Hittil har fortellingen om Nordens vikinger og toktene deres basert seg på arkeologiske funn, skriftlige kilder og en god porsjon fri fortolkning.
Nå skriver skjeletter helt nye kapitler til historien. Skjelettenes DNA har blitt kartlagt i den hittil største studien av genomer fra vikingtiden, som viser genenes strøm inn og ut av Skandinavia i vikingtiden, fra år 750 til år 1050.
Skjelettene stammer fra funnsteder i hele Europa, blant annet en massegrav i det sørlige England.
Kartleggingen avliver myter og tegner et stamtre for vikingene som både har et vidt spredt rotnett og forgreninger som strekker seg fram til i dag.
Studien er nettopp utgitt i Nature av et internasjonalt team av forskere ledet av den danske professoren og DNA-forskeren Eske Willerslev.
Følg gensporene fra vikingtiden:
Myten om den unike vikingen punkteres
Det vel fire år lange forskningsprosjekter utgjør den hittil største studien av vikingtidens DNA, og baner veien for en helt ny forståelse av vikingenes migrasjonsruter og forbindelse med omverdenen.
Studien slår fast 5 avgjørende fakta:
- 1. Vikinger ikke var en spesiell rase uten genetisk innflytelse fra andre steder enn Skandinavia.
- 2. Befolkningene i hvert skandinavisk land hadde hver sin genetiske sammensetning allerede for 1000 år siden.
- 3. Svenske vikinger dro østover, nordmennene seilte mot nordvest til Grønland, Irland og Island, og danske vikinger herjet i England, akkurat som forskerne trodde. Studien nyanserer imidlertid bildet med genetiske spor etter svenske vikinger i de vestligste områdene av Europa og etter danske vikinger i øst.
- 4. Fremmede gener strømmet sørfra inn i Danmark og det østlige Sverige før vikingtiden begynte, og spredte seg derfra til resten av Skandinavia.
- 5. I selve vikingtiden kom finske og baltiske gener til Gotland, britiske gener kom til det vestlige Skandinavia, og søreuropeiske gener fant veien til Danmark og Sørvest-Sverige.
Vikinger var dermed ikke en homogen etnisk gruppe med felles DNA, men en paraplybetegnelse for flere genetisk atskilte befolkningsgrupper.
Migrasjonssporene går begge veier og ses fortsatt i dag: De genetiske sporene fra vikingtidens italienere ses for eksempel i 3–10 prosent av dagens skandinaver, og spor etter hhv. danske og norske vikinger finnes i om lag 4 prosent av dagens briter.
Skjelettfunn fra bronse- til middelalderen i hele Europa inngikk i kartleggingen av genenes reise i vikingtiden.
442 skjelett røper vikingtidens gener
Genetikere trakk ut DNA av 442 skjeletter fra vikingtiden, som senere ble sammenlignet med hverandre og med nesten 4000 nålevende personer.
Menneskets komplette DNA-kode – genomet – rommer millioner av punkter som kan variere. Personer fra samme etniske gruppe har typisk de samme variantene.
Sammenligningene viste at de skandinaviske landenes vikinger hadde hver sin genetiske sammensetning, og at gener sør- og østfra strømmet inn i regionen i samtiden. Samtidig viste studien hvor de ulike landenes vikinger først og fremst reiste hen og spredte DNA-et sitt.
