Forskere avslører mulig årsak: Derfor synker kroppstemperaturen vår
Vår gjennomsnittlige kroppstemperatur er ikke lenger 37 grader. Nå har forskere kanskje funnet en forklaring – takket være 100 pasienter med blodforgiftning.
Teoriene om hvorfor kroppstemperaturen vår har sunket i løpet av de siste 150 årene, har vært mange. En av dem skylder på høyere innetemperaturer, men nå mener forskere ved universitetet i Michigan å ha funnet en helt ny forklaring.
På midten av 1800-tallet brukte den tyske legen Carl Reinhold August Wunderlich flere år på å registrere kroppstemperaturen til flere tusen mennesker.
Årsaken var at han ville finne menneskets sunne kjernetemperatur, som den gangen ble satt til å være 37 grader i gjennomsnitt.
Men for et par år siden oppdaget en forskergruppe ved Stanford-universitetet i USA at temperaturen i menneskets indre har sunket nesten konsekvent hvert tiår i løpet av de siste 150 årene, og at den nå ligger på 36,4 grader i gjennomsnitt.
Vi beveger oss gradvis mot en kjøligere virkelighet, uten at forskerne kan forklare nøyaktig hvorfor. Men nå har leger ved universitetet i Michigan funnet en ny mulig årsak – i et helt spesielt organ.
Livsfarlig infeksjon viste vei
For å finne årsaken til den synkende temperaturen så forskerne på mer enn 100 pasienter som var innlagt med blodforgiftning, som er en alvorlig tilstand der bakterier trenger inn i blodet og potensielt sprer seg til organene.
Den livstruende infeksjonen kan føre til høy feber. Og tidligere studier har vist at kroppstemperaturen til pasienter som er innlagt med blodforgiftning, varierer ganske mye. Forskerne lurte på om tarmbakteriene til pasientene, det såkalte mikrobiomet, kunne spille en rolle.
Bakterier dikterer feberen
Endetarmsprøver fra 116 innlagte pasienter med blodforgiftning ble derfor gjennomgått, og forskerne oppdaget at det mangslungne samfunnet av bakterier, mikroorganismer og sopp befolket pasientenes tarmer, var veldig ulikt. Dessuten så det ut til å være en kobling mellom sammensetningen av bakterier og hvordan pasientenes feber utviklet seg.
Særlig bakterier i gruppen firmicuter så ut til å skape høyere feber hos pasientene. Disse bakteriene er kjent for å produsere viktige stoffer som vandrer inn i blodet og påvirker immunforsvaret vårt.
Hypothalamus er kroppens termostat
Kroppens kjernetemperatur blir regulert i hypothalamus i mellomhjernen.
Gjennom sensorer i alt fra hud til ryggmarg får hypothalamus melding om temperaturendringer.
En melding kan for eksempel lyde på en temperaturstigning på 1 grad, og i det tilfellet sender hypothalamus signal til kroppens minste blodårer, arteriolene, om å utvide seg. Det gjør huden litt rødere og øker svetteproduksjonen. Når svetten kommer opp til hudens overflate, fordamper den og forårsaker et varmetap.
Hvis hypothalamus får melding om virus og bakterier, er det også her signalene til feber stammer fra. Feber oppstår ved at blodårene trekker seg sammen, akkurat som det i noen tilfeller skjer sammentrekninger i musklene.
Det er derfor det noen ganger kan føles som vi fryser når vi har feber.
Antibiotika hadde effekt
Forskerne testet senere resultatene sine på mus og oppdaget hvordan genmodifiserte mus uten noe mikrobiom hadde mindre ekstreme svingninger i kroppstemperaturen ved blodforgiftning. Svingningene hos de vanlige musene så dessuten ut til å være koblet til de samme tarmbakteriene som hos mennesker.
Selv friske genmodifiserte mus uten mikrobiom hadde lavere kroppstemperatur enn de vanlige musene, og behandlingen med bakteriedrepende antibiotika fikk kroppstemperaturen til å synke enda mer.
Flere faktorer styrer tarmbakteriene
Resultatene avslører ifølge forskerne at tarmbakteriene kan spille en hovedrolle når det gjelder kroppstemperaturen vår, og at endringer i sammensetningen kan være en forklaring på at kroppstemperaturen vår har gått ned de siste 150 årene.
«Genetikken vår har ikke endret seg noe særlig på 150 år, men endringer i matvarer, hygiene og antibiotika har stor innflytelse på tarmbakteriene», sier Kale Bongers, som er en av forskerne som står bak studien i en pressemelding.
Han understreker imidlertid at det vil kreve flere studier å bekrefte koblingen.