I Polen har arkeologer oppdaget en uhyggelig kirkegård fra 1700-tallet som trolig skjuler levningene etter samfunnets utstøtte.
Forskerne har blant annet funnet en kvinne som ble begravet med en ljå over halsen, og et barn som var lenket til livet etter døden med en hengelås i stortåen.
Gravplassen ligger i nærheten av landsbyen Pień i det nordlige Polen.
Historikerne kjenner imidlertid ikke til noen offisiell kirkegård i nærheten av de rundt 100 umerkede gravene som arkeologene har funnet så langt.
«Alle funnene våre tyder på at dette var en kirkegård for de utstøtte, for dem som skulle glemmes», forklarer utgravningslederen, arkeolog Dariusz Poliński fra Nicolaus Copernicus-universitetet.
Kvinne skulle reddes fra mørke krefter
En av gravene tilhører en kvinne som til forskernes overraskelse ble gravlagt med en fin silkehatt, en ljå over halsen og en hengelås på stortåen.
Silkehatten tyder ifølge forskerne på at det var en kvinne med høy sosial status, mens ljåen var plassert «slik at den døde – hvis hun prøvde å reise seg – ville bli halshugget», påpeker Poliński.
Ifølge datidens overtro skulle hengelåsen låse kvinnen inne i døden slik at hun ikke kunne reise seg og hjemsøke de levende.
I kjeven til den avdøde fant forskerne også spor av gull, kobber og kaliumpermanganat. Kvinnen ble trolig tvunget til å drikke en spesiell drikk for å kurere den djevelske tilstanden hun befant seg i – ifølge omgivelsene.
I dag brukes det sterkt oksiderende kaliumpermanganat til behandling av hudsykdommer og eksem, men en dose på 10 gram av det kjemiske saltet er dødelig for et voksent menneske.
Forskerne kan imidlertid ikke si om den giftige cocktailen tok livet av kvinnen. Men merkene på kjeven hennes viser at det som drepte henne, har gjort landsbyboerne livredde.
Epidemier spredte frykt for de døde
Arkeologene kan heller ikke med sikkerhet si hvorfor de døde endte sine liv i umerkede graver på en midlertidig kirkegård.
Om det var livet eller døden som dømte dem til glemselen, er ennå ikke avklart ut fra levningene.
Arkeologer har funnet rundt 100 graver på en umerket kirkegård. I flere av dem er de døde begravd med ansiktet ned, lemlestet, med en hengelås rundt stortåen eller en ljå over halsen, som denne kvinnen.
Noen av dem kan ha begått selvmord og pådratt seg forbannelser, og andre kan ha levd hele livet som utstøtte av ulike årsaker.
Graver kan også ha blitt skjendet fordi de døde var blant de første som døde under en epidemi. Når epidemier som pest og kolera herjet, hendte det at datidens samfunn gravde opp de døde på jakt etter «pasient null».
«Hvis et lik fortsatt var ’friskt’ noen uker eller måneder etter begravelsen, ble den avdøde – den antatt første smittebæreren – gravd opp, halshugget, lemlestet og begravd med ansiktet ned for å beskytte mot flere dødsfall», forklarer Lesley Gregoricka, antropolog ved University of South Alabama, til New York Times.
De frygtsomme folk i 1600-tallet lagde også nogle gange symboler som leen og hængelåsen i graven for at lænke den forbandede og sygdommen til graven.
Forskerne fortsætter med at udgrave og analysere de makabre grave i håbet om, at de afdøde kan afsløre mere om 1600-tallets overtro, og hvordan de nederste i samfundet blev behandlet.