Forskere avdekker mysterium bak en av historiens dødeligste sykdommer

Kopper tok livet av flere hundre millioner mennesker, og nå har forskere kanskje oppdaget noe nytt om sykdommens opprinnelse.

Kopper
© CDC/James Hicks/Wikimedia Commons

På 1700-tallet døde opp mot 1000 mennesker av sykdommen hver eneste dag. Den endte med å koste minst 300 millioner mennesker livet – omtrent like mange som det bor i USA i dag.

Sykdommen kopper ble offisielt erklært utryddet av WHO i år 1980, men står fortsatt igjen som en av de dødeligste infeksjonssykdommene i menneskets historie. Likevel er selve begynnelsen fortsatt litt av et mysterium.

Nå har en gruppe italienske forskere klart å rekonstruere virusets utvikling og dermed også nærme seg selve opprinnelsen.

Mumifisert gutt hjalp forskerne

Kopper skyldes det såkalte variolaviruset, som trenger inn i luftveiene ved hjelp av mikroskopiske dråper og skaper smertefulle, væskende blemmer som dekker store deler av kroppen.

Takket være et tilfeldig funn av virus-DNA i en mumifisert gutt i en kirke i Litauen klarte forskere i 2016 å datere den første forekomsten av viruset til 1600-tallet. I 2020 ble første forekomst skjøvet ytterligere tusen år tilbake i tid etter at flere stammer av variolavirus ble oppdaget i tenner og skjeletter fra vikingtiden.

Kan ha herjet lenge før vikingenes inntog

Mystiske arrdannelser på egyptiske mumier har imidlertid fått flere historikere til å lufte teorier om at de smertefulle blemmene kan ha herjet kloden lenge før vikingene.

Nå har forskere ved Eugenio Medea-instituttet og universitetet i Milano for første gang funnet beviser for at det faktisk kan være tilfellet. Ved å sammenligne arvemassen for 54 ulike stammer av variolaviruset har de klart å rekonstruere sykdommens utvikling over tid.

Felles stamfar

De italienske forskerne oppdaget at alle de ulike stammene av kopper stammer fra én felles stamfar, og at det første angrepet på mennesker antagelig fant sted hele 3800 år tilbake i tid. Det er to tusen år tidligere enn vi trodde, i en tid da faraoene styrte antikkens Egypt – akkurat slik flere historikere forutsa.

Nå håper forskerne at oppdagelsen kan gi nytt innblikk i en av menneskehetens dødeligste sykdommer og samtidig avgjøre en langvarig strid om når sykdommen begynte herjingen sin på kloden.