Den hittil største kartleggingen av vikingegenomer har endret forståelsen for hvordan Skandinavias daværende befolkning ble påvirket av gener utenfra – og hvordan vikingenes DNA satte spor i ettertiden.
Men vikingenes genetiske arv skinte også igjennom på uventede steder.
1. Vikingenes risiko for schizofreni var høyere enn i dag
Forskergruppen med Eske Willerslev i spissen oppdaget en forekomst av gener forbundet for schizofreni som var mer utbredt hos vikinger enn hos 2000 nålevende dansker.
Om årsaken i forskjellen er evolusjon i den mellomliggende perioden eller etnisitetsforskjellene i de to undersøkte grupper, er uvisst.
Resultatet var dessuten forbundet med en viss usikkerhet, og forskerne kan derfor ikke konkludere med at alle vikinger hadde høyere risiko for å bli schizofrene.
2. Vikingere var tøffe ... tålte melk!
Evnen til å drikke melk etter barnestadiet var innkodet i skandinavisk DNA i vikingtiden i form av det såkalte laktasegenet. Det sikrer produksjonen av enzymer som bryter ned laktose i kroppen.
En analyse av genet viste at vikingene hadde en toleranse overfor laktose som minner om dagens skandinaver.
De melkevennlige mutasjonene i genet ser ut til å ha blitt utbredt allerede i jernalderen, og skandinavene har kanskje fått dem fra balterne.
3. Vikinger hadde antagelig mørkere hår
Vikingenes flagrende, lyse lokker eller røde skjegg kan være en myte. I hvert fall tyder studien på at det var stor variasjon mellom vikingene.
Gener for øye-, hud- og hårfarge ligner på det vi finner hos dagens skandinaver, men små genetiske forskjeller tyder på en litt høyere forekomst av mørkt hår hos vikingene. Gener forbundet med høyde var også mer utbredte.
Studien viser samtidig at gener forbundet med pigmentering har endret seg kraftig i det siste årtusenet. Dermed tyder studien på at europeeres utseende har kunnet utvikle seg siden de første menneskene satte sin fot i Europa for 50.000 år siden, noe som visse evolusjonsteorier har tvilt på.
Skjelettfunn fra bronse- til middelalderen i hele Europa inngikk i kartleggingen av genenes reise i vikingtiden.
442 skjelett røper vikingtidens gener
Genetikere trakk ut DNA av knokler fra 442 skjeletter fra vikingtiden, som senere ble sammenlignet med hverandre og med nesten 4000 nålevende personer.
Menneskets komplette DNA-kode – genomer – rommer millioner av punkter som kan variere. Personer fra samme etniske gruppe har typisk de samme variantene.
Sammenligningene viste at de skandinaviske landenes vikinger hadde hver sin genetiske sammensetning, og at gener sør- og østfra strømmet inn i regionen i samtiden. Samtidig viste studien hvor de ulike landenes vikinger først og fremst reiste hen og spredte DNA-et sitt.