Verdens første pattedyr uten genetisk arvemateriale fra en mor har blitt født i et kinesisk laboratorium.
Forskere fra Det kinesiske vitenskapsakademiet skapte morløse mus ved hjelp av stamceller fra en hannmus som de manipulerte til å bli embryoiske stamceller, altså forstadiet til eggceller.
Deretter klippet forskerne bestemte molekyler ut av cellenes arvemateriale og endret dermed den såkalte genomiske pregningen.
Endring av kromosomene gjør hannens gener moderlige
1. En stamcelle fra en hannmus skal gjøres om til forstadiet til en eggcelle.
2. Seks steder i cellekjernens kromosomer (rød) endrer forskerne pregingen av genene.
3. Cellekjernen blir sprøytet inn i en tom eggcelle (rosa) sammen med en sædcelle fra en annen mus.
4. Eggcellen settes inn i livmoren på en hunnmus, der den deler seg og utvikler seg til et foster.
5. Når ungen fødes, har den ingen gener fra noen hunnmus og dermed ingen biologisk mor.
Pregning avgjør hvor aktivt et spesifikt gen på DNA-strengen er.
Enkelte steder i arvematerialet finnes det en asymmetri mellom pregningen av det genet som arves fra moren og det tilsvarende genet som arves fra faren.
Asymmetrien er viktig for at genet verken blir for aktivt eller for inaktivt, og det sikrer for eksempel at fostret vokser til den riktige størrelsen.
De genmanipulerte musene lever ikke lenge
Selv om eksperimentet endte med en unge, er teknologien langt fra perfekt. Suksessraten var bare på 2,5 prosent, og ungene overlevde bare noen få dager.
Det gikk bedre da forskerne skapte unger med to mødre – dette har imidlertid også lykkes i tidligere forsøk.
Her var suksessraten 14 prosent, og flere av musene overlevde til voksen alder, og noen fikk unger selv.
Formålet med de kinesiske forsøkene er å lære mer om hva genomisk pregning betyr, og dermed hvorfor pattedyr har kjønnet formering – altså at vi trenger både en hann og en hunn for å få avkom.
Hos flere andre virveldyr, for eksempel arter av fugler, slanger og fisk, kan hunnen få avkom uten hjelp fra en hann.
Rent praktisk kan forskernes metode også brukes til å redde dyrearter der bare eksemplarer av det ene kjønnet er igjen.