Det er vitenskapelig bevist at det finnes ulike naturlige søvnmønster hos ulike mennesker. Og de to grunnleggende mønstrene hører nettopp til det som vanligvis kalles A- og B-mennesker.

A-mennesker er opplagte tidlig, men blir også tidlig trøtte, mens B-mennesker bruker lang tid på å våkne, men kan til gjengjeld holde seg i gang til langt ut på kvelden.

A- og B-mennesker ble første gang påvist av den tyske psykiateren Emil Kraepelin på begynnelsen av 1900-tallet.

Han fikk ideen til de to typene gjennom samtaler med pasientene sine. De falt vanligvis i en av to kategorier, og derfor fant opp han betegnelsene A- og B-menneske.

Søvnvaner er avhengig av gener

I dag kaller forskerne tendensen til et foretrukket søvnmønster for et menneskes kronotype, og den er tilsynelatende genetisk styrt.

Det viser en studie fra 2017 utført av sju amerikanske forskere.

Det finnes 6 typer mennesker

Den russiske søvnforskeren Arkadij A. Putilov har funnet A- og B-mennesker – og fire andre såkalte kronotyper.

Forskerne undersøkte blant annet tvillinger som vokste opp hver for seg, og fant ut at de hadde samme kronotype uavhengig av miljø.

Hvis kronotypen faktisk ligger i genene, gir det utviklingsmessig mening for menneskearten.

Fortidens jeger- og sankersamfunn i områder med for eksempel rovdyr eller rivaliserende stammer kunne dermed nesten alltid ha noen til å holde vakt.

Men selv om det er minst to – og kanskje til og med seks, som en russisk forsker mente å ha funnet i 2017 – kronotyper hos mennesker, ser det ut til at det samlede søvnbehovet er noenlunde likt hos alle.

Behovet ligger mellom åtte og elleve timer hos skolebarn og tenåringer og mellom sju og ni timer hos voksne.