Glukose: Enkelt sukkerstoff og viktig energikilde
Glukose, druesukker, blodsukker – kjært barn har mange navn. Her kan du lære mer om sukkerstoffet som leverer energi til hele kroppen, og indikerer om blodsukkeret ditt er for høyt eller for lavt.
Glukose er både en viktig energikilde og en indikator for om blodsukkeret er for høyt eller for lavt. Her kan du lære mer om det enkle sukkerstoffet.
Hva er glukose?
Glukose er et sukkerstoff som leverer energi til cellene i kroppen. Glukose kalles også for druesukker eller dekstrose og går under den kjemiske formelen C6H12O6.
Glukose er et monosakkarid, noe som betyr at det er et karbohydrat som tas raskt opp i kroppen. Derfor brukes druesukker ofte som en rask kilde til energi når blodsukkeret blir for lavt.
Blodsukkernivået er nemlig avhengig av hvor mye glukose du har i blodet. Hvis legen konstaterer at blodsukkeret ditt er for lavt, betyr det at mengden glukose i blodet er redusert.
Når druesukker tas opp i cellene via blodet, stiger blodsukkeret raskt igjen før glukosen inngår i ulike prosesser i kroppen.
Glukose leverer energi til cellene i kroppen
Glukose er et avgjørende næringsstoff som sørger for at kroppens prosesser kan fungere.
Glukose tas raskt opp i kroppen, og alle cellene i kroppen kan ta opp glukose, noe som gjør sukkerstoffet til en viktig del av energitransporten. Spesielt hjernen er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av glukose.
Når glukose tas opp i kroppen, transporteres det over i blodet, der det får blodsukkeret til å stige. Deretter blir glukosen brutt ned gjennom en såkalt respirasjonsprosess og gjort om til energi (ATP).
ATP er molekyler med energiholdige fosfatbindinger. Når kroppen danner ATP, blir molekylene enten lagret eller brent med en gang.
Her ser vi respirasjonsprosessen der glukose og oksygen gjøres om til karbondioksid, vann og energi.
Nedbrytning av glukose skjer i første omgang ved en prosess man kaller glykolysen. Her gjøres glukose om til enten melkesyre eller pyruvat.
Pyruvaten inngår deretter i neste prosess, sitrongsyresyklusen, som foregår i mitokondriene. Her oksideres pyruvat til vann og karbondioksid.
Under sitrongsyresyklusen dannes masse kofaktorer, såkalte «hjelpe-molekyler» som inngår i en såkalt elektrontransportkjede. Denne siste prosessen produserer ATP og dermed energi til cellene i kroppen.
Glukose finnes i frukt og honning
Uten glukose ville mange av de kjemiske prosessene som foregår i kroppen, slutte å fungere. Derfor trenger kroppen viss mengde glukose.
Men hvor får vi glukosen fra hvis vi ser bort fra druesukkertabletter?
Matvarer deles vanligvis inn i tre kategorier: protein, fett og karbohydrater. Karbohydrater deles inn i stivelse, fiber og sukkerarter, der glukose tilhører sistnevnte gruppe.
Glukose dannes først og fremst i planter ved fotosyntese. Og mens planter får energi fra solen, får vi mennesker energi fra planter.
Vi får med andre ord glukose fra energiholdige matvarer som frukt, grønnsaker, korn og honning.
I frukt og honning finnes det fri glukose, monosakkarider som kan tas opp direkte i kroppen. Den hyppigste kilden til glukose er imidlertid stivelse, som er et polysakkarid.
Glukose er monosakkarider, noe som betyr at de består av én sukkerenhet.
Polysakkarider er større molekyler som kroppen ikke kan ta opp før de er brutt ned.
Når vi spiser matvarer som poteter, korn og mais, som inneholder store mengder stivelse, spalter kroppens fordøyelsesenzymer stivelsen til glukose.
I tillegg til den glukosen vi får fra kostholdet, får vi også glukose «fra innsiden». Det dannes nemlig glukose i lever og nyrer ved en prosessen som kalles glukoneogenese.
Blodsukker er uttrykk for mengden glukose
Selv om glukose kan tas opp i alle cellene i kroppen, kan ikke ikke cellene ta opp glukosen alene. Før cellene kan ta opp glukose, må hormonet insulin nemlig først binde seg til celleoverflaten.
Insulin produseres i bukspyttkjertelen og transporteres rundt i kroppen via blodet. Insulin er med på å regulere nivået av glukose i blodet og er med andre ord med på å opprettholde glukosebalansen.
Insulin er et hormon som regulerer kroppens sukkerbalanse.
Hvis man har diabetes (sukkersyke), er effekten av insulin enten nedsatt eller helt opphørt, noe som betyr at cellene ikke kan ta opp glukose, noe som får blodsukkeret til å stige.
Ved diabetes kan ikke kroppen regulere glukosebalansen, og det er derfor blodsukkeret blir for høyt. Men faktisk kan det være farlig å ha både for høyt og for lavt blodsukker.
Ved for lavt blodsukker kan man oppleve svimmelhet, humørsvingninger og hodepine. I verste fall kan for lavt blodsukker føre til hypoglykemi, som påvirker hjernen.
Derimot kan for høyt blodsukker føre til hyperglykemi. Symptomene på hyperglykemi er tørste, utmattethet, kvalme og hyppig vannlating.
Ved hyperglykemi er mengden glukose i blodet for høy mens mengden er for liten ved hypoglykemi.
Slik holder du en god sukkerbalanse
Har man diabetes, kan man regulere glukosebalansen ved å ta insulin. Insulinet går nemlig inn og hjelper cellene med å ta opp glukose fra blodet.
I tillegg kan man trene og sørge for å spise sunt og variert og dessuten skjære ned på mengden sukker, hvitt brød og pasta.
Et normalt blodsukkernivå (P-glukose) ligger omkring 4 til 7 mmol per l, men tallene varierer fra person til person. Blodsukker måles i millimol glukose per liter blod.
Blodsukkernivået påvirkes dessuten av om man nettopp har spist, og derfor måles alltid P-Glukose i fastende tilstand.
Når legen måler blodsukkeret ditt, ser han eller hun i stedet på langtidsblodsukkeret (HbA1c), ettersom det viser det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste to til tre månedene.