Fem myter om søsken: Enebarn er selvopptatt

«Den eldste er smartest», lyder en ofte gjentatt påstand om søsken, og forskningen tyder faktisk på at det er noe i det – i hvert fall hvis vi ser på intelligenskvotient, altså IQ.

I 2007 fant norske forskere ut at IQ hos eldre søsken i gjennomsnitt er 2,3 poeng høyere enn hos den neste i søskenflokken.

Samtidig viste studien at hvis den førstefødte i en søskenflokk dør, vil den neste få en like høy IQ som den førstefødte vanligvis har. Effekten gjelder også for tredjefødte i søskenflokker der både første- og annenfødte dør.

Forskerne som står bak studien, konkluderte i tillegg med at forskjellen i IQ blant søsken ikke er medfødt, men snarere kommer av barnets «sosiale rang» i familien og de læringsmessige fordelene som følger med den.

Samme år som den norske studien ble publisert, kom den amerikanske intelligensforskeren Frank Sulloway fram til lignende resultater og forklaringer.

En av de viktigste årsakene i IQ-forskjellen er ifølge Sulloway at eldre søsken i gjennomsnitt får mer en til en-tid med foreldrene og dermed også blant annet tilgang til de voksnes avanserte ordforråd, både under lek og for eksempel leksehjelp.

Samtidig må eldre søsken passe og til dels oppdra eller lære opp de yngre søskenene. Det befester den sosiale rangen i familien og utvikler hjernen, noe som viser igjen i IQ-tallene.

Sulloway mener at foreldre sannsynligvis kan fremme sine yngre barns IQ hvis de setter av tid til å snakke med barna en til en.

Tvillinger er oftest veldig like, og de eneggede har også identisk DNA.

DNA-likheten og det nærmest identiske utseendet har fått mange til å spekulere på om tvillinger også har en egen mental forbindelse – en form for telepati.

Men mange tiår med eksperimenter som har testet en rekke ulike metoder for å måle eller observere disse tankelesningsevnene hos tvillinger, har vært forgjeves: Tvillingtelepati har aldri blitt bevist.

Selv om tvillinger ikke kan lese hverandres tanker, tyder flere studier på at de har veldig like personligheter.

En av de største studiene er gjennomført av Thomas Bouchard ved universitetet i Minnesota. I 1979 begynte han å samle inn data fra hele verden om tvillinger som hadde blitt atskilt rett etter fødselen.

Han ville undersøke om eneggede tvillinger ender opp med like personligheter. Resultatene, som ble offentliggjort i 1990, viste at de eneggede tvillingene utviste slående likheter i personligheten, selv om de aldri hadde bodd sammen.

Bouchards studie tyder med andre ord på at gener har en avgjørende effekt på personlighet – uavhengig av omgivelsene.

Foreldre lurer ofte på om jenter i en søskenflokk påvirker hele søskenflokken til å utvikle tradisjonelt feminine egenskaper, særlig en økt sans for eget følelsesliv og gode sosiale evner.

Forskningen tyder faktisk på at søstre kan påvirke søsknene sine gunstig på flere punkter, blant annet følsomhet.

I en studie fra 2014 fylte 700 unge mennesker ut spørreskjemaer om livssyn og mental helse.

Svarene tydet på at både gutter og jenter som har vokst opp med søstre, er mindre redde, føler at de får bedre støtte av søsknene sine, og stort sett er mer optimistiske.

En annen studie blant omkring 400 familier viste at tenåringer som har vokst opp med søstre, har en redusert tendens til angst og depresjon i forhold til den gjennomsnittlige tenåringen.

«Selv etter at du tar med foreldrenes innflytelse, påvirker søsknene dine deg på unike måter», sa en av forskerne som står bak studien, Laura Padilla-Walker, da resultatene ble offentliggjort.

Ifølge den samme studien var søstre med på å beskytte søsknene sine mot å føle seg ensomme, usikre og nervøse.

Sosial følsomhet kan også bli påvirket gunstig av søstre, viste for eksempel et samtaleforsøk blant studenter i 1983.

Samtalene viste ifølge forskerne at menn som har vokst opp med eldre søstre, er flinkere til å føre en samtale enn jevnaldrende som enten var førstefødte eller ikke hadde eldre søstre.

I en rekke samtaler snakket mennene som hadde eldre søstre, for eksempel dobbelt så lenge som førstefødte, stilte flere spørsmål, så mer på den de satt overfor, og var bedre likt blant sine kvinnelige samtalepartnere.

Mellombarn må fungere som megler mellom eldre og yngre søsken, føler seg presset og utvikler derfor en forsiktig og diplomatisk personlighet.

Slik lyder stereotypen om mellombarn, men forskningen peker faktisk i en annen retning: Mellombarn er ofte opprørske og roter seg ut i flere problemer enn søsknene.

En studie utgitt i 2013 av Patrick Cundiff ved delstatsuniversitetet i Pennsylvania viste for eksempel at mellombarn med 33 prosent større sannsynlighet enn sine eldre søsken vil begå kriminalitet eller innta store mengder alkohol.

De yngste i en søskenflokk vil ifølge samme studie også utvise den typen oppførsel oftere, men mellombarna er fortsatt de som lever med den klart høyeste risikoen.

Forklaringen på den mer risikable atferden er kanskje at foreldrene simpelthen holder mindre øye med hva de gjør.

Det mener i hvert fall en fransk forskergruppe som i 2005 kom ut med en større studie som viste at mellombarn oftere enn sine eldre søsken kommer i kontakt med rettssystemet.

Førstefødte får foreldrenes udelte oppmerksomhet helt til mellombarnet blir født – men når det kommer yngre søsken til, får de mer oppmerksomhet enn mellombarnet.

Samlet sett får mellombarn med andre ord minst foreldretilsyn i løpet av barndommen.

De franske forskerne spekulerer også på om ikke bare foreldrenes tilsyn, men også hvor mye de kommuniserer med hvert barn i søskenflokken, samt hvordan de disiplinerer barna, har innflytelse på hvor ofte hvert barn roter seg ut i kriminalitet og andre problemer.

Barn uten søsken får mer oppmerksomhet fra foreldrene og blir derfor mer egoistiske, ifølge stereotypen.

Forskere har testet hypotesen mange ganger. I en stor såkalt metaanalyse fra 1986 ble 200 studier om enebarns personlighet sammenlignet. Forskerne kunne konkludere med at enebarn faktisk ikke er så mye mer egoistiske enn barn med søsken.

De siste fem–ti årene har nye resultater imidlertid begynt å peke i en annen retning, særlig på grunn av nye, mer presise metoder for å analysere hjerneaktivitet.

Flere studier basert på hjerneskanninger har for eksempel vist at enebarn i gjennomsnitt har færre aktive nerveceller i den forreste delen av hjernen, den såkalte mediale pannelappen, som er ansvarlig for sosial forståelse.

Mindre aktivitet i nettopp denne hjernedelen er forbundet med en svekket sosial sans.

Forskere har også funnet ut at når to mennesker interagerer, utviser de mediale pannelappene lignende aktivitet. Hjerneaktiviteten blir med andre ord synkronisert, noe som øker følelsen av tillit.

En studie utført blant kinesiske barn – noen enebarn og andre med søsken – undersøkte derfor aktiviteten i denne delen av hjernen.

Forskerne fant en lavere grad av synkronisering, og lavere tillit, hos enebarn.

Resultatene tyder på at enebarn har vanskeligere for å etablere en gjensidig forståelse med den de interagerer med.

Den svekkede hjerneaktiviteten tyder også på at enebarn har vanskeligere for å utvise empati, mener forskerne.