Shutterstock
hulebjørn, kortfjesbjørn, bjørn, dna, genetikk

DNA funnet i 16.000 år gammel jordprøve

Forskere har for første gang funnet DNA i jordprøver. Med metoden vil det være mulig å sekvensere DNA fra forfedrene våre uten å finne en eneste beinstump.

I en hule i Mexico har DNA-forskere fra Danmark og England gjort en epokegjørende oppdagelse.

Ved å sekvensere DNA funnet i jord fra en fjellhule i Mexico har de kartlagt DNA-et fra flere dyr – blant annet en kjempestor utdødd hulebjørn som levde for 16 000 år siden.

Oppdagelsen er en milepæl innen forskningsfeltet e-DNA, der man kartlegger dyr og planter ut fra arvemateriale funnet i miljøet, for eksempel jord og vann.

I dette tilfellet stammer e-DNA-et fra for eksempel urin, ekstrementer og hår som dyrene har etterlatt i hulen, og som er bevart i jorden.

Datamaskiner avslører skjult DNA

Chiquihuite, hule, mexico, dna, edna, hulebjørn
© Devlin A. Gandy

Tiden er fanget i lag

Ved å lete etter etterlatenskaper i jordlagene kan forskere se når dyr levde. Men den nye teknologien gjør det mulig å se de enkelte individene i tillegg.

hulebjørn, kortansigtet, bjørn, dna, genetik
© Devlin A. Gandy

Jorden er full av DNA

Dyrs etterlatenskaper inneholder celler som ender i jorden som DNA. Under de riktige omstendighetene kan forskere finne biter av det DNA-et i jorden – selv etter mer enn 10 000 år.

edna, DNA, genetik, sekventering, hulebjørn,
© Mikkel Winther Pedersen et al, Current Biology

Datamaskiner gjenkjenner biter

Datamaskiner kan deretter gjenkjenne fragmentene og se hvilken dyre- eller menneskeart de tilhører.

Kan endre forståelsen vår av verden

Hulebjørnen det er funnet DNA-spor av, er den utdødde kortfjesbjørnen.

Den levde i Nord-Amerika i tidlig steinalder og var litt av en kjempe. Den var to meter når den gikk på alle fire, og veide opp mot 1000 kilo.

Nå har forskerne sammenlignet DNA-et med tidligere funn i blant annet Yukon i Canada og med DNA-et fra nålevende bjørnearter. Det avslører at bjørnen i Mexico var ganske annerledes enn bjørnene i Canada.

Ifølge lederen av forskningsprosjektet, professor Eske Willerslev ved Københavns Universitet, kan den nye teknikken revolusjonere forskningen på alt fra evolusjon til klimaendringer fordi forskerne nå kan finne DNA overalt.

Biter av DNA overalt

Metoden gjør det mulig å finne DNA etter dyr på steder der det ikke er funnet levninger etter selve dyret.

Forskerne kan for eksempel lete etter DNA på steinalderboplasser der man ofte ikke finner godt bevarte skjeletter, og kanskje finne rester av arvemasse fra mennesker.