Shutterstock

Forskere: Slik kan skjermtid bli gunstig for små barn

Små barn og for mye passiv skjermtid er ikke en god kombinasjon. Men det er faktisk en mulighet for å gjøre skjermtiden kvalitetsbetont.

Hvis foreldre plasserer sin lille pode foran TV-en eller gir barnet et nettbrett, mobil eller annen form for skjerm for å kjøpe litt fred, gjør de ikke nødvendigvis barnet en tjeneste.

Mengden skjermtid blant 0-2-åringer er fordoblet i perioden fra 1997 til 2014, og forskning har vist at når barn blir overeksponert for denne formen for passiv underholdning, kan det begrense kognitive ferdigheter og sosial utvikling.

Men ifølge britisk og fransk forskning kan skjermtid være gunstig for små barn.

Det krever imidlertid at det sitter en voksen ved siden av.

Kvalitet og ikke kvantitet

«Vi er vant til å høre at skjermtid er skadelig for barnet og kan forårsake alvorlig skade på utviklingen hvis ikke det begrenses til for eksempel mindre enn en halv time daglig. Selv om det er riktig at det kan være skadelig, viser forskningen vår at det er viktig å fokusere på kvaliteten og konteksten, og ikke kvantiteten», forteller Ester Somogyi, som er forsker ved University of Portsmouth.

«En svak fortelling, raske klipp og innviklede stimuli kan gjøre det vanskelig for et barn å forstå og bearbeide handlingen og informasjonen. Men hvis innholdet passer til barnets alder, kan det ha en positiv effekt, særlig hvis det legger opp til interaksjon», sier hun.

Bra å kunne stille spørsmål

Og her kommer de voksne inn i bildet. Studier har nemlig vist at hvis barn ser på TV med en voksen, får de mer utbytte av det. Da kan de spørre om det de ikke forstår. Når man ser på TV sammen, kan barna få hjelp til å forstå det de ser. Det øker også utbyttet av pedagogiske programmer. Samtidig er det med på å utvikle barnets evner innen språk og dialog.

Må ikke brukes som «barnevakt»

Ifølge Bahia Guellaï fra Nanterre-universitetet i Pari handler det fremfor alt om synet på den nye teknologien. Det viktige i alt dette er at foreldre og andre med ansvar for barn oppfatter TV og mobiler som verktøy til å komplementere – ikke erstatte – visse sosiale interaksjoner med barna.

«Jeg tror den største utfordringen for kommende generasjoner er å få voksne og unge til å være oppmerksomme på faren ved ugjennomtenkt og feil bruk av skjermen. Det er viktig å forebygge situasjoner der skjermtid blir brukt som «barnevakt», noe vi har sett en rekke eksempler på i forbindelse med nedstengninger av samfunnet under pandemien», forklarer hun. «Jeg er ganske optimistisk når det gjelder tanken om å finne en slags balanse mellom den raske innføringen av ny teknologi og bevaringen av det vakre i relasjoner mennesker imellom».