Er hypnose bedre enn medisiner?

Hudlegenes iherdige forsøk på å fjerne tre store vorter fra den høyre hånden til en 55 år gammel mannlig pasient, slår igjen feil.

Og etter tre år med en lang rekke frysebehandlinger og behandling med etsende syre oppsøker pasienten til slutt en hypnotisør.

Hypnotisøren fører mannen inn i en lett, søvnlignende transe og ber ham om å forestille seg at den friske huden langsomt vokser inn over de gjenstridige vortene, slik at de i løpet av en uke er borte.

Sju dager senere er den ene vorten forsvunnet, noe som først er skuffende for hypnotisøren, helt til pasienten forteller at han var redd for å ta for munnen for full og derfor bare ønsket at de forsvant én av gangen.

Hypnotisørens navn er Chema Nieto. I 2009 publiserer han suksesshistorien i en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift og bygger dermed videre på en flere hundre år gammel fortelling om at hypnose er et alternativ til vanlig medisinsk behandling av en rekke sykdommer.

Men selv om noen forsøk tyder på at den transelignende tilstanden i visse tilfeller kan påvirke hjernen og for eksempel lindre smerter hos fødende kvinner, dempe angstsymptomer og hjelpe folk med å stumpe røyken, er slett ikke alle overbeviste om den helbredende effekten.

Ofte er det snakk om enkeltstående solskinnshistorier som blir presentert uten kritisk analyse, eller så er behandlingen testet på så få forsøkspersoner at det er vanskelig å trekke noen som helst konklusjoner.

I andre tilfeller tar ikke forskerne høyde for de pasientene som av ulike årsaker faller fra underveis i studiene, slik at de positive resultatene til slutt påvirker statistikken mye mer enn de negative.

Hypnose forfører hjernen

Behandlinger med hypnose er ingen ny oppfinnelse.

Den tyske legen Franz Mesmer var av en pioner da han i 1784 introduserte en hypnoselignende tilstand som fikk pasientene til å forsvinne inn i en transe preget av kramper, noe som så ut til å helbrede dem for ulike lidelser.

Femti år senere etablerte den engelske legen John Elliotson en klinikk i London der han brukte hypnose til bedøvelse og behandling av både psykiske og medisinske lidelser.

Og i 1845 overtok hypnotisører ansvaret for all bedøvelse på et sykehus i den indiske byen Calcutta. Denne gruppen av hypnoseeksperter hjalp kirurgene med å utføre 300 større og flere tusen mindre operasjoner.

Senere har leger på mange sykehus verden over eksperimentert med teknikken, mens hypnotisører på tusenvis av klinikker tilbyr en form for alternativ behandling som mangler godkjenning fra helsemyndighetene i de aller fleste land.

Selve ordet hypnose stammer fra den greske gud for søvn, Hypnos, og ble første gang brukt av den skotske nevrologen James Braid i 1843.

Han tok et oppgjør med de herskende forestillingene om at tilstanden blir framkalt ved hjelp av uforklarlige magnetiske krefter, og demonstrerte at det derimot er resultatet av en såkalt fokusert oppmerksomhet, som påvirker nervesystemet. Den forklaringen holder fortsatt.

Det vet vi takket være nevrologen Amir Raz fra McGill University i Canada, som selv har en fortid som show-hypnotisør og er en av de forskerne som senere har bidratt mest til å forstå mekanismene bak tilstanden.

I forskningen sin fokuserer han på de konfliktene som oppstår i hjernen når hypnotisøren, ved hjelp av ulike teknikker, får folk til å oppfatte seg selv og omgivelsene sine på helt nye måter.

Selv hos mennesker som ikke er hypnotisert, oppstår slike konflikter hele tiden – for eksempel når vi ser en fristende kake og får lyst til å spise den, selv om vi er på slankekur. Da tvinges hjernen til å velge mellom to motsattrettede ønsker, og det skaper en konflikt.

Amir Raz og andre forskere mener at det skjer noe tilsvarende når hypnotisøren for eksempel trekker opp en frivillig på scenen og får ham til å tro at han er Elvis Presley, som skal synge «Love Me Tender» foran publikum.

Den hypnotiserte vet at han ikke er Elvis, og at han ikke kan synge en eneste ren tone. Men selvoppfattelsen utfordres av hypnotisørens insisterende påstander.

I en vanlig situasjon vil hjernen raskt rette seg inn etter virkeligheten og nekte å for eksempel bryte ut i sang foran flere hundre tilskuere. Men under påvirkning av hypnotisørens stadige gjentakelser og veldig klare instrukser kan forestillingen om å være Elvis virke så fristende at hjernen lar seg forføre.

Stemmen avverger konflikt

I en stor studie fra 2005 brukte Amir Raz et klassisk psykologisk eksperiment som kalles Stroops test til å undersøke om hypnose kan påvirke hjernens evne til å løse konflikter.

I studien skulle forsøkspersonene nevne fargen på noen bokstaver som dannet navnet på en annen farge.

Ordet RØDT kunne for eksempel være skrevet med grønne bokstaver, noe som utløste en konflikt det hjernesenteret som registrerte en farge og det hjernesenteret som stavet seg gjennom bokstavene.

Dermed ble hjernen tvunget til å velge om den stolte mest på fargeoppfatningen eller lesingen, og den konflikten reduserte lesehastigheten betydelig.

Forskerne brakte senere forsøkspersonene i en lett hypnotisk transe og forklarte dem at de bokstavene de snart ville se, dannet uforståelige ord på et språk de ikke kunne.

De skulle derfor ikke tillegge bokstavene noen betydning, men kun konsentrere seg om fargen.

