Glatt, krøllete, tynt eller tykt. Formen på de mer enn hundre tusen hårstråene som dekker hodebunnen vår, varierer voldsomt fra person til person og er resultatet av et samspill mellom mange ulike gener.
Men finnes det en evolusjonær forklaring på hvorfor noen av forfedrene våre utviklet krøllete hårstrå?
Det spørsmålet har en gruppe forskere ved delstatsuniversitetet i Pennsylvania prøvd å finne svaret på ved hjelp av parykker, utstillingsdukker og ulike sensorer. Studien avslører at de krøllete mankene kan ha vært en fordel.
Mennesket er det eneste pattedyret med kroppshår som er nærmest usynlig, mens håret på toppen er tykt. En av teoriene forskere tidligere har lagt fram, er at hodehåret skulle beskytte mot UV-stråler fra solen.
I studien ville forskerne finne ut om selve hårtypen også har noe å si i kampen mot varmen.
Derfor satte de tre ulike parykker, lagd av menneskehår, på en rekke utstillingsdukker utstyrt med varmesensorer som vanligvis brukes til å måle effekten av klær i ulike temperaturer.
Parykker avslørte enorm forskjell
En av parykkene i forsøket var lagd av menneskehår uten krøller, en annen av mellomstore krøller og den siste av helt tette krøller, som ifølge forskerne best kan sammenlignes med krøller hos mennesker med afrikanske aner.
Ved å utsette dukkene for simulert solskinn og tretti varmegrader i en spesiell vindtunnel oppdaget forskerne at hårtypen var avgjørende for hvor varmt hodet ble.
Håret faller ut etter fem år
1 Stamceller bygger håret fra bunnen
Hårveksten begynner med at en gruppe stamceller (gult) beveger seg fra siden til bunnen av hårsekken. Her sitter den såkalte hårpapillen, der blodårer (rødt og blått) leverer oksygen og næring til cellene. Stamcellene utvikler seg til hårceller og deler seg igjen og igjen slik at håret vokser opp og ut av huden.
2 Håret mister forsyningen av oksygen og næring
Etter tre tli fem år krymper hårsekken og hårpapillen slik at håret ikke lenger får oksygen og næring til å vokse. Veksten opphører helt, og hårstrået fortsetter å ha den samme lengden i to til tre uker. Om lag tre prosent av hårsekkene på hodet er på dette stadiet.
3 Hårsekk kaster ut håret og begynner forfra
Til slutt løsner håret og kan falle ut når som helst. Fem til ti prosent av hårsekkene befinner seg i denne fasen, og derfor mister hodet om lag hundre hår om dagen. Etter tre til fire måneder våkner hårsekkens stamceller igjen og får kontakt med blodet slik at et nytt hår kan vokse fram.
Dukkehodet uten krøller fikk halvparten så mye varme som et kontrollhode uten parykk. Hodet med den moderat krøllete parykken fikk omkring en fjerdedel så mye varme som kontrollhodet, og hodet med den tettkrøllete parykken fikk mindre enn en tiendedel.
Forskerne mener at krøllene reduserer varmen som huden utsettes for, ved å øke mellomrommet mellom hodebunnen og hårets overflate, noe hår uten krøller ikke gjør på samme måte.
Dessuten ser det ut til at de krøllete lokkene maksimerer den beskyttende effekten mot solen og samtidig minimerer en uønsket isolerende effekt.
Forskerne framhever at det er behov for flere studier for å forstå hvilken rolle hårtypene spiller i menneskets evolusjon, siden det naturligvis er lang vei fra en utstillingsdukke til et levende menneske.
Studien har fortsatt ikke gjennomgått fagfellevurdering, som er en del av kvalitetssikringen av vitenskapelige utgivelser, men er utgitt på førpubliseringstjenesten biorxiv mens den venter på å bli utgitt i et vitenskapelig tidsskrift.