Forskere: Sammenheng mellom barns hjerneutvikling og foreldrenes inntekt

Målinger viser at hjerneaktiviteten hos barn henger sammen med hvor mye foreldrene tjener.

Husholdningenes samlede inntekt kan ha betydning for mange ting. Barn fra husholdninger med høy inntekt har for eksempel langt større sannsynlighet for å dra på ferie og ikke ha betydelige materielle mangler.

Noe overraskende har man nå oppdaget en helt annen sammenheng som den samlede husholdningsinntekten ser ut til å ha betydning for.

En gruppe amerikanske forskere har påvist en forskjell i hjerneaktiviteten hos småbarn som gjenspeiler hvor mye foreldrene tjener. Høyere inntekt er forbundet med økt hjerneaktivitet i de første månedene. Lav inntekt fører til økt hjerneaktivitet i perioden mellom to og ni måneder – men dette henger sammen med stress og er ikke nødvendigvis bra.

[Studien er publisert i tidsskriftet Developmental Cognitive Neuroscience] (https://doi.org/10.1016/j.dcn.2023.101260).

Elektroder i hodebunnen

Forskerne analyserte hjerneaktiviteten til totalt 161 barn ved hjelp av [EEG (elektroencefalografi)] (https://www.hopkinsmedicine.org/health/treatment-tests-and-therapies/electroencephalogram-eeg), en ikke-invasiv metode for å måle elektrisk aktivitet i ulike deler av hjernen ved å plassere elektroder på hodebunnen.

Målingene ble foretatt ved ulike frekvenser for å danne et bilde av hvordan ulike kognitive og atferdsmessige tilstander henger sammen med hjernens utvikling. Ved toårsalderen analyserte forskerne barnas kognitive evner og språkferdigheter ved hjelp av standardiserte mål for dette formålet.

«Å forstå hvordan tidlige miljøpåvirkninger påvirker hjernens utvikling er et viktig skritt i retning av å kunne sette inn de riktige ressursene for å hjelpe barna til å nå sitt fulle potensial», sier hovedforsker Carol L. Wilkinson, MD, førsteamanuensis i pediatri ved Harvard Medical School og tilknyttet Boston Children's Hospital.

Wilkinson og hennes kolleger observerte at hjerneaktiviteten økte jevnt og trutt hos alle barna i løpet av de to første leveårene. Det var en kraftig økning fra 2 til 9 måneder og deretter en langsommere, men kontinuerlig økning fra 9 til 24 måneder.

Stress en viktig del av bildet

Ved å analysere EEG-målingene kunne forskerne tydelig se hvordan husholdningsinntekten var knyttet til barnets hjerneaktivitet. Barn fra familier med høyere husholdningsinntekt hadde høyere hjerneaktivitet ved to-tre måneders alder sammenlignet med barn fra lavinntektsfamilier.
Barn fra lavinntektsfamilier hadde derimot en raskere økning i hjerneaktiviteten mellom to og ni måneders alder sammenlignet med barn fra familier med høyere inntekt.

«Vi så tydelig at barn fra lavinntektsfamilier hadde lavere EEG-utslag ved 2-3 måneder, noe som tyder på at en dårligere økonomi påvirker barnets hjerneutvikling tidlig i livet. Det tyder også på at miljøpåvirkninger både under svangerskapet og etter at barnet er født kan spille en rolle. Det er også mange andre ting som kan følge i kjølvannet av lavere inntekt, som usunt kosthold, dårlige boforhold, stress hos foreldre, forurensning og en rekke andre ting», sier Carol L. Wilkinson.

Forskerne understreker at det kun er en observert sammenheng mellom sosioøkonomiske faktorer som inntekt, utdanningsnivå og så videre og utviklingen av barnets hjerne i de to første leveårene. Det er med andre ord ikke påvist noen egentlig årsakssammenheng, og mange ulike faktorer kan tenkes å spille en rolle, for eksempel foreldrestress, depresjon, infeksjoner, dårlig ernæring og andre variabler som sammen med sosioøkonomiske forhold kan påvirke hvordan barnets hjerne utvikler seg.