Dette forsøket viste helt tydelig at når deltakerne var under hypnose og midlertidig ute av stand til å lese, var det ikke lenger uoverensstemmelse mellom de to hjernesentrene.

Senere har hjerneskanninger og forsøk utført av andre forskere bekreftet at hypnose også påvirker andre områder i hjernen, og det er derfor nærliggende å anta at hypnose kan lindre lidelser som for eksempel angst og smerter, som nettopp stammer fra hjernen..

Magesmerter kan snakkes vekk

På tross av mange forsøk med hypnose er det ikke mye vitenskapelig dekning for å si at hypnotisøren kan hjelpe pasientene bedre enn legen.

Irritabel tykktarm er én av de sykdommene der forskere har undersøkt om hypnose har en gunstig effekt.

For selv om denne lidelsen først og fremst viser seg som problemer i mageregionen, behandles pasientene ofte med antidepressive medisiner, fordi hjernen antas å være involvert i årsaken til sykdommen og pasientenes evne til å håndtere symptomene.

Det fikk legen Alexander Ford til å finstudere fem studier der effekten av hypnose på magesmertene ble testet.

Denne såkalte metaanalysen fra 2018 konkluderte med at hypnose reduserte pasientenes symptomer med 26 prosent, mens antidepressive medisiner reduserte symptomene med 34 prosent.

Sammenlagt omfattet de fem studiene bare 183 forsøkspersoner, noe som er et tynt statistisk grunnlag å basere konklusjonene sine på.

Likevel endte Ford med å konkludere med at hypnose kan være et alternativ til vanlig medisiner.

Nysgjerrige er mer mottakelige

En tilsvarende liten og usikker positiv effekt av hypnose offentliggjorde forskeren Hannah Ainsworth fra The University of York i England i en annen metaanalyse fra 2009.

Hun gjennomgikk også fem tidligere studier, som alle viste en positiv effekt av hypnose. Men også her var det lave antallet forsøkspersoner på bare 214 et problem for troverdigheten.

Få forsøkspersoner var til gjengjeld ikke et problem i en stor dansk studie fra 2013, som tok for seg hele 1222 førstegangsfødende kvinner ved Skejby Sygehus i Aarhus.

Her testet jordmor Anette Werner om såkalt selvhypnose kunne lindre smertene under en fødsel.

Kvinnene som skulle føde, ble blant annet bedt om å høre på opptak der en hypnotisør med beroligende stemme forsøkte å styrke kvinnenes selvtillit og motstandskraft før den forestående kraftprestasjonen.

Samtidig skulle stemmen endre kvinnenes tidsoppfattelse, slik at veene skulle oppleves som veldig kortvarige.

Konklusjonen var imidlertid at hypnosen ikke reduserte kvinnenes behov for å bedøve smertene med såkalt epiduralbedøvelse.

Til gjengjeld gjorde behandlingen hele opplevelsen mer behagelig og mindre angstpreget.

Et lignende resultat stammer fra en engelsk studie fra 2015, der forskere konkluderte med at hypnose bare reduserte behovet for epidural med åtte prosent, noe som ikke er noen statistisk signifikant forskjell.

Både den engelske og den danske studien inngikk i en stor metaanalyse fra 2016, som omfattet 2954 kvinner. Her ble konklusjonen at den eneste gunstige effekten av hypnose under fødsler var at kvinnenes behov for andre smertestillende midler, altså ikke epidural, ble halvert.

Men forskerne konkluderte også med at studiene generelt omfattet for få forsøkspersoner og var for dårlig gjennomført for at resultatene kunne brukes til å trekke noen sikker konklusjon.

Et utbredt problem ved flere av studiene var at det ikke ble gjort godt nok rede for om resultatene stammet fra alle de kvinnene som var med i forsøket fra starten, eller om noen av dem hadde falt fra underveis.

Og nettopp dette er en svakhet mange typer av medisinske forsøk, og spesielt i forsøk med hypnose. Det er nemlig slett ikke alle forsøkspersoner som er mottakelige overfor hypnotisørens ord.

en studie fra 2000 konkluderte psykologiprofessor Vilfredo De Pascalis med at 28 prosent av de 356 forsøks­personene i studien hans var mer eller mindre umulige å hypnotisere, mens 10 prosent var veldig mottakelige.

Andre forskere har kommet fram til lignende resultater, men årsaken er fortsatt ukjent. Noen mener at arvelige faktorer spiller inn, mens andre ser en sammenheng mellom mottakelighet og personlighetstrekk som for eksempel nysgjerrighet og følsomhet.

Under alle omstendigheter betyr det at forskere som vil undersøke effekten av behandling med hypnose, på forhånd kan regne med at omkring en fjerdedel av forsøks­personene ikke vil reagere positivt på denne bestemte behandlingen.

Hvis forskerne ikke tar høyde for det frafallet, er det fare for at de ender med å sammenligne to ulike behandlinger på hver sin pasientgruppe.

I noen tilfeller forsøker forskerne å teste forsøkspersonenes mottakelighet på forhånd – på samme måte som showhypnotisører gjør før en opptreden.

Men for en forsker er det betenkelig å velge ut de mest mottakelige til sine forsøk, fordi kontrollgruppen og hypnosegruppen kan bli forskjellige, noe som kan påvirke reaksjonen på behandlingen.

Inntil videre er det altså ingen som har klart å overbevise vitenskapen om at hypnose er et alternativ til tradisjonell medisinsk behandling.

Forskerne stiller seg imidlertid ikke helt avvisende, for hypnose påvirker uten tvil hjernen – særlig hvis du er blant de ti prosentene som av fortsatt ukjente årsaker er spesielt mottakelige.