Ensomhet får hjernen vår til å krympe

Forskere kan se at det skjer et tap av hjernevev og kognitive evner hos mennesker som lever i sosial isolasjon.

Hos deltagere som var sosialt isolert ved starten av studien og gradvis ble mer ensomme i løpet av den seks år lange oppfølgingsperioden, ble det observert større krymping i hippocampus enn hos andre.

© Shutterstock

Det er en naturlig del av aldringsprosessen at hjernen krymper, særlig de områdene i hjernen som styrer hukommelse og læring. Det gjelder for eksempel hippocampus.

Det finnes imidlertid visse ting som kan framskynde prosessen. Tyske forskere har nå påvist dette i en stor studie der de fulgte 1335 friske eldre menn og kvinner i seks år.

Ved begynnelsen av studien og etter seks år gjennomgikk 912 av deltagerne nevroavbildning, som er en MR-undersøkelse av hjernen der man kan se endringer i hjernestrukturen.

Ved hjelp av disse målingene kunne forskerne måle at noen av deltagerne hadde økt krymping av hiccocampus og redusert kortikal tykkelse. Kortikal refererer til cortex – eller hjernebarken – som er den delen av hjernen som styrer bevegelser, tanker, følelser og så videre.

Størst tap hos de mest ensomme

Tilsynelatende var tapet av hjernevev og den kognitive svekkelsen størst hos dem som var sosialt isolerte. Det å være ensom er med andre ord forbundet med raskere hjernekrymping.

Forskningen, som er publisert i eLife (https://elifesciences.org/articles/83660), støtter tidligere studier som viser at sosial isolasjon uten kontakt med andre kan framskynde kognitiv svikt hos eldre. Mange av disse studiene er imidlertid relativt små og har ikke studert endringene over lengre tid.

Derfor ønsket de tyske forskerne bak den aktuelle studien å måle hvordan sosial isolasjon påvirker størrelsen på hippocampus over lengre tid, ikke minst siden omfattende kognitivt tap kan føre til Alzheimers sykdom og andre former for demens.

«Det har vært forsket på legemidler mot demens, men hittil har det ikke ført til noe av klinisk betydning. I beste fall har det bare ført til mindre forbedringer av symptomene», forklarer Laurenz Lammer, som er tilknyttet universitetssykehuset i Leipzig og Max Planck-instituttet for kognisjons- og nevrovitenskap i Tyskland. Lammer har ledet den nye studien.

Forebygging er viktig

Han sier videre at det er avgjørende å se på forebyggende strategier som kan stoppe eller forsinke demenssykdommer. På samme måte kan det være et av de viktigste målene å bestemme faktorer som kan øke risikoen for å utvikle disse sykdommene.

Deltagerne i studien var allerede en del av den store LIFE-Adult-Study, som omfatter over 10 000 tyske voksne i alderen 40–79 år. Det ble samlet inn data om deltagerne i perioden 2011–2014 og seks år senere i perioden 2017–2020.

Laurenz Lammer og kollegene hans kunne deretter analysere disse dataene og bruke MR-skanningene til å se hvor raskt eller sakte krympingen skjedde i kritiske områder av hjernen.

Dårligere til å planlegge og ta beslutninger

Forskerne fant ut fra de analyserte dataene at deltagere som ikke bodde alene, var gift, hadde arbeid og ikke var av utenlandsk opprinnelse, generelt følte seg mindre ensomme. Hos deltagere som var sosialt isolerte ved studiens start og gradvis ble mer ensomme i løpet av den seks år lange oppfølgingsperioden, ble det observert større krymping i hippocampus sammenlignet med deltagere som ikke følte seg sosialt isolert.

De sosialt isolerte gjorde det også dårligere på kognitive tester, særlig tester av eksekutive funksjoner, det vil si evnen til å planlegge og ta beslutninger.

«Forskjellen mellom å ha én nær og støttende venn og å ha tre eller fire kan sammenlignes med ett års aldersrelatert krymping av hippocampus», skriver Laurenz Lammer i en pressemelding.

Studien kaster lys over sammenhengen mellom sosial isolasjon og hjerneforandringer hos eldre mennesker. Forskerne sier imidlertid at resultatene kan ha blitt påvirket av at noen av deltagerne forlot studien i løpet av den seks år lange oppfølgingsperioden. I tillegg var alle deltagerne i studien fra Tyskland. Det kan tenkes at lignende studier på mennesker fra andre kulturer ville gitt andre resultater.