Hva er gjennomsnittshøyden for menn og kvinner i verden?
Gjennomsnittshøyden for menn og kvinner i verden har skutt i været det siste århundret.
Mens voksne menn og kvinner i gjennomsnitt var henholdsvis 162 og 151 centimeter i 1914, ligger gjennomsnittshøyden i dag på 171 centimeter for menn og 159 centimeter for kvinner.
Gjennomsnittet har økt med om lag fem prosent sammenlignet med inngangen til 1900-tallet.
Det viser en omfattende analyse av menneskets gjennomsnittshøyde i verden for folk født i perioden 1896–1996.
Studien «A century of trends in adult human height» ble utført av en internasjonal forskergruppe og utgitt i 2016.
Forskerne har samlet inn data fra i alt 18,6 millioner mennesker fra 200 ulike land og fra hele det forrige århundret.
Kortet viser ændringer i gennemsnitshøjden for mænd og kvinder født i henholdsvis 1896 og 1996.
De eldste dataene om gjennomsnittshøyde i studien er basert på historisk dokumentasjon av høyden til vernepliktige, dømte kriminelle, slaver og tjenestefolk. Derfor sier de historiske opplysningene mest om gjennomsnittshøyden til menn.
De siste tiårene har gjennomsnittshøyden blitt regnet ut ved hjelp av data samlet inn fra ulike spørreundersøkelser og pasientjournaler der både menn og kvinner opptrer på like fot.
Den internasjonale studien viser at iranske menn har vokst raskest det siste århundret. Gjennomsnittshøyden i Iran har steget med 20,2 centimeter fra 1896 og fram til i dag.
For kvinner finner vi verdensrekorden i Sør-Korea. Her har kvinner i gjennomsnitt vokst med 16,5 centimeter.
Hva er gjennomsnittshøyden for menn og kvinner i Norge?
Siden 1896 har nordmenn i gjennomsnitt vokst med om lag ti centimeter.
I Norge har gjennomsnittshøyden for voksne menn steget fra 171,24 til 179,75 cm fra 1896 til 1996.
For kvinner har gjennomsnittshøyden steget fra 159,22 til 165,56 cm i samme periode.
Verdens høyeste befolkningsgruppe er nederlandske menn, som i gjennomsnitt måler 182,5 centimeter, og latviske kvinner, på 169,8 centimeter. De laveste mennene finnes vi i Jemen, med 159,9 centimeter, mens de laveste kvinnene er fra Guatemala og måler 149,4 centimeter.
Hvordan har gjennomsnittshøyden utviklet seg gjennom menneskets historie?
Den tidligste arten som uten tvil tilhører menneskets utviklingslinje, er Australopithecus anamensis, som levde i dagens Kenya for mellom 3,8 og 4,2 millioner år siden.
Australopithecus målte mellom 120 og 130 centimeter i voksen tilstand – det samme som en ung tenåring måler i dag.
I løpet av noen millioner år oppsto det en lang rekke menneskearter. Vi tilhører Homo sapiens, som oppsto for om lag to hundre tusen år siden.
Homo sapiens var jegere og sankere, og den nye levemåten og endret kosthold fikk gjennomsnittshøyden til å skyte i været.
For omkring 35.000 år siden målte den såkaldte cro-magnon-mand, som dette kranium kommer fra, i gennemsnit mellem 174 og 178 cm.
Den siste istiden, som varte fram til rundt år 9600 f.Kr., fikk imidlertid folk til å krympe.
Ifølge professor Maciej Henneberg, som er leder av instituttet for anatomisk vitenskap ved universitetet i Adelaide i Australia, skyldes nedgangen i gjennomsnittshøyde overgangen fra jeger- og sankerkultur til jordbruk.
De drastiske endringene i temperatur og klima tok livet av flere av de store dyrene som mennesker hadde hatt på menyen.
«Istiden gjorde at mennesket gikk over til jordbruk der tilgangen på mat var mer begrenset enn tidligere. Det var heller ikke like viktig å være sterk. Jordbruket ga matvarer av lavere kvalitet, og det gjorde at høyden på menneskene krympet», sa Henneberg til tidsskriftet the Age.
Fra rundt år 3000 f.Kr. og fram til 1600-tallet lå gjennomsnittshøyden for menn på omkring 165 centimeter. Tallet for kvinner er ikke kjent, men statistisk sett er kvinner i gjennomsnitt om lag 10–15 centimeter lavere enn menn.
Variasjonen i menneskets høyde var imidlertid stor. Folk som levde i nærheten av ekvator, hadde for eksempel en lavere gjennomsnittshøyde.
Industrialiseringen ga imidlertid mennesket kraftig vekst på nytt. Ifølge den britiske forskeren Roderick Floud gikk gjennomsnittshøyden for britiske menn opp med 10 centimeter – fra 165 centimeter til 175 centimeter – fra rundt år 1800.
«Før industrialiseringen sultet folk. Men fordelene med industrialiseringen – nedkjøling av varer, bedre helse, mer mat – innebar at menneskets gjennomsnittshøyde gikk opp», forklarte Roderick Floud.
Hvorfor har menneskets gjennomsnittshøyde steget?
Det korte svaret er at levestandarden i verden sett under ett har blitt bedre de siste 250 årene.
Gjennomsnittshøyde kan nemlig sees på som en generell indikator på folkehelse.
Genetikk spiller selvfølgelig også en rolle, men, som det sies i rapporten «A century of trends in adult human height»,
«folk fra ulike land får ulik høyde. Det kan delvis skyldes genetikk, men har mest å gjøre med andre årsaker».
Folk er vanligvis høyere i land med høyere velstand og høyt utdanningsnivå.
Hvis moren har hatt det bra under graviditeten, gitt barnet god næring de første leveårene og unngått at barnet har blitt utsatt for sykdom og infeksjoner, vil barnet også bli høyere som voksen.
Verdens høyeste mann i 2022 er 39 år gamle Sultan Kösen fra Tyrkia. Han måler 2,51 meter. Verdens høyeste kvinne er også fra Tyrkia. Den 25 år gamle Rumeysa Gelgi måler ifølge Guinness rekordbok 2,15 meter.
Disse faktorene betyr også at folk fra lavere inntektsgrupper generelt er lavere enn folk med sunn økonomi og høy levestandard. Når du har penger, har du tilgang på næringsrike matvarer og gode helsetjenester.
Forskjellen i gjennomsnittshøyde rundt om i verden var ifølge den britiske avisen The Guardian størst på 1940- og 1950-tallet, da ulikheten mellom verdens land også var aller størst.
At gjennomsnittshøyden avspeiler ulikheten i et samfunn, kan imidlertid sees tydelig også i dag.
Det er ikke tilfeldig at den minste gjennomsnittshøyden for kvinner og menn finnes i Guatemala (149,4 centimeter) og Jemen (159,9 centimeter) – to land som er preget av enorm ulikhet, fattigdom og et dysfunksjonelt helsevesen.
William Leonard, professor i antropologi ved Northwestern University i Illinois i USA, oppsummerte det slik overfor BBC i 2015:
«De avgjørende årsakene til den økende gjennomsnittshøyden for voksne mennesker er forbedringer i ernæring og helse og generelt bedre livskvalitet.»
Det store spørsmålet er selvfølgelig om vi vil se like store endringer i den gjennomsnittshøyden i verden de neste hundre årene.
William Leonard er skeptisk. Rent genetisk er det et naturlig tak for hvor høye vi mennesker kan bli. Professoren sier det slik til BBC:
«Jeg tror befolkningsgruppene i den industrialiserte verden i det store og hele har nådd taket for det genetiske potensialet når det gjelder gjennomsnittshøyde.»