For to millioner år siden vandret elefantlignende mastodonter rundt i frodige skoger på Nord-Grønland, og temperaturene på øya var 10–17 grader høyere enn i dag.
Det har en gruppe internasjonale forskere avslørt med en oppsiktsvekkende oppdagelse som nettopp har blitt publisert i tidsskriftet Nature.
Ved hjelp av det eldste DNA-et som noen gang har blitt funnet og analysert, tegner resultatene konturene av et rikt økosystem på Kapp København på Nord-Grønland.
«DNA-et er dobbelt så gammelt som det eldste som tidligere har blitt funnet», forklarer DNA-forsker Eske Willerslev ved Københavns Universitet, som har stått i spissen for prosjektet.
Man har tidligere utvunnet DNA fra en mammuttann funnet i Sibir, men den var en million år yngre enn det nye funnet, forklarer han.
Bemerkelsesverdige dyrefunn
Forskerne har gjenskapt et to millioner år gammelt økosystem som rommet frodige planter og trær – og var hjem for en rekke dyrearter som aldri før har blitt funnet i Arktis.
Det gjelder blant annet mastodonter, som er beslektet med elefanter, og dolkhaler som kan beskrives som en krysning mellom en krabbe og en skorpion.
Gigantene er for øvrig bare kjent fra Nord-Amerika, og ifølge Willerslev må de dermed ha krysset havet siden Grønland også den gangen var atskilt fra Nord-Amerika.
Blant de resterende pattedyrene har forskerteamet funnet harer, lemen og forfedre til reinsdyret.
I alt har forskergruppen funnet DNA fra 8 dyr og 102 plantearter.
En illustrasjon av det moderne landskapet rundt Kapp København-formasjonen. Her er det både kaldt og tørt, og det avspeiler seg i det beskjedne biologiske mangfoldet i området.
16 års arbeid førte til historisk funn
I 2006 bega professorene Eske Willerslev og Kurt Kjær ved Københavns Universitet seg for første gang av sted mot Kapp København på det nordlige Grønland for å undersøke sedimentprøver fra området.
Forskerne tok med prøvene tilbake til København for å lete etter DNA. Men de klarte ikke å finne noe.
I årene som fulgte, finjusterte de metodene sine og oppgraderte sekvenseringsmaskinene i håp om å kunne utvinne DNA fra de gamle prøvene. Men de mislyktes igjen og igjen i flere år. Forskerne kunne ikke utelukke at biter av ungt DNA hadde forurenset prøvene.
Endelig, etter en større oppgradering av teknologien, fant forskerne DNA i prøvene i 2017. Det viste seg at sedimentprøvene var fulle av genetisk materiale. Snart hadde de samlet inn millioner av DNA-fragmenter.
Forskerne fant 102 ulike plantearter – blant annet 78 som tidligere hadde blitt identifisert fra fossiler – og 24 nye. Plante-DNA-et tegnet et bilde av skoger dominert av poppel- og bjørketrær. Andre sekvenser stammer fra dyr som reinsdyr, harer, mastodonter, gjess, lemen og maur.
Forskerne, som nylig har fått publisert funnene sine, vil nå fortsette å studere DNA-et. Neste skritt er å finne ut hvordan alle disse artene har kunnet trives så langt nord for polarsirkelen – for eksempel har trærne tålt at det er mørkt halve året.
16 år senere …
Det ligger mye arbeid bak resultatene. Forskerne begynte å se på de første sedimentavleiringene i 2006.
For den tidens teknikker var ikke gode nok til å knekke koden i det eldgamle DNA-et som er utvunnet av i alt 41 sedimentprøver.
I årenes løp snakket forskerne om «Kapp København-forbannelsen» og måtte skrinlegge mange forsøk på å lære mer om hva som skjulte seg i sedimentprøvene.
Men i dag – 16 år senere – har nyvinninger i DNA-teknologien betydd at forskerne med tilstrekkelig presisjon kan avsløre hvordan dette økosystemet fra en svunnen tid så ut.
Les også:
Og den kunnskapen kan brukes til mange ting, kanskje også å lære mer om hvordan de nåværende klimaendringene vil påvirke økosystemene i Arktis, forteller Eske Willerslev.
«Det var faktisk et klima som minner mye om det vi forventer å stå overfor på grunn av den globale oppvarmingen. Derfor gir dette oss naturligvis en idé om hvordan naturen kan reagere på økende temperaturer», sier han.