Det kan kanskje virke meningsløst å gjenskape et to milliarder år gammelt enzym når livet på jorden for lengst har utviklet seg videre og ikke trenger det lenger.
Men slik tenker heldigvis ikke en forskergruppe som består av blant annet molekylærbiologer ved universitetet i Leipzig.
De har nemlig en ambisjon om å lære mer om enzymer i alle avskygninger ved å studere disse molekylenes eldgamle forgjengere – blant annet for å kunne bidra til gjennombrudd innen medisin.
Derfor har forskerne rekonstruert enzymet RNA-polymerase ved å kartlegge utviklingen av bakterielle enzymer.
Det framgår av en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Molecular Biology and Evolution.
RNA-polymerase er et enzym som blant annet bidrar til å danne makromolekylet RNA, som finnes i stort sett alle levende celler.
Her inngår det som en viktig del av cellenes samlede maskineri. Dessuten sørger det for å transportere genetisk informasjon i kroppen.
Moderne enzymer tar pauser
Rekonstruksjonen av det eldgamle enzymet gjorde det mulig for forskergruppen å sammenligne med egenskapene til moderne bakterielle enzymer.
Og da fikk forskerne svar på noe de lenge har grublet over. Nemlig hvorfor moderne RNA-polymerase har en tendens til å avbryte aktiviteten med jevne mellomrom.
For i motsetning til forfedrene sine jobber ikke moderne enzymer kontinuerlig, men tar pauser når de bygger RNA.
Og ved å sammenligne disse pausene med fraværet av pauser ved det rekonstruerte enzymet så forskerne at de moderne enzymene gjorde færre feil og derfor var betydelig raskere, noe som betraktes som en klar evolusjonær fordel.
«Oppdagelsen var overraskende. Vi har jobbet med spørsmålet i tjue år, og nå kan vi endelig svare på det», sier Mario Mörl, som er professor i biokjemi ved universitetet i Leipzig.