Barns øyenfarge er genetisk bestemt
Øyenfargen på barn bestemmes først og fremst av hvilke gener de arver.
Alle mennesker har en kombinasjon av to gener som er med på å bestemme øyenfarge.
Hver forelder gir ett gen til barnet sitt, som får en kombinasjon av de to nedarvede genene.
Her kan du se hvordan øyenfarge vanligvis nedarves fra foreldre til barn:
- Hvis foreldrene har brune og grønne øyne, er det 50 prosent sannsynlighet for at barnet får brune øyne, 12,5 prosent sannsynlighet for blå og 37,5 prosent sannsynlighet for grønne.
- Hvis begge foreldre har grønne øyne, er det 0,5 prosent sannsynlighet for at barnet får brune øyne, 24,5 prosent sannsynlighet for blå og 75 prosent sannsynlighet for grønne.
- Hvis foreldrene har blå og grønne øyne, er det minimal sannsynlighet for at barnet får brune øyne, 50 prosent sannsynlighet for blå og 50 prosent sannsynlighet for grønne.
- Hvis foreldrene har brune og blå øyne, er det 50 prosent sannsynlighet for at barnet får brune øyne, 50 prosent sannsynlighet for blå og minimal sannsynlighet for grønne.
- Hvis begge foreldre har blå øyne, er det minimal sannsynlighet for at barnet får brune øyne, 99 prosent sannsynlighet for blå og én prosent sannsynlighet for grønne.
- Hvis begge foreldre har brune øyne, er det 75 prosent sannsynlighet for at barnet får brune øyne, 6,2 prosent sannsynlighet for blå og 18,8 prosent sannsynlighet for grønne.
Prosentene må betraktes som estimater.
Selv om øyenfarger ofte følger denne logikken, er det unntak som du kan lære mer om i denne artikkelen.
Dominante og recessive gener
Hvilke gener som viderebringes av foreldrene, er helt tilfeldig. Det er imidlertid ikke helt tilfeldig hvilken øyenfarge man får ved de ulike genkombinasjonene.
Genet for brune øyne er for eksempel dominant, mens genet for blå øyne er recessivt.
«Det betyr at hvis man bare får ett gen for brune øyne, så vil man få brune øyne. For at man skal bli blåøyd, må man ha et blått gen både fra mor og far. Det er Mendels genetikk», forklarer Jesper Thorvald Troelsen, som er professor i legemiddelbiologi ved Roskilde Universitet.
Gregor Johann Mendel var en østerriksk munk som på 1860-tallet oppdaget de arvelighetslovene som la fundamentet for forståelsen av genetikk.
Ut fra Mendels genetikk deler man inn øyenfarger i blå og brune øyne, selv om det finnes mange flere øyenfarger.
Det skyldes at de resterende øyenfargene er varianter av henholdsvis blå og brune øyne.
Oversikt over ulike øyenfarger
Under kan du se noen av de øyenfargene som finnes.
Det finnes mange ulike øyenfarger, men de befinner seg alle innen et spektrum av blå og brun.
Siden øyenfargen nedarves fra foreldrene, vil et barn i de fleste tilfeller ha samme øyenfarge som minst en av foreldrene.
Det kan imidlertid godt hende at barnet får en helt annen øyenfarge enn foreldrene. Det kan for eksempel være at barnet får blå øyne selv om begge foreldre har brune øyne.
Fenomenet oppstår hvis begge foreldre både har et brunøyd gen og et blåøyd gen, forteller Troelsen: «Hvis begge foreldre har det, vil de ha brune øyne. Men hvis de gir sine blå gener videre til et barn, vil barnet få blå øyne. Om lag en fjerdedel av barna vil få blå øyne.»
Hvis bare én av foreldrene har to dominante gener, altså gener for brune øyne, vil alle barna få brune øyne, ifølge den klassiske genetikken. Det skyldes at genet for brune øyne er dominant.
Tidligere trodde man at nedarving av øyenfarge bare ble bestemt av ett gen. I så fall vil ikke et barn av to blåøyde foreldre kunne få brune øyne som vist på bildet. Det er imidlertid ikke tilfellet.
Foreldre med blå øyne kan få et barn med brune øyne
Det finnes imidlertid eksempler på foreldre med blå øyne som får et barn med brune øyne.
Dette avviker fra de klassiske arvelovene og skyldes variasjon i et bestemt område av genet HERC2.
Blåfargen kommer for øvrig av at øyet mangler pigment.
Inaktive gener kan gi brune øyne
Mor med inaktivt HERC2-gen
Det inaktive genet betyr at det ikke dannes pigment, og moren har derfor fått blå øyne.
Far med et inaktivt OCA2-gen
Det inaktive genet betyr at det ikke dannes pigment, og faren har derfor fått blå øyne.
Barn med aktivt OCA2- og HERC2-gen
Barnet arver noen andre genetiske variasjoner av OCA2- og HERC2-genene, og begge gener er aktive. De danner derfor pigment, og barnet får brune øyne.
Hvis en av disse er mutert eller inaktive, danner ikke øyet pigment, og personen får blå øyne som det er tilfellet hos foreldreparet i denne illustrasjon.
Hvis barnet imidlertid arver noen andre genetiske variasjoner, kan det i sjeldne tilfeller få brune øyne selv om begge foreldre har blå øyne.
Akkurat hvilke variasjoner det er snakk om, undersøker forskerne fortsatt.
Nyfødte har alltid blågrå øyne
Uansett hvilken øyenfarge barnet ditt ender opp med, vil han eller hun ha blågrå øyne ved fødselen. Det skyldes mangelen på lys i morens mage.
Når barnet kommer til verden, vil omverdens lys begynne å stimulere øyets pigment og sakte vil barnets varige øyenfarge gå fram.
Et barn har ofte fått sin varige øyenfarge etter seks måneder, men det kan bra gå opptil tolv måneder.