5 myter om dna

5 myter: Du arver IKKE like mange gener fra far og mor

Du har ikke arvet like mye DNA fra far som fra mor, og du har kanskje mindre til felles med søsknene dine enn du tror. Til gjengjeld er det akkurat det samme DNA-et som har skapt hodet, føttene og tarmene dine.

Shutterstock

Myte 1: Hjerne og tarm

Myte: Hjerneceller og tarmceller har vidt ulike former og funksjoner, men DNA-et er helt identisk.

Kroppen består av over 37 billioner celler, og alle er bygget etter en nøyaktig kopi av akkurat den samme arbeidstegningen, som består av milliarder av såkalte basepar – DNA-et ditt.

Likevel er noen celler avlange og forgrenete, mens andre er små og firkantede. Noen sender elektriske impulser rundt i hjernen, mens andre transporterer næring fra tarmen til blodet.

Over 200 ulike celletyper blir skapt ut fra en enkelt genetisk kode.

5 myter om dna

Cellene i hjerne og tarm inneholder det samme dna-et.

© Shutterstock

På samme måte som den koden som styrer et dataprogram, er den genetiske koden bygget opp av bokstaver i en helt bestemt rekkefølge.

Men i motsetning til en programkode har DNA bare fire bokstaver – A, T, G og C – og bokstavene dekker fire ulike typer DNA-baser.

Den genetiske koden inneholder ulike elementer, blant annet gener – avgrensede biter av kode som forteller cellen hvordan den skal bygge hvert av proteinene i kroppen.

Den enkelte cellen i kroppen leser bare noen av genene i DNA-et og bygger dermed bare en liten del av de proteinene som den egentlig har muligheter for.

Akkurat hvilke proteiner cellen går i gang med å bygge, avgjør hvilken form og funksjon den får – og cellen har muligheter for å styre akkurat hva den bygger.

Allerede fra tidlig i fosterutviklingen begynner kroppens celler, blant annet ved hjelp av hormoner, å avtale hvem som skal ende som nerveceller, og hvem som skal være tarmceller. Dermed kan de utvikle seg ulikt på tross av sitt felles utgangspunkt.

Myten om hjerne og tarm er: SANN

Myte 2: Søsknene

Myte: Du deler halvparten av genene med søsknene dine

Moren din har 23 kromosompar, og hun gir et kromosom fra hvert par videre til deg. Før du får dem, har kromosomene for hvert av parene byttet gener med hverandre, men det endrer ikke på resultatet – du får halvparten av kromosomene dine fra henne.

Den andre halvparten får du fra faren din. Det samme gjør søsknene dine.

Men med mindre du har en enegget tvilling, får ikke søsknene akkurat den samme halvparten av genene fra far og mor som du gjorde.

I teorien kunne det skje, og da ville DNA-et være identisk – de kunne også arve akkurat den motsatte halvparten fra hver forelder, og da ville dere ikke ha mer til felles enn to tilfeldige personer.

Begge deler er ekstremt usannsynlig, og søskenpar har typisk mellom 37 og 62 prosent til felles.

Du arver ikke de samme genene som søsknene dine

null

Du arver kromosomer fra mor og far

Din mor og far har en rekke kromosompar. De gir et kromosom fra hvert par videre til deg og dine søsken.

Din bror arver andre kromosomer

Din bror arver en annen kombinasjon av kromosomer. I dette tilfelle har dere bare to av seks kromosomer felles.

Din søster arver andre kromosomer

Din søster arver en tredje kombinasjon av kromosomer. I dette tilfellet har dere tre av seks felles.

Myten om søsken er: FEIL

Myte 3: Evolusjon

Myte: DNA utvikler seg fortsatt

Forfedrene våre reiste seg på to bein, mistet pelsen og utviklet store hjerner.

Årsaken var naturlig utvalg – mutasjoner i bestemte gener ga nye egenskaper, og de nye egenskapene ga større sjanser for å overleve og gi genene sine videre.

I dag fortsetter det naturlige utvalget. En stor britisk studie avslørte en rekke gener som har endret seg i den britiske befolkningen i løpet av de siste 2000 år.

De største endringene var i gener forbundet med hårfarge, høyde, immunsystemet og fordøyelse av melkesukker.

5 myter om dna

Forskere avslører britenes evolusjon

  • En spesiell variant av LCT-genet har gjort britene flinkere til å bryte ned melkesukker.

  • Britenes immunforsvar, og spesiell HLA-genene, har endret seg på grunn av presset fra ulike sykdommer.

  • En mutasjon i KITLG-genet har bredt seg blant britene og gir dem lysere hår.

Også gener koblet til høyere vekt ved fødselen hadde blitt mer vanlige – kanskje fordi det øker barnets overlevelsessjanser.

Og gener forbundet med lavere BMI hadde blitt mer utbredt blant menn. Det kan være et resultat av at slankere menn har hatt mer hell med å vinne kvinnenes gunst.

Myten om evolusjon er: SANN

Myte 4: Kromosomer

Myte: Kromosomene er som små x-er

Når forskerne ser på kromosomene dine i et mikroskop, ser de ikke annet enn en stor, utydelig klump.

De 46 kromosomene – som inneholder en del av den genetiske koden din hver – ligger normalt som lange, tynne tråder i cellekjernen, og de kan ikke skilles fra hverandre.

På et tidspunkt blir hvert av kromosomene kopiert, og den nye og den gamle kopien henger sammen i et punkt på midten.

Litt senere, like før cellen deler seg, sørger proteiner for å vikle opp kromosomene slik at de ser mer ut som små, tykke pølser.

Hvert kromosom henger fortsatt sammen på midten med kopien, og dermed får de sin karakteristiske x-form, som man kan se tydelig i mikroskopet.

X utgjør bare et enkelt trinn

1 / 4

undefined

1234
5 myter om dna

Kromosomene er bare formet som små, tykke x-er når cellen gjør seg klar til å dele seg i to nye celler.

© Shutterstock

Når cellen deler seg, blir alle kromosomene skilt fra kopiene. Originalene og kopiene havner i hver sin dattercelle, som dermed har nøyaktig samme genetiske kode.

Etter celledelingen blir kromosomene viklet ut, og ser da igjen ut som en stor, utydelig klump spagetti.

Myten om kromosomer er: DELVIS SANN

Myte 5: Mor og far

Myte: Du arver like mange gener fra far og mor

23 kromosomer fra mor og 23 fra far. Unntak fra denne regelen er sjeldne og resulterer i at barnet får et syndrom som for eksempel Downs eller Turner.

Men selv om de fleste får like mange kromosomer fra far og mor, så er det ingen som får like mange gener fra hver forelder.

Jenter arver et X-kromosom fra hver forelder, men gutter arver i stedet et X-kromosom fra moren og et Y-kromosom fra faren.

X-kromosomer er mye større enn Y-kromosomer og inneholder omkring 730 ekstra gener. En konsekvens av dette misforholdet er et gutter arver 730 gener mer fra moren enn fra faren.

Men det finnes også 13 gener som ikke sitter på kromosomene. De sitter i stedet på sirkelformede biter av DNA i de såkalte mitokondriene.

5 myter om dna

3 raske om mitokondrier

  • Funksjon

    Mitokondrier er cellens kraftverk. De bruker oksygen og glukose til å skape det energirike molekylet ATP, som driver stort sett alle prosesser i cellen.

  • Opprinnelse

    Mitokondrier var en gang selvstendige bakterier – med massevis av gener – som ble slukt av større celler. De har levd i symbiose med oss helt siden den gang.

  • Sykdom

    Kvinner med skadelige genfeil i mitokondriene kan få friske barn. Legene tar ut kvinnenes egg og setter inn friske mitokondrier før befruktningen.

Både mor og far har mitokondrier, men du arver dem bare fra mor.

Forskerne har undret seg over hvordan det går til, for fars sædcelle tok faktisk med seg mitokondrier da den befruktet eggcellen fra mor.

Ny forskning viser hvordan eggcellen effektivt bryter ned farens mitokondrier etter befruktningen.

Mor bryter ned fars mitokondrier

null

5 myter om dna

Under befruktningen gir sædcellen innholdet sitt til eggcellen, også samtlige kromosomer og mitokondrier.

Eggcellen merker farens mitokondrier og gir signal til at enzymer skal bryte ned den innerste membranen i mitokondriene.

5 myter om dna

Enzymet CPS-6, som normalt befinner seg utenfor den innerste membranen, beveger seg inn og bryter ned DNA.

Såkalte lysosomer omslutter farens mitokondrier og bryter dem ned helt til de er forsvunnet.

Myten om mor og far er: FEIL

Les også:

DNA

DNA avslører farlige parasitter i hjernen

2 minutter
DNA

Endrer en blodoverføring DNA-profilen?

0 minutter
DNA

Kan en DNA-test gi galt svar?

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!