av smertenivået eller endringer i pasientens evne til å bevege seg. Hvis behandlingen ikke virker, vil de fleste av disse parametrene ikke endre seg, men noen få vil på grunn av rene tilfeldigheter vise framgang eller tilbakegang.

Hvis forskerne måler alle, kan de etterpå velge ut de mest positive resultatene og dermed gi et falskt bilde av effekten.

Falsk nål skal narre akupunktører

Xins gjennomgang viser at de aller fleste akupunkturforsøk er dårlig utført – og resultatene er derfor ikke troverdige. Noen forskere har imidlertid gitt seg i kast med å utføre gode akupunkturforsøk – og de har møtt på et problem som kanskje er uløselig.

For å oppnå den mest troverdige vurderingen av effekten av en type behandling, bør forskerne utføre et såkalt dobbeltblindt forsøk. Det innebærer at pasienten ikke vet om de får akupunktur eller placebo.

Like viktig er det at akupunktøren heller ikke vet hvilken behandling han gir. Hvis han vet det, kan han bevisst eller ubevisst komme til å oppføre seg litt annerledes overfor pasientene i den ene gruppen og dermed gjøre placeboeffekten større eller mindre i den gruppen.

Forskerne prøver nå å finne opp en form for falsk nål som kan lure både pasient og akupunktør. Den beste kandidaten så langt er en nål som ikke er spiss nok til å trenge inn i huden, og som er utstyrt med en fjærmekanisme slik at nålen kan gå opp i skaftet når den presses mot huden. En test av denne typen nål har imidlertid vist at det ikke lurer alle pasienter og på ingen måte lurer akupunktørene.

Guide til god vitenskap: Behandling må være skjult

Dobbeltblinde forsøk: Pasientens forventninger og behandlerens oppførsel overfor pasienten påvirker utfallet av et forsøk. For å sikre at alle pasienter i forsøket har samme forventninger og samme opplevelse hos behandleren – uansett om de mottar behandlingen som skal testes eller en uvirksom placebobehandling – må forskerne sørge for at ingen av pasientene eller behandlerne vet hvem som får hva.

  • Fel

    Behandlingsform er ÅPEN

    Pasientene blir fordelt i to grupper. Den ene får behandlingen som skal testes, for eksempel smertestillende piller, og den andre får en virkningsløs placebobehandling, for eksempel sukkerpiller.

    Legen eller apotekeren som utleverer pillene, vet hvilken type piller hun gir til den enkelte pasienten, og pasientene kan også lett forstå om de får den ene eller den andre typen behandling.

  • Riktig

    Behandlingsform er SKJULT

    Pasientene blir fordelt i behandlings- og placebogruppen, men verken pasientene selv eller noen av de menneskene de kommer
    i kontakt med under forsøket, vet hvem som får hvilken behandling.

    I stedet får pasientene et nummer hver, og legen gir dem en pilleeske
    som bare er merket med det tilsvarende nummeret. Denne typen
    forsøk kalles et dobbeltblindt forsøk.

  • Betydning

    Forventninger fordreier resultatet

    Det kan ha stor betydning for resultatet av
    et forsøk om behandlingen er er skjult for pasienter og behandlere.

    I en analyse kom forskere fram til at effekten ble overdrevet med 17 prosent når forsøket ikke var dobbeltblindet – men tallet er blant annet avhengig av typen behandling.

Det undergraver resultatene av forsøket. Det avslørte statistikeren Andrew Vickers fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center i USA i 2018.

Han analyserte 39 studier av akupunktur som til sammen omfattet 
20 000 forsøkspersoner og kom fram til at behandlingen kan være mer effektiv enn placebo når det handler om å lindre smerte. Det mest interessante ved analysen var imidlertid at denne forskjellen i opplevd smertelindring ble mindre og mindre jo bedre forsøkene var til å lure placebopasientene til å tro at de fikk en virkelig akupunkturbehandling.

Vickers resultater viser at en stor del av den smerte­lindrende effekten til akupunktur skyldes forsøkspersonenes tro på at de får akupunktur. Men de peker også på at nålene gir en ekstra lindring som er mer enn bare en placeboeffekt. Forskerne ikke gi noe endelig svar før de finner opp en falsk nål som kan lure både pasienter og akupunktører.

Ideen om at nåler kan lindre smerte, får imidlertid støtte fra en helt annen type forsøk – forsøk på mus.

Nål signaliserer til hjernen

Et team av forskere, med den danske nevrobiologen Maiken Nedergaard i spissen, undersøkte i 2010, hva som skjer i kroppen på mus når en nål stikkes inn i huden og vris rundt – akkurat som det skjer under en akupunkturbehandling.

Forskerne avslørte en stigning i mengden av stoffet adenosin i vevet omkring nålen. Adenosin fungerer som et signalstoff som blant annet hjelper celler med å reparere vev etter en skade. Men det har også en merkbar effekt på de nervecellene som sender signaler om smerte opp til hjernen.

Nedergaard fant ut at adenosin blokkerer smertesignaler i musen, slik at hjernens smertesenter ikke blir like aktivt som ellers.

Nål frigir kroppens egne medisiner

1 / 4

undefined

1234

Ny forskning gir for første gang akupunktur et vitenskapelig grunnlag. Et forsøk på mus har vist at behandlingen kan få hudceller til å produsere stoffer som påvirker nerveceller i området og demper signaler om smerte.

© Claus Lunau

I forsøket reagerte de akupunkturbehandlede musene mindre kraftig på blant annet høy varme enn de andre musene.

For å sikre seg at den effekten ikke var en form for placeboeffekt utløst av hele prosessen omkring behandlingen, skapte forskerne genmodifiserte mus med nerveceller som ikke reagerte på adenosin. De fikk samme akupunkturbehandling som de normale musene, men de opplevde ingen smertelindring. Dermed kunne forskerne med en viss sikkerhet utelukke at effekten i musene var ren placebo.

Siden den gang har Nedergaard vist at akupunktur også i mennesker utløser en lokal stigning i mengden av adenosin omkring nålen. Denne stigningen er avhengig av hvor på kroppen nålen blir stukket inn, og om nålen blir vridd rundt eller ikke. Men det er fortsatt uvisst om denne stigningen i adenosinnivået har samme smertelindrende effekt som i mus.

Hos musene var effekten dessuten kortvarig – den varte under et døgn – så selv om adenosin virker på samme måte for mennesker, er det ikke sikkert at det er relevant for pasienter som ønsker en mer varig behandling av smertene sine.

Alt i alt er det en viss grunn til å tro at akupunktur er bedre til å lindre smerter enn en placebobehandling, selv om effekten er ganske begrenset. Til gjengjeld virker akupunktur antagelig ikke på de fleste andre lidelser slik som gikt og depresjon.

Les også:

Woman with acupunctur needles
Helse

Forskning: Hvordan virker akupunktur?

0 minutter
Alternativ medicin
Helse

Kan et dytt i ryggen fjerne smerter?

11 minutter
Helse

Over 39 timers arbeid er usunt

1 minutt

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!