Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

5 myter om søvn: Er fem timer nok?

Slumreknappen gjør deg kvikkere, og det er lurt å se på TV i senga. Det er mange myter om søvn, men ikke alle tåler å havne under vitenskapens lupe.

Myte 1: "Fem timers søvn er nok"

En utbredt påstand går ut på at søvnbehovet faller med alderen. Det er på sett og vis riktig. For eksempel trenger et spedbarn 14–17 timers søvn i døgnet, men selv når man har passert pensjonsalderen, blir ikke søvnbehovet mindre enn 7–9 timer.

Det kan altså ikke brukes som unnskyldning for å sove bare fem timer om natten. Hjernen trenger de sju til ni timene for å gjennomføre den lange rekken av helt nødvendige prosesser, slik at du blir klar til neste dags strabaser. For eksempel må immunforsvaret i kroppen arbeide hardt.

I løpet av natten produserer det cytokiner – en type signalmolekyler som blant annet bidrar til å bekjempe inflammasjon i kroppen.

En omfattende studie fra 2013 påviste at mangel på søvn økte mengden av fremmedlegemer i kroppen – altså at det ikke ble produsert nok cytokiner til å holde kroppen frisk. Det vil si at mangel på søvn, selv i noen få dager, har en direkte effekt på immunforsvaret.

Kan give helbredsproblemer

Kroppen kommer ut av balanse hvis du sover for lite. Gjennom diverse søvnsykluser utfører hjernen en rekke ulike oppgaver: Den har det travelt: Den gjør rent, lagrer minner og erfaringer, drømmer og fjerner avfallsstoffer, slik at du er uthvilt og klar til neste dag.

Mangel på søvn går derfor hardt utover kognitive funksjoner, altså evnene til å konsentrere seg, ta opp ny kunnskap, tenke kritisk og handle raskt – alt det som er nødvendig for å kunne fungere til daglig.

Dessuten stiger risikoen for alvorlige helseproblemer som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk, fedme, depresjon og alzheimer hvis man sover for lite over tid.

Myten om søvnmængden er: FALSK

Nyfødte (0–3 mnd)

De nyfødte har det klart største søvnbehov på mellem 13 og 17 timer. Desværre – for forældrene – er det ikke sammenhængende søvn.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Spedbarn (4–11 mnd)

Når nyfødte bliver til spædbørn, daler søvnbehovet til mellem 11 og 15 timer i døgnet.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Småbarn (1–2 år)

Når børnene skal lære at kravle og gå, falder søvnbehovet til mellem 10 og 14 timer, og søvnen bliver mere sammenhængende, end det var tilfældet det foregående år.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Skolebarn (6–13 år)

Når børnene begynder i skole, er søvnbehovet faldet til at kræve 8-11 timers søvn om dagen.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Tenåringer (14–17 år)

Selvom mange teenagere ville påstå det modsatte, er hjernen endnu ikke helt færdigudviklet i de formative teenageår, og de har stadig brug for 8-11 timers søvn.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Voksne (18-64 år)

I størstedelen af voksenlivet har man brug for seks til ni timers søvn for at kunne komme ordentligt gennem den næste dag.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Eldre (over 64 år)

Der er ikke stor forskel på voksne og ældre, men når de 64 år er rundet, er ni timers søvn lige i overkanten, mens fire timer godt kan gå.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

MYTE 2: "Hjernen hviler seg under søvnen"

Hjernen tar aldri fri, men arbeider mer eller mindre på høytrykk, uansett om du sover eller er våken. Når du sover, går hjernen i gang med en lang rekke prosesser som skal gjøre deg klar for en ny dag.

Her slapper hjernen av om natten

I hjernens for- og bagende er aktiviteten lav i løbet af natten.

Avhengig av hvilken søvnfase du befinner deg i, er hjernen i gang med en stor mengde oppgaver som må løses i løpet av natten – oppgaver som kan betegnes som vedlikehold.

Under drømmesøvnen er hjernen like aktiv som i våken tilstand, og selv synssansen er i gang med å danne indre bilder – drømmer.

I de søvnfasene der man ikke drømmer, stiger aktiviteten i hypotalamus, som er ansvarlig for å lagre alle minner og nye ferdigheter i hukommelsen.

Hippocampus lagrer dagens minner

Dagens indtryk og handlinger lagres i siderne af hjernen, mens du sover.

Dessuten blir det holdt storrengjøring i hjernen hver natt. Den oppgaven ivaretas av hjernens gliaceller. Disse cellene trekker seg sammen under søvnen, slik at det oppstår en masse små hulrom i hjernevevet, og så åpnes slusene for en lymfeaktig rensevæske som skyller vekk avfallsstoffene.

Dermed holdes hjernen ren, og prosessen fjerner blant annet det alzheimerframkallende proteinet som har navnet betaamyloid.

Myten om hjernens hviletid er: FALSK

MYTE 3: "Slumreknappen gir en god start på dagen"

«Bare ti minutter til.» Den tanken melder seg hos mange når vekkerklokken river deg brutalt ut av en av drømmeverdenen og inn i hverdagen.

I den beste av alle verdener våkner man av seg selv om morgenen, men det er dessverre ikke alltid mulig, og slumre- knappen gjør bare vondt verre.

Søvnen er delt inn i fire faser som man beveger seg inn og ut av i løpet av natten – søvnsyklusen. De tjener hver sin funksjon, og alle er nødvendige for at man blir uthvilt.

Når vekkerklokken ringer, avbrytes man midt i en syklus, noe som ikke er optimalt.

Men legger man seg for å sove igjen, starter man i beste fall forfra på den syklusen man var i gang med og i verste fall starter man helt forfra – uten mulighet for å fullføre den fasen man var i gang med.

Det innebærer at det tar lengre tid å våkne opp, og den desorienterte delen av morgenen blir bare lengre enn hvis man bare hadde stått opp med en gang.

Samtidig bør man helst våkne i drømmesøvnen, i stedet for å våkne i for eksempel den dype søvnen. Våkner man i den dype søvnen, kan det gå mange timer før man føler seg noenlunde frisk igjen.

Drømmesøvn

I drømmesøvnen er du delvist bevidst, og dine muskler er lammede.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Innsovning

Ved indsovningen er du stadig delvist bevidst, men musklerne er begyndt at slappe af.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Lett søvn

Den lette søvn fylder mest i løbet af natten, og du er nu uden bevidsthed, og dine muskler er fuldstændig afslappede.

Lasse Lund-Andersen/Shutterstock

Dyp søvn

Nu er du helt ubevidst og meget svær at vække, og musklerne er helt afslappede.

Lasse Lund-Andersen
Myten om slumreknappen er: FALSK

MYTE 4: "Søvnløse bør bli i sengen"

Man risikerer å starte en ond sirkel, hvis man ligger søvnløs i sengen og desperat forsøker å sovne. Derfor bør man forlate sengen – og gjerne også soverommet.

De fleste søvnforskere og søvnterapeuter er enige om at man oppnår den beste søvnen ved å holde på prinsippet om at sengen bare skal brukes til søvn eller sex – og ideelt sett ikke til å ligge og tenke på det viktige møtet i morgen. Det holder hjernen aktiv, noe som forverrer situasjonen.

Noe av det verste man kan gjøre ved søvnløshet, er å sjekke mobilen eller skru på TV. Alt det blå lyset fra skjermen minner altfor mye om vanlig dagslys, og dermed blir den indre klokken lurt til å tro at det er sola som skinner, og at det derfor må være høylys dag.

1 / 3
123
© Lasse Lund-Andersen/Shutterstock
Myten om at blive i sengen er: FALSK

MYTE 5: "Faste leggetider er viktig"

Søvnrytmen er regulert av den indre klokken, som styrer en rekke viktige prosesser som for eksempel temperatur, stoffskifte, hormonproduksjon og hjerterytme – de som er avhengige av kroppens døgnrytme.

Den indre klokken styres av to molekyler: Oreksin gjør oss våkne, mens adenosin gjør oss trøtte.

© Lasse Lund-Andersen/Claus Lunau

Oreksin vekker hjernen

  • Oreksinet spres

    Oreksinet spres Hjerneområdet hypotalamus danner molekylet oreksin.

  • Vekker nervene

    Oreksin aktiverer nervecellene og setter i gang oppvåkningen.

  • Hjernen våkner

    Oreksin har nå overtatt hjernen, og du våkner fra søvnen.

Når vi våkner naturlig om morgenen, har oreksinet overtatt, men i løpet av dagen danner hjernen avfallsstoffet adenosin, slik at vi blir trøtte igjen.

Bryter man med kroppens naturlige døgnrytme, havner man de biologiske funksjonene som reguleres ut fra den indre klokken, ut av takt, noe som på sikt øker risikoen for for eksempel kreft, sykdommer i kretsløpet og psykiske lidelser som depresjon.

© Lasse Lund-Andersen/Claus Lunau

Avfallsstoffer luller oss i søvn

Døgnet preges av en kontinuerlig kamp i hjernen – mellom oppvåkningsmolekylet oreksin og søvnmolekylet adenosin. Hver morgen vinner oreksin, mens adenosin vinner om kvelden.

  • KL. 7:00

    Fra morgenstunden produserer hjernen oppvåkningsmolekyl oreksin. Det aktiverer nerveceller, og dermed begynner resten av hjernen å våkne opp.

  • KL. 12:00

    I løpet av dagen stiger konsentrasjonen av avfallsstoffet adenosin. Det fungerer som et søvnmolekyl, som langsomt forsøker å lulle hjernen i søvn.

  • KL. 20:00

    Om ettermiddagen senker hjernen produksjonen av oreksin, mens hjernens energiforbruk fortsetter å danne søvnmolekylet adenosin, slik at du blir trøtt når det nærmer seg kvelden.

  • KL. 1:00

    I løpet av natten gjøres søvnmolekylet adenosin om til drivstoffet ATP. Når den indre klokken begynner å produsere oreksin igjen om morgenen, våkner hjernen.

Myten om faste sengetider er: SAND

Les også:

støvmide
Helse

Så ofte bør du vaske sengetøyet ditt

4 minutter
D-vitamin
Helse

D-vitaminmangel kan øke risikoen for å få koronavirus

6 minutter
Helse

Eple- eller pæreform? Kroppen din avslører risikoen for å dø for tidlig

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul