Et syn som blir mer og mer uklart – og stor sannsynlighet for å bli helt blind. Det var situasjonen en japansk kvinne før hun fikk et 0,05 millimeter tykt lag av reprogrammerte stamceller satt inn over den ene pupillen.
Kvinnen, som er i begynnelsen av 40-årene, led av en sjelden øyensykdom som gjorde at stamcellene i hornhinnen langsomt forsvant. Dermed kunne ikke kroppen reparere små skader som stadig oppstår i øyet.
Men en huddonor fikk legene tilgang til IPS-celler (induserte pluripotente stamceller), som kan gi opphav til mange celletyper i sin ferdig utviklede form. Det reddet synet til kvinnen.
Den japanske kvinnen er dermed det første mennesket i verden som har fått en hornhinne fra stamceller. Det er i hvert fall første gang operasjonen har vært vellykket.
Slik fungerer et friskt øye
Pupillens skjold
Hornhinnen – den ytterste, gjennomsiktige delen av øyet – bryter lyset slik at det rettes inn mot linsen.
Hvis hornhinnen skadet, blir synet uklart. Hvert år foretas det 100 000 hornhinnetransplantasjoner.
Men den japanske kvinnen er den første i verden som har fått en hornhinne fra stamceller.
Lyskontrollen
Regnbuehinnen er sirkelen som gir oss øyenfarge.
Den er en pigmentert membran, også kalt iris, som kontrollerer mengden av lys som slipper inn i det sorte hullet (pupillen).
Brun er den vanligste fargen, mens blå er særlig vanlig i Norden.
Fett på linsen
Linsen er elastisk, og muskler klemmer den sammen for å fokusere lysstrålene i et punkt på netthinnen.
Når naturlige proteiner i linsen brytes ned og danner klumper, blir linsen uklar. Som når der er fett på en kameralinse. Det skjer ofte for eldre mennesker.
Grå stær, som sykdommen kalles, kan endre fargesynet og gjøre synet uklart – særlig i svakt lys.
Sitter det på netthinnen?
Netthinnen eller retina inneholder de lysfølsomme nervecellene - de tapper og staver.
De to typene av nerveceller, som ligner på tapper og staver, gjør at vi kan se svart og hvitt, og nyanser av farger.
Netthinnen er et finmasket lag av nerveceller som dekker den innvendige delen av øyeeplet. Den registrerer lys og sender signaler videre til hjernen.
Inntrykkenes motorvei
Synsnerven er en tykk bunt av omkring en million nerveceller som sender informasjon om synsinntrykk til synssenteret bakerst i hjernen.
Det er synsnerven som fører alle visuelle opplevelser videre til synssenteret i hjernen.
Reprogrammerte stamceller
I begynnelsen av mars 2019 godkjente det japanske helsedepartementet stamcelleforsøk på pasienter med hornhinnesykdommer.
Det er en forskergruppe fra Universitetet i Osaka som har fått tillatelse til å bruke IPS-celler til å danne nye hornhinner til i alt fire personer. Den 40 år gamle kvinnen var den første i rekken.
For å omprogrammere hudceller fra en donor til stamceller, må cellenes utvikling snus. Hudcellene må sendes tilbake til fosterstadiet.
Hudcellene utsettes for en spesiell næring og vekstfaktorer i en petriskål, som gjør at de omdannes til de såkalte IPS-cellene.
Andre stoffer i skålen omprogrammerer stamcellene, slik at de danner et sammenhengende lag av hornhinneceller, og deretter settes hornhinnen inn i øyet, slik at den erstatter den som var ødelagt.
I Japan forskes det mye på IPS-celler, som også har kurert pasienter med ryggmargsskader og parkinson.