2. Balanse
###
Ørestein og hår holder deg på beina
En god balanse sitter ikke i kroppen – men i øret. Den såkalte vestibulære sansen sørger for at du kan holde deg oppreist uten å bli svimmel hver gang du flytter hodet. Sansen reguleres av et avansert system som blant annet består av hår og krystaller som befinner seg i det indre øret.
Når du for eksempel ser deg til begge sider før du krysser gaten, beveger en væske seg i det indre øret og bøyer på den måten små, ultra- følsomme hår som er forbundet med hørselsnerven.
Denne nerven sender signaler til hjernen, som sammenligner informasjon med sanseinntrykk fra for eksempel øynene og halsen, for å vurdere om det bare er hodet som beveger seg, eller om du har mistet balansen og holder på å falle.
###
Øret er koblet direkte til hjernen
###
Et komplisert system av ganger og nerveforbindelser i øret sikrer, at hjernen hele tiden vet, hvor dit hodet befinner seg.
3. Tidssans
###
Lyssensor holder deg våken
Din indre klokke er i virkeligheten en bunt hjerneceller som kalles den suprakiasmatiske kjernen. Hjerneområdet holder orden på natt og dag via nerve forbindelser til øyets netthinne, som måler hvor mye lys det er rundt deg.
Ut fra styrken på luset skrur den suprakiasmatiske kjernen enten opp eller ned produksjonen av hormoner som melatonin og kortisol, som påvirker hvor trøtt du føler deg og hvor mye energi kroppen omsetter.
Den indre klokken kan bli forvirret hvis du sitter i skarpt lys fra en datamaskin eller smarttelefon like før sengetid.
Studier viser at dette lyset undertrykker søvnhormoner som melatonin, forskyver døgnrytmen og senker oppmerksomheten morgenen etter – du får altså problemer med å sove, selv om kroppen din trenger hvile.
Solur dirigerer kroppens hormoner
Hjernens lyssenter – den suprakiasmatiske kjernen – kontrollerer søvnhormonet melatonin og stoffskiftehormonet kortisol.
4. Bevegelsessans
Nervetråder forteller hvordan armene dine beveger seg
I løpet av en helt vanlig dag må kroppen gjennomføre en lang rekke avanserte koordinasjonsøvelser, som for eksempel å stå opp av senga, ta på seg klærne og sykle til jobben. Derfor er bevegelsessansen alltid aktiv.
Den såkalte propriosepsjonen holder orden på hvor alle kroppsdelene dine befinner seg i forhold til hverandre. Denne sansen sitter i en rekke følsomme nervetråder som er viklet rundt ulike muskelfibre i armer, bein og andre steder rundt om i kroppen.
Nervetrådene registrerer at en muskel trekker seg sammen eller strekkes ut, og de sender beskjed til hjernen om dette. Deretter kan hjernen beregne hvor i rommet musklene nå befinner seg.
5. Kløesans
Advarer deg om ubudne gjester
Mygg, flått og andre parasitter tirrer en sans som forskerne først nylig har begynt å studere: kløe. Når parasitter trenger gjennom huden, bruker de spesielle enzymer som kalles proteaser.
Stoffet provoserer kroppens hvite blodceller til å danne signalstoffet histamin, som aktiverer nerveceller i huden. Resultatet er en stikkende kløe der parasitten har bitt seg fast.
Dermed advarer kløesansen hjernen om fiender som vil trenge seg inn. Sansen kan også aktiveres av andre typer av fremmedlegemer, som pollen
6. Temperatursans
###
Kroppens termostat får deg til å skjelve
En av de viktigste sansene måler temperaturen din, som helst skal være mellom 36,4 og 37,1 °C. Her arbeider de fleste av kroppens enzymer best.
Hjerneområdet hypotalamus styrer temperaturen og skrur på stoffskifte, blodgjennomstrømning og svetteproduksjon ut fra informasjon fra sensorer i blant annet huden.
Hvis du er for kald, dirigerer hypotalamus for eksempel musklene til å skjelve og dermed skape ekstra varme.
7. Smertesans
###
Trykk og varme skaper smerte
Smerte er kroppens måte å advare oss på. Både de indre organene og huden har massevis av følsomme nerveceller som oppdager temperaturendringer, trykk og kjemikalier.
De såkalte nociceptorene slår alarm når de møter temperaturer over 40 °C og under minus 5 °C, eller hvis de plutselig fanger opp en pH-endring som kan skade cellene med for eksempel oksygenmangel.
Hvis du beveger hånden over en glovarm kokeplate, signaliserer reseptorene i huden straks til hjernen. Hjerneceller skaper en smertefølelse, slik at du trekker armen til deg før varmen brenner seg gjennom alle lagene i huden.
8. Sult
###
Hormoner skrur ned sulten
Sult er et av de helt grunnleggende behovene som sikrer at vi overlever. Hvis kroppens celler mangler energi, rumler magen og minner oss om at vi skal fylle på.
Følelsen er styrt av hormoner som skilles ut fra magen, tarmene og bukspyttkjertelen. Hormonene er signaler til hjerneområdet hypotalamus, som skrur opp eller ned hvor sulten du føler deg.
Forskere mener at mutasjoner i bestemte metthetshormoner er grunnen til at noen persner har problemer med å regulere inntaket. Det gjør igjen at de står i fare for å bli overvektige.