Forestill deg en verden der foreldre kan bruke DNA-teknologi til å avle fram babyer med den lavest mulig risiko for alt fra autisme, bipolar lidelse, diabetes, kreft og hjertesykdommer.
Det høres kanskje utenkelig ut.
Men det er faktisk mulig allerede i dag – og stadig flere private bedrifter tilbyr nå kunstig befruktning med en tilhørende omfattende genanalyse som lar foreldre velge ut barna sine på bakgrunn av en detaljert kunnskap om arvemassen.
Blant dem som har brukt muligheten, er det amerikanske paret Simone og Malcolm Collins, som er selverklærte pronatalister.
De er med andre ord en del av en bevegelse som inkluderer Tesla-grunnlegger Elon Musk, far til ti, som stimulerer til høyere fødselstall og større familier for å imøtegå de drastisk fallende globale fødselsratene.
Bevegelsen er kontroversiell og vekker hos mange minner om strømninger som for eksempel vant fram i Nazi-Tyskland.
Det nazistiske regimet forsøkte å fremme fødsler av ariske barn og begrense fødsler av blant annet jøder og handikappede.
Kritikere peker på at pronatalister representerer en ny versjon den rasistiske ideologien som bygger på en forestilling om at noen mennesker og genetiske egenskaper er mer verdt enn andre.
Den koblingen avviser Collins-paret. De går verken inn for raserenhet eller feilfrie mennesker, sier de:
«Vi tror ikke at menneskeheten kan perfeksjoneres, vi ønsker bare å gi barna våre best mulig sjanser for suksess i livet», har Simone Collins uttalt til The Telegraph.
Parets mål er å få mellom 7 og 13 barn. Foreløpig har de 3, som alle har kommet til verden ved hjelp av kunstig befruktning.
Hør Simone Collins fortelle om parets ideologi og hvordan barna velges ut:
Men befruktningsprosessen paret har vært gjennom, skiller seg en god del fra den vanlige behandlingen.
For etter at egg fra Simone Collins hadde blitt befruktet av sæd fra Malcolm Collins dyrket i et laboratorium, ble embryoene grundig analysert av laboranter i en såkalt polygen embryotesting.
I den prosessen identifiserer laborantene genetiske variasjoner og risikofaktorer i hvert enkelt embryo – og paret kan på den bakgrunnen velge hvilket befruktede egg de vil sette inn i kvinnens livmor.
Mens kritikere er alarmert over utviklingen og påpeker at man fortsatt ikke kjenner til konsekvensene ved å velge ut barn basert på tester av embryoer, er Simone og Malclom mer rolige.
De har faktisk tatt et skritt videre i utvalget av barna sine. For selv om den private bedriften som utførte parets embryotester, ikke tilbyr data som for eksempel forutsier barnas intelligens, lastet Collins-paret ned de rå dataene fra testene sine og eksporterte dem til en hjemmeside som analyserer DNA fra voksne.
På den måten fikk de – i tillegg til embryoenes helseprofiler – adgang til spådommer om en rekke kvaliteter som for eksempel antatt evne til stresshåndtering.
«Det viktigste for oss var mental helse og prestasjonsevne», sier Simone Collins til Bloomberg.
«Vi har mye større tillit til for eksempel tidlig kreftoppsporing og -behandling enn vi har for mulighetene for å kunne håndtere ting som hjernetåke og depresjon.»