Forskere: Stonehenge ikke en eldgammel kjempekalender likevel

I 2022 kom en artikkel som hevdet at steinkonstruksjonen Stonehenge var en eldgammel solkalender. To forskere motbeviser nå den populære teorien.

stonehenge sol

Arkeologen Timothy Darvill kom i 2022 med en artikkel som skulle påvise at Stonehenge er en gigantisk solkalender. Denne teorien avvises nå av to forskere.

© simon.wakefield/Wikimedia Commons

Året rundt samler tusenvis av mennesker seg ved det gigantiske megalittmonumentet Stonehenge i Wilshire i Sør-England for å se hvordan konstruksjonen stemmer med solen.

For om lag 5000 år siden, på Salisbury Plains om lag 137 kilometer sørvest for London, brakte den tidens mennesker disse kampesteinene fra steder som lå både 26 og 230 kilometer unna.

Forskere og entusiaster har i flere århundrer spekulert på hvorfor dette monumentet ble bygget og hva det kan ha blitt brukt til.

I 2022 utga arkeologen Timothy Darvill fra Bournemouth University en artikkel i tidsskriftet Antiquity som fikk stor oppmerksomhet. Darvill mente å kunne påvise at Stonehenge er en gigantisk, avansert kalender.

Nå har to forskere innen arkeoastronomi fra Politecnico di Milano i Italia og Universidad de La Laguna på Tenerife utgitt en artikkel i det samme tidsskriftet som motbeviser Darvills teori.

De to forskerne, Giulio Magli og Juan Antonio Belmonte, kaller Darvills artikler for «tvungne fortolkninger, numerologi og svake analogier».

Pseudovitenskapelig solårskalender

Timothy Darvills påstand var at Stonehenge fungerer som en slags «evighetskalender» basert på et solår som svarer til 365,25 dager styrt av solverv, med inspirasjon fra antikkens Egypt.

stonehenge solkalender illustration

På denne illustrasjonen har arkeologen Timothy Darvill forsøkt å vise at Stonehenge er en solkalender der de 30 ytre steinene markerer 30 dager i en måned. Ganges dette med 12 kalendersykluser, får man 360 dager. De fem indre konstruksjonene markerer de siste fem dagene, slik at det blir 365 dager.

© Timothy Darvill/Antiquity

Stonehenges indre krets kalles bluestones-sirkelen, og både rundt og innenfor denne står en rekke sandsteinsplater som kalles sargens som dermed danner en stor ytre sirkel samt to hesteskolignende strukturer i midten.

Darvill mener at siden sarsens-steinene kommer fra samme sted, er det sannsynlig at de har blitt satt opp samtidig, siden de må fungere som en samlet enhet.

De 30 vannrette steinene som danner toppen av den ytre steinsirkelen, mener han, har svart til alle dagene i en måned, og ganges 30 med årets 12 måneder, gir det 360 dager.

De siste fem dagene i året hentet Darvill fra de fem steinene i en av de to indre hestesko-formasjonene.

Fire såkalte «stasjonssteiner» markerte et skuddår hvert fjerde år, noe som gjorde Stonehenge til en avansert kalender ifølge Darvill.

De to forskerne fra Italia og Spania mener at Darvill leser for mye inn i antallet steiner, og at antakelsene hans bygger på numerologisk pseudovitenskap der alt kan leses inn i tall.

stonehenge

Stonehenge vurderes å være et sted som er symbolsk relatert til forfedrene og til vintersolverv.

© Frédéric Vincent/Wikimedia Commons

Gammel teori fastholdes

Forskerne kritiserer Darvills bruk av tallet tolv, som ikke er avspeilet noen steder i Stonehenge-konstruksjonen. Tallet 12 opptrer med andre ord ingen steder, men er innført av Darvill.

Deretter overses en rekke andre tall i konstruksjonen, som plutselig ikke har noen funksjon, påpeker forskerne.

De peker også på at ikke er noe som tyder på at Stonehenges struktur er nøyaktig nok til å skille mellom små endringer i solens bane.

Et annet kritikkpunkt for de to forskerne er Darvills påstand om at Stonehenge har blitt inspirert av det gamle Egypt.

Egypternes klokker var rett og slett ikke så presise som Stonehenge ville være, og det var ikke tatt høyde for et skuddår hvert fjerde år.

Timothy Darvill har allerede svart på kritikken til den britiske nyhetssiden MailOnline:

«Det er lett å hevde at noen tar feil, men hva er bevisene de har? Og hvordan tolker de arrangementet av steiner ved Stonehenge?»

Til det siste spørsmålet svarer de to forskerne i samme artikkel:

«Vi mener at de nåværende arkeologiske/arkeoastronomiske fortolkningene av Stonehenge som et sted som er symbolsk relatert til forfedrene og til vintersolverv, er riktige, så vi har ingen nye teorier.»