Akkurat nå jobber rundt 86 milliarder nerveceller inne i hodet ditt, der de i et komplekst samspill styrer alle inntrykk, følelser, tanker og bevegelser.
Helt siden hjerneforskningens spede begynnelse har man ment at nervecellene lynraskt sender beskjeder til hverandre ved hjelp av bestemte signalstoffer som kalles nevrotransmittere.
De får hjelp av en annen type hjerneceller, de såkalte støttecellene, som blant annet beskytter nervecellene mot skadelige stoffer og isolerer dem slik at signalene kan sendes raskt og effektivt.
Men en studie viser at de to kjente familiene av hjerneceller kan ha skjult en hemmelig og oversett hjernecelle som vi først har lært om de siste årene.
Oppdagelsen ble gjort av en gruppe sveitsiske forskere som allerede for noen tiår siden la fram teorien om at en bestemt gruppe av hjernens støtteceller, de såkalte astrocyttene, også er involvert i hjernens signalsystem.
Astrocytter er en gruppe stjerneformede støtteceller som omgir nervecellene, renser dem og tilfører dem næringsstoffer fra blodårene.
I mange år trodde forskerne at de stjerneformede støttecellene bare var passive hjelpere. De sveitsiske forskerne mener imidlertid at en bestemt gruppe astrocytter fungerer som en slags hybrid mellom nerve- og støtteceller og både gir næring og signalstoffer.
Da konklusjonen først ble presentert for noen tiår siden, ble den møtt med stor skepsis fordi andre forskere aldri klarte å gjenskape oppdagelsen.
Astrocytter (grønt) er en av nervesystemets tre støtteceller, som også omfatter oligodendrocytter og mikrogliaceller. Astrocyttenes oppgave er blant annet å rydde opp rundt nervecellene slik at de kan opprettholde arbeidsmiljøet sitt og frakte næringsstoffer fra blodårene til nervecellene.
Men nå har det samme forskerteamet gjort et nytt forsøk med ny, mer moderne teknologi, som ble brukt på skiver av voksne musehjerner.
Nye mikroskoper gjorde utslaget
Forskerne så særlig på støttecellene i området midt i storhjernen som kalles hippocampus, og som er viktig for læring av nye erfaringer og sanseinntrykk.
De lette særlig etter spor av det vanligste signalstoffet i hjernen, glutamat, som angivelig ble funnet i flere klynger av astrocytter hos musene.
Ved hjelp av en ny og mer effektiv form for mikroskopisk avbildning, såkalt to-fotonmikroskopi, der forskerne blant annet farger cellene de ønsker å studere, med et fluorescerende fargestoff, kunne de følge produksjonen av glutamat i musenes støtteceller på nært hold. Og det ga ny innsikt.
«De skiller ut nevrotransmittere med en mekanisme og hastighet som vanligvis bare forbindes med nevroner. Derfor kaller vi det en slags hybridcelle», forklarer Andrea Volterra, en av forskerne bak studien, til New Scientist.
Forskerne mener å ha funnet bevis for at denne typen hjerneceller også kan finnes hos mennesker. De vet imidlertid ikke hvor mange de eventuelt er, og om de bare finnes i hippocampus.
Forskerne mener også å ha funnet bevis for at den relativt nyoppdagede hjernecellen kan spille en rolle i hjerneområder som er involvert i bevegelseskontroll og hukommelse.
Derfor vil et av de neste stegene være å undersøke cellens rolle når det gjelder hjernesykdommer som parkinson eller alzheimer.