Hvor mange av genene våre har vi felles med apene?
Hvor mange gener har aper og mennesker felles, og hvor stor genetisk forskjell må det være på to dyr før vi kan si at det dreier seg om forskjellige arter?
DNA-undersøkelser har i de senere årene gitt oss viktig ny viten om hvilke arter som er beslektet med hverandre. Nå har det for så vidt aldri vært tvil om at menneskets nærmeste slektninger er de store menneskeapene, spesielt de to sjimpanseartene, men det er først de genetiske undersøkelsene som har klargjort hvor nært dette slektskapet egentlig er.
Forskjellen mellom dvergsjimpanser og mennesker er bestemt av bare to prosent av genene – de resterende 98 prosentene er felles. I tilfellet ape og menneske kan vi se familielikheten med det blotte øye, men det er slett ikke alltid det er så stort samsvar mellom genene og utseendet. Genetiske undersøkelser kan heller ikke gi noe svar på hvor stor forskjellen må være før vi kan snakke om selvstendige arter.
Aper og mennesker er for eksempel forskjellige arter selv om den genetiske forskjellen er svært liten, men omvendt er det andre steder i dyreriket funnet genetiske variasjoner på opptil ti prosent mellom individer som uten tvil tilhører samme art, blant annet hos spissmus. Det er ikke bare nær beslektede arter som har felles gener. Faktisk er noen gener felles for alle arter som hittil er undersøkt.
Det gjelder spesielt gener relatert til enzymer som styrer energiproduksjonen og andre basale biologiske prosesser.