Hvis valentinsdagen var en ensom fornøyelse og det haster litt med å finne den rette partneren, så har du kanskje vurdert en av markedets mange datingapper.
Ved hjelp av inntastet informasjon om interesser, forventninger og eventuelt politisk overbevisning finner disse kjærlighetsappene nemlig fram til potensielle partnere ved hjelp av sinnrike metoder.
Det lyder enkelt, og det fungerer nok for noen. Men til tross for utbredelsen av disse appene, diverse tv-programmer og andre kjærlighetseksperimenter, vet forskerne fortsatt ikke hva to mennesker må ha til felles for at de skal lykkes som par.
Felles interesser er ikke alt
Når vi er på utkikk etter suksess i kjærlighetslivet, har vi en tendens til å lete etter en partner som minner om oss selv personlighetsmessig. Er man veldig utadvendt selv, søker man etter en som er utadvendt, og tilsvarende for de mer innadvendte.
Forskning på området viser at det ikke er en dårlig strategi, men også at personlighetsprofilene ikke er så fryktelig viktige på lang sikt.
«Mange opplever oftere at kjemien fungerer med folk som minner om dem selv på flere parametre», sier psykologiprofessor Harry Reis ved universitetet i Rochester i USA til The Guardian.
Men det betyr imidlertid ikke at lykken er gjort.
«Hvis jeg satte deg i et rom med tjue personer som minnet om deg selv på flere parametere, ville oddsene for at du ville ha god kjemi med mer enn en av dem ikke være spesielt gode», utdyper Reis.
Han peker dessuten på at når to mennesker møtes på sin første date, så har forskjellene i personlighet noe å si bare hvis de grenser til det ekstreme.
Romantiske idealer slår heller ikke til
Selv om de fleste har en idé om hva vi ønsker oss av en potensiell partner, peker forskning på området i en annen retning.
For selv om egenskaper som omsorgsfullhet og eventyrlyst stort sett oppfattes som bra, viser et forsøk med hurtigdating noe helt annet.
Hurtigdating går ut på at en gruppe mennesker setter seg ned to og to, for eksempel i 5 minutter. Når tiden har gått, bytter en av deltagerne bord. Til slutt har alle i gruppen snakket sammen på tomannshånd.
Det viste nemlig at folks idealer for den andre parten betydde forbausende lite når de først satt ansikt til ansikt.
De som var ute etter en omsorgsfull partner, viste seg å komme like godt ut av det med de eventyrlystne deltagerne og motsatt. Forskerne peker derfor på at vi kanskje er åpne for mange slags egenskaper hos en potensiell partner så lenge vi betrakter dem som fordelaktige.
«Vi har ikke funnet beviser for at noen mennesker virkelig velger partner ut fra bestemte personlighetstrekk», sier psykologiprofessor Paul Eastwick ved California-universitetet til The Guardian. Han sammenligner situasjonen med et restaurantbesøk:
«Det blir som om du bestiller en bestemt rett og så bytter den ut med retten på nabobordet. Du vil like den andre retten like godt som den du først hadde bestilt», sier Eastwick.
Ifølge Harry Reis er det så mange tilfeldigheter forbundet med kjærlighet at den gode kjemien ikke kan beregnes med profiler og avanserte datasystemer.
«Det kommer mest av alt an på om den andre smiler på de riktige tidspunktene, og om vedkommende virkelig lytter», avslutter Reis.