I en verden av kognitive særegenheter og popkulturelle referanser finner fenomenet «jamais vu» et usannsynlig, men minneverdig uttrykk i Bart Simpsons evige kamp for å skrive den samme setningen gjentatte ganger på tavlen på Springfield barneskole i den legendariske TV-serien «The Simpsons».
Vi har alle prøvd å si et ord om og om igjen til det på merkelig vis mister sin mening.
Og det er akkurat det jamais vu er.
Det er følelsen av at noe du kjenner veldig godt, plutselig er helt fremmed for deg. Déjà vu er det motsatte: En følelse av gjenkjennelse i møte med noe som egentlig er nytt eller fremmed.
I 15 år har forskere ved universitetet i Saint Andrews i Skottland og universitetet i Grenoble i Frankrike undersøkt hva som ligger bak jamais vu, som ifølge dem ikke forekommer like ofte som déjà vu.
Forskernes undring over jamais vu begynte opprinnelig i 2003, da en av hovedforfatterne la merke til at ordene han ble bedt om å skrive gjentatte ganger som straff på videregående, framkalte en merkelig følelse av at han faktisk ikke sto i rommet og skrev ordene på tavlen.
Vanlige ord ble nonsens
I hverdagen kan jamais-vu tilsynelatende framkalles av repetisjon eller stirring.
Forskerne ba derfor flere studenter om å skrive det samme ordet – for eksempel «gress» – om og om igjen så raskt som mulig. De fortalte studentene at de kunne stoppe hvis de fikk vondt i hånden, hvis de kjedet seg – eller hvis de fikk en merkelig følelse.
70 prosent stoppet opp minst én gang i løpet av 12 forsøk fordi de fikk en merkelig følelse som samsvarte med definisjonen av jamais vu. Dette skjedde vanligvis etter ett minutt og etter å ha skrevet ordet 33 ganger.
Studentene sa blant annet at ordene mistet mening jo mer de så på dem, og at det så ut som om ordene ikke var virkelige ord lenger.
Hjernen avsporer deg fra unødvendig repetisjon
Så hvis du ber noen om å gjenta noe om og om igjen, opplever de ofte at det blir meningsløst og forvirrende.
Ifølge forskerne kan dette skyldes at hjernen hjelper oss med å unngå unødvendig repetisjon ved å få noe vi tenker for mye på, til å virke uvirkelig.
Error in rendering text item widget:
«Jamais vu er et signal om at noe har blitt for automatisk, for flytende, for repetitivt. Det hjelper oss med å hoppe ut av den pågående prosessen, og følelsen av uvirkelighet er faktisk en virkelighetssjekk som hjernen gir oss», skriver de to hovedforfatterne av [studien](https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09658211.2020.1727519?journalCode=pmem20 {"target":"_blank”}), førsteamanuensis i psykologi Akira O’Connor ved universitetet i Saint Andrews og professor i kognitiv nevropsykologi Christopher Moulin ved universitetet i Grenoble, i en [pressemelding](https://theconversation.com/jamais-vu-the-science-behind-eerie-opposite-of-deja-vu-213596 {"target":"_blank"}).
Selv om jamais vu kan føles ubehagelig og, i de mildeste tilfellene, rett og slett rart, kan fenomenet sørge for at vi retter oppmerksomheten vår dit den trengs, i stedet for å fortape oss i repetitive oppgaver for lenge.