Shutterstock

Forskerne peker ut den smarteste generasjonen

Hvilken generasjon har høyest IQ? Eller det største klimaavtrykket? Vitenskapen har satt opp generasjonene mot hverandre i en rekke disipliner – og du slår foreldrene dine eller barna dine i flere av dem. Finn ut hvilke her.

Din generasjon har vokst opp i en annen kultur enn foreldrene dine. Den kulturen har formet hjernen, kroppen, personligheten og mye annet. Derfor skiller du deg fra foreldrene dine på en rekke punkter.

Forskerne har sammenlignet generasjonene på mange av disse punktene, og resultatene avslører noen interessante endringer i psyken og kroppen vår gjennom det siste århundret.

Les hele listen, og finn ut hvordan din generasjon skiller seg fra generasjonen til foreldrene dine – eller barna – på områder som intelligens, personlighet, BMI og klimaavtrykk.

Slik er generasjonene definert:

Forskerne har delt befolkningen inn i generasjoner basert på fødselsår. Folk i en bestemt generasjon har noen fellestrekk fordi de har vokst opp i den samme kulturen.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Narcissisme

De unge elsker seg selv

© Shutterstock

Spørreundersøkelser blant amerikanske studenter gjennom nesten tretti år avslører at millenniumsgenerasjonen har mer selvtillit og narsissisme enn eldre generasjoner da de var på samme alder.

Personer med et høyt nivå av narsissisme – også kalt selvopptatthet – er veldig opptatt av sitt eget utseende og setter ofte egne behov foran andres. Millenniumerne scorer høyt på dette trekket fordi de – i større grad enn eldre generasjoner – er enige i utsagn som «jeg er unik», «jeg kan leve livet mitt som jeg vil», og «hvis jeg styrte verden, hadde den vært et bedre sted».

Fordi generasjon Z bare så vidt har blitt voksen, har forskerne fortsatt ikke oversikt over hvor narsissistisk denne generasjonen er.

Mest narsissistiske generasjon: millenniumerne

Grafen viser utviklingen i narsissisme blant folk som var unge i de årstallene som er angitt på X-aksen.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Intelligens

De middelaldrende har skarpe hjerner

© Shutterstock

Befolkningens gjennomsnittlige IQ steg med om lag tre poeng hvert tiår gjennom mesteparten av 1900-tallet. Årsaken er antagelig at forbedringer i ernæring, helse og utdanning styrket forbindelsene mellom hjernecellene våre.

Men ifølge en stor norsk studie med 736 808 personer fra ulike generasjoner stanset framgangen plutselig. IQ-scoren nådde toppen på 102,3 blant folk født i 1975 – altså generasjon X – og deretter falt den.

Millenniumere født i 1989 har en gjennomsnittlig IQ-score på 99,4. IQ-en er kanskje på vei oppover igjen, men det er fortsatt usikkert.

Forskerne kjenner ikke årsaken til fallet i IQ. En hypotese er at folk med lavere IQ får flere barn. En annen er at endret eksponering for medier samt usunt kosthold kan påvirke scoren i negativ retning.

Mest intelligente generasjon: generasjon X

Grafen viser gjennomsnittlig IQ blant folk født i de årstallene som er angitt på X-aksen. Folk født i 1975 har høyest IQ.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Utdanning

Millenniumerne dominerer universitetene

© Shutterstock

Amerikanske forskere har undersøkt utdanningsnivået blant 25–37-åringer fra 1968 til 2018. Og tendensen er klar: Hver generasjon er bedre utdannet enn den foregående.

I «den stille generasjonen» hadde bare 28 prosent høyere utdanning – tallet for millenniumere er 67 prosent. Og mens tretti prosent av den stille generasjonen ikke fikk videregående skole, er tallet bare åtte prosent for millenniumere.

Fortsetter tendensen, vil generasjon Z sannsynligvis passere millenniumerne i framtiden.

Årsaken til utviklingen er blant annet at samfunnet i stigende grad har blitt vitensbasert med en større etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft. Og utviklingen har antagelig påvirket helsen vår positivt. Høy utdanning er nemlig forbundet med bedre helse og lengre levetid.

Best utdannede generasjon: millenniumerne

Grafene viser andelen av folk født i de angitte årstallene som har videregående skole (figur med hatt), høyere utdanning (hatt og briller) eller ingen av delene (ingen hatt).

© Shutterstock & Lotte Fredslund

BMI

Yngre generasjoner er tyngre

© Shutterstock

15,2 prosent av millenniumerne var alvorlig overvektige som 18–21-åringer. Det samme gjaldt bare for åtte prosent av generasjon X. Det viser en australsk studie fra 2017.

Spådommene for generasjon Z og senere generasjoner er enda verre. Studien avslørte at barn født i årene 1998–2001 hadde 50 prosent høyere risiko for overvekt enn barn født rundt 1980.

Utviklingen skyldes ifølge de australske forskerne at de unge er mindre fysisk aktive og spiser mer usunn og kaloritung mat enn tidligere generasjoner.

Og konsekvensene er alvorlige. Overvekt øker nemlig risikoen for alvorlige lidelser som hjerte-kar-sykdommer, kreft og diabetes. Og ifølge en engelsk studie lever alvorlig overvektige omkring fire år kortere enn de med normal vekt.

Generasjonen med høyest BMI: generasjon Z

Tallene oppgir andelen av 18–21-åringer, født i de angitte årstallene, som var alvorlig overvektige, altså hadde en BMI over 30.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Pubertet

Yngre generasjoner kommer raskt i puberteten

© Shutterstock

Puberteten er en avgjørende overgangsfase med tydelige fysiske og psykologiske endringer. I nyere tid har unge begynt å nå puberteten raskere. Det gjelder særlig jenter, men tendensen ses også hos gutter.

I en metaanalyse fra 2020 undersøkte danske forskere pubertetsalderen hos jenter fra hele verden basert på tidspunktet for første brystutvikling. Studien kom fram til at puberteten i gjennomsnitt har begynt tre måneder tidligere for hvert tiår siden 1977.

Puberteten styres av hormonelle endringer, som påvirkes av genetikk, ernæring, stress og miljø. Blant annet kan eksponering for hormonforstyrrende stoffer ha innflytelse på når puberteten begynner.

Fedme påvirker også hormonsystemet i kroppen og sender barn raskere i puberteten.

Generasjonen som kommer tidligst i puberteten: generasjon Z

Grafen viser den gjennomsnittlige alderen blant jenter som kom i puberteten i de angitte årstallene.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Skilsmisse

Etterkrigsgenerasjonen tok lett på ekteskap

© Shutterstock

En amerikansk studie viser at skilsmisseraten i USA falt med 18 prosent mellom 2008 og 2017.

Og en detaljert analyse av tallene avslører at det er de yngre generasjonene som trekker ned raten, mens de eldre blir skilt i samme grad som tidligere.

Fallet skyldes ifølge forskerne at etterkrigsgenerasjonen satte et uvanlig høyt nivå for skilsmisser. Etterkrigsgenerasjonen vokste opp i en tid med frigjøring i høysetet, og det førte til at middelaldrende etterkrigsbarn ble skilt dobbelt så ofte som den tidligere generasjonen.

De yngre generasjonenes tilnærming til ekteskap er annerledes. Mens mange etterkrigsbarn ble gift i ung alder, ventet generasjon X og millenniumerne til de var mer modne og sikre i beslutningen om å inngå ekteskap.

Generasjonen som skiller seg mest: etterkrigsgenerasjonen

Grafen viser andelen av gifte kvinner som ble skilt i de angitte årstallene.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Familiestiftelse

Familien betyr mer for de eldre

© Shutterstock

Andelen av unge som stifter familie, har falt klart siden 1968. Den gangen hadde 85 prosent i alderen 23 til 38 fra den stille generasjonen stiftet familie – noe som vil si at de levde med en ektefelle og eventuelle barn.

Da etterkrigsgenerasjonen nådde den samme alderen, hadde bare 69 prosent av dem stiftet familie. Andelen falt ytterligere mer til 66 prosent med generasjon X og til 55 prosent med millenniumerne.

I en spørreskjemaundersøkelse fra 2017 spurte amerikanske forskere en rekke ugifte personer hvorfor de ikke hadde blitt gift.

14 prosent hadde ikke lyst til å gifte seg. Men blant dem som var åpne for ekteskap, var hovedårsaken hos 59 prosent av de spurte at de ikke hadde funnet den riktige personen. For 41 prosent var hovedårsaken at de ikke var økonomisk stabile.

Generasjonen som stifter familie tidligst: den stille generasjonen

Diagrammet viser andelen av 23–38-åringer, født i de angitte årstallene, som var gift og/eller hadde barn.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Klimaaftryk

Eldre slipper ut mest

© Shutterstock

Folk over 60 år – blant annet etterkrigsgenerasjonen – står i dag for 33 prosent av menneskehetens samlede utslipp ifølge en studie fra 2022. I 2005 sto folk over 60 år bare for 25 prosent av utslippene.

Studien viste også at folk i etterkrigsgenerasjonen i USA og Australia har verdens høyeste CO2-avtrykk per innbygger. Det skyldes blant annet at de oftere bor alene og bruker privatbil i stedet for kollektivtransport.

I Vest-Europa er etterkrigsgenerasjonens energiforbruk i hjemmet omkring 56 prosent høyere per innbygger sammenlignet med de yngre generasjonene.

Generasjonens forbruk av kjøtt og melkeprodukter er forbundet med et CO2-avtrykk per innbygger som er 35 prosent høyere enn for generasjon X.

Generasjonen med størst klimaavtrykk: etterkrigsgenerasjonen

Grafene viser i relative tall hvor mye folk født i de angitte årstallene slapp ut i 2015 i ulike kategorier: kjøtt og meieriprodukter, industriprodukter, energi til oppvarming og drivstoff til transport.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Miljøbevidsthed

Klodens framtid er viktigere for de unge

© Shutterstock

I en spørreundersøkelser foretatt i USA i 2021 gir yngre generasjoner uttrykk for mye større bekymring for klimaet og miljøet.

Mens 71 prosent av millenniumerne er bekymret for klimaendringer, gjelder det bare for 63 prosent av etterkrigsgenerasjonen og 57 prosent av den stille generasjonen.

Og sammenlignet med generasjon X og etterkrigsgenerasjonen ga en større andel av de spurte fra generasjon Z og millenniumerne uttrykk for å ville gi avkall på fossilt drivstoff.

Ifølge en japansk studie er dette mer enn bare snakk.

De yngre generasjonene er faktisk villigere til å ofre noe økonomisk i bærekraftens navn. For eksempel vil unge i alderen 18–30 år betale mer for bærekraftige produkter enn eldre generasjoner. Og på arbeidsmarkedet foretrekker de unge bærekraftige arbeidsplasser i stedet for høy lønn.

Mest miljøbevisste generasjon: millenniumerne

Diagrammet angir andelen av folk født i de angitte årstallene som i 2021 svarte at klima var en topprioritet.

© Shutterstock & Lotte Fredslund