Artikkelen ble utgitt første gang i 2017
Jordmoren puster lettet ut når hun hører et skrik fra det nyfødte barnet. Barnets gråt forteller at den lille jentas kretsløp fungerer som det skal. Hun merker en lettelsens tåre presse på.
I hjørnet av fødestuen står den nybakte faren. Øynene hans er blanke når han ser datteren sin for første gang. Moren ligger fortsatt i sykehussenga.
Ansiktet hennes er vått av alle tårene som har kommet på grunn av smerten under fødselen. Nå er det gledestårer som renner nedover kinnene hennes.
Gråt er en av de få evnene vi mestrer allerede fra fødselen. Og selv etter at vi lærer å snakke og uttrykke oss på andre måter, gråter de fleste også som voksne.
Likevel vet vi forsvinnende lite om hvorfor tårene triller. Det vil den israelske forskeren Noam Sobel gjøre noe med.
Sobel vil finne svaret på hvorfor vi gråter ved å finstudere tårene våre. Han har i mange år forsøkt å kartlegge de salte dråpene, som inneholder milliarder av molekyler hver.
Med den nye tårebanken kan forskere finne den nøyaktige kjemiske sammensetningen i både følelsestårer og basistårer – men også finne inspirasjon til nye legemidler og avsløre alvorlige sykdommer før de bryter ut.
Skal skille tårer fra kvinner og menn
Hver gang Sobel setter opp et nytt tåreforsøk, støter han på det samme problemet. Han mangler tårer. Derfor har han satt seg et ambisiøst mål: Han vil bygge opp et enormt tårelager som skal tjene vitenskapen.
– Det finnes allerede biobanker med blod, urin og fostervann. Vi vil bygge opp en med tårer. Dermed vil forskernes studier ta to uker i stedet for seks måneder, sier Sobel til magasinet Scientific American.
Sobel vil bygge tårebanken sin ved Weizmann Institute of Science i byen Rehovot sør for Tel Aviv, der han til daglig leder den nevrobiologiske avdelingen.
I den nye biobanken skal tårer deles opp i typer. For eksempel skal én avdeling inneholde tårer fra menn, mens kvinnetårer skal stå et annet sted. Forskning har vist at tårer fra menn og kvinner er kjemisk ulike.
Tårer fra mennesker som sørger, skiller seg dessuten fra dem vi feller når vi hakker en løk eller får en flue i øyet.
Forskere deler menneskers tårer inn i tre kategorier: basis- tårer, reflekstårer og følelsestårer. De såkalte basistårene fukter, renser og beskytter øynene våre.
De blir dannet i små tårekjertler over begge øyne gjennom hele døgnet. Hver dag skiller et gjennomsnittsmenneske ut rundt en milliliter basistårer, som primært består av salter og næringsstoffer, til cellene på øyets overflate.
Dessuten inneholder de viktige antistoffer og proteiner som bekjemper bakterier, virus og sopp. De hindrer altså at øyet blir betent.
Produksjonen av basistårer faller langsomt med alderen, og mange opplever derfor at øynene svir og dessuten at synet blir dårligere når de blir eldre.
Den andre typen, reflekstårer, pipler fram når du for eksempel skjærer løk. Når kniven deler løken, frigis enzymer som irriterer øyet og stimulerer tårekjertlene til å skille ut ekstra væske i form av reflekstårer, som vasker vekk de plagsomme enzymene.
- Det finnes allerede biologiske banker med blod, urin og fostervann. Vivil bygge opp en med tårer. Noam Sobel - Hjerneforsker, Tel Aviv
Støv, gass eller sår på hornhinnen utløser også reflekstårer, som inneholder ekstra mye av de proteinene og enzymene som tar livet av bakterier.
Reflekstårer inneholder også vekststoffer som øker celledannelsen, slik at sår på øyet gror.
Tårer lindrer smerte
Den siste tåretypen, følelsestårer, er omgitt av mye mystikk. Mennesket er den eneste arten som merker tårene presse seg på i forbindelse med sorg, glede eller andre overveldende følelser.
I årevis har forskere derfor forsøkt å utrede hvorfor. De vet at følelsestårer inneholder visse smertestillende hormoner som ikke finnes i de to andre tåretypene, men de har fortsatt ikke klart å kartlegge innholdet i en følelseståre fullt og helt.
Et annet ubesvart spørsmål er om gledestårer inneholder andre stoffer enn de tårene som kommer når folk er triste.
Med tårebanken vil Noam Sobel gi forskere verden over mulighetene for å dissekere tårer utløst av alle følelser – prøvene skal kunne bestilles til laboratorier overalt via nettet og leveres etter kort tid.
Tårer skal frysetørkes
Studier har tidligere vist at tårer er et oversett forskningsfelt. I 2011 dokumenterte Sobel og forskerkollegene hans for eksempel at duften fra kvinners tårer demper menns sexlyst.
Resultatene fikk stor internasjonal omtale, men teamet hadde problemer med å bygge videre på teoriene fordi det gikk tom for tårer.
Det er flere årsaker til at det er vanskelig å forske på tårer. For det første er det vanskelig å få tak i dem, siden bare de færreste mennesker kan gråte på kommando og derfor kan levere regelmessig.
Dessuten skorter det på mannlige donorer fordi menn i gjennomsnitt gråter mye mindre enn kvinner.
En nederlandsk studie viste i 2009 at den gjennomsnittlige kvinnen gråter 30–64 ganger i året, mens det for menn er 6–17 ganger. Men det største hindret er likevel at tårer er veldig forgjengelige.
Molekylene i tårer begynner å bryte hverandre ned uhyre raskt når væsken først har forlatt tårekjertlene.
Derfor har Noam Sobel brukt de siste årene på å utvikle teknikker som gjør det mulig å oppbevare litervis av tårer forsvarlig og lenge i biobanken.
Sobel kjøler tårene langt ned veldig raskt etter at de har forlatt øyet. Hjerneforskeren bruker flytende nitrogen til å fryse tårene til minus 80 °C, rett etter at de er samlet inn.
Dermed mener han at det er mulig å oppbevare tårer i alle kategorier, uten at proteiner, enzymer og peptider bryter hverandre ned. Forskergruppen fra Tel Aviv planlegger å gi ut en vitenskapelig artikkel om den banebrytende frysemetoden.
Lysende skjermer endrer kjemien
Planen om tårebanken har skapt internasjonal oppmerksomhet fordi mange forskere først nå ser mulighetene.
For eksempel kan tåreforskning oppklare hvordan den stigende bruken av lysende skjermer på mobiltelefoner, datamaskiner og nettbrett påvirker øynene våre og den tynne hinnen av basistårer som alltid dekker dem.
Denne hinnen sikrer blant annet en perfekt optisk overflate til synet og blir holdt ved like hver gang vi blunker. Generelt blunker vi mindre når vi ser på en skjerm, så den beskyttende tårehinnen fordamper raskere.
Derfor får flere mennesker tørre øyne og sykdommer der tårekjertelen danner for få tårer eller for lite olje. Sykdommene gir høyere risiko for øyeinfeksjoner, dårlig syn og ømme, slitne øyne.
Studier har tidligere indikert at basistårene våre også endrer seg, slik at de inneholder mindre av det såkalte MUC5AC-proteinet når vi tilbringer mye tid foran en skjerm.
Proteinet er en viktig del av den tynne, beskyttende tårehinnen.
Hvis Noam Sobels tårebank kan levere tårer fra for eksempel programmerere (som bruker det meste av dagen foran en skjerm) og idrettsutøvere (som bare ser på en skjerm en sjelden gang), kan forskere sammenligne ulike tårevæsker og finne ut hvordan MUC5AC- proteinet endrer seg – og om de kan lindre alvorlige øyesykdommer ved å behandle det.
I det siste har forskere også fått øynene opp for at tårer inneholder såkalte biomarkører – stoffer som kan avsløre alvorlige sykdommer før de bryter ut.
For eksempel stiger mengden av proteinet lacryglobin i tårene hos personer med bryst- og prostatakreft, selv om det er veldig tidlig i sykdomsforløpet.
Derfor håper forskere at de på sikt kan avsløre alvorlige kreftsykdommer før de blir livstruende – ved å analysere pasienters tårer, som er mye mindre komplekse å analysere enn blodprøver.
Forhåpentligvis vil tårebanken i Israel før den tid bugne av ulike tårer.