Forskere overrasket: Så mye har den gjennomsnittlige penisen vokst
De siste 29 årene har gjennomsnittslengden på en erigert penis økt betydelig, ifølge forskere som står bak ny studie.
Forskerne som står bak studien, mener at vi bør registrere penislengde blant befolkningen mer systematisk – akkurat som vi gjør med høyde og vekt mange steder.
I løpet av relativt kort tid har den gjennomsnittlige lengden på en erigert penis økt med opp mot 24 prosent.
Det er i hvert fall konklusjonen i en stor metaanalyse der forskere ved blant annet Stanford-universitetet i USA og Vita-Salute San Raffaele-universitetet i Italia har gjennomgått målinger av 55 761 ulike menn fordelt over hele verden.
Og selv om konklusjonen kanskje virker udramatisk, mener forskerne resultatene for «urovekkende». Studien er utgitt i The World Journal of Men’s Health.
Metaanalysen bygger på en gjennomgang av alle tidligere vitenskapelige studier på området og omfatter data fra årene mellom 1942 og 2021. Studier som bygde på selvrapporterte målinger, ble ikke tatt med.
I materialet, som altså spente over åtte tiår, så forskerne ingen forandring i lengden på slappe eller utstrukkede peniser. Derimot så de en tydelig økning i den erigerte lengden, fra 12,3 til 15,2 centimeter i gjennomsnitt.
Denne økningen, på hele 24 prosent, har skjedd i løpet av de siste 29 årene, noe forskerne beskriver som en oppsiktsvekkende utvikling.
Fant det motsatte
Begrunnelsen for å undersøke penislengde på tvers av verdensdeler var en rekke endringer i menns såkalte reproduktive helse de siste årene – for eksempel når det gjelder sædkvalitet.
Derfor ville de undersøke om de samme faktorene også kunne påvirke selve penislengden.
«Tatt i betraktning av de tendensene vi hadde sett i andre mål for menns reproduktive helse, trodde vi at det kunne være et fall i penislengden på grunn av de samme miljøeksponeringene», forteller Michael Eisenberg, professor i urologi ved Stanford-universitetet i en pressemelding.
Er penis en muskel?
Penis består av urinrøret, blodårer, nerver, hinner og svamplegemer. Det er sistnevnte som kan vokse og skape en ereksjon.
Svamplegemene er avlange og sylinderformede og består av svamplignende vev med spesielle blodårer.
Når hjernen registrerer seksuelle impulser, begynner blodet å strømme til svamplegemene, og etter hvert som de fylles med blod, blir de fastere og hardere.
Det skjer fordi svamplegemene er omgitt av en elastisk membran, og fordi bare en del av blodet kan strømme ut fra penis igjen.
Men det var med ikke tilfellet. Stanford-professoren mener likevel at selve forklaringen på den raske utviklingen kan være urovekkende.
«Det kan være en rekke faktorer inne i bildet, som kjemisk eksponering i form av plantevernmidler eller hygieneprodukter som interagerer med hormonsystemene våre. De hormonforstyrrende kjemikaliene – og det er mange – finnes i miljøet og kostholdet», forklarer han.
Teamet bak analysen skriver selv at andre faktorer, for eksempel måleteknikk, temperatur og deltagernes opphisselsesnivå, kan påvirke resultatene. Likevel mener de at analysen bør føre til ytterligere systematiske målinger og studier siden den kan være en tidlig indikator på endringer i menneskets utvikling.
«Når vi ser denne typen raske endringer, betyr det at det skjer noe voldsomt med kroppene våre. Vi bør forsøke å bekrefte disse resultatene, og hvis de bekreftes, må vi finne årsaken til endringene», sier Michael Eisenberg